GR STREAMING
Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
forspill
What Remains of Edith Finch

What Remains of Edith Finch

Skaperne av The Unfinished Swan er enda mer kreative i sitt neste spill. Vi har fått en smakebit på det spennende mysteriet knyttet til Finch-familien...

  • Tekst: Anders Mai

Hvis jeg skulle bruke ett ord for å beskrive The Unfinished Swan, ville det vært "oppdagelse". I en kritthvit verden var det opp til deg å male omgivelsene, bokstavelig talt, slik at spillets hemmeligheter som til syne. Det neste spillet til utvikler Giant Sparrow, kalt What Remains of Edith Finch, er veldig annerledes, men denne følelsen av oppdagelse ligger fortsatt forankret i opplevelsen. Etter en 20 minutter lang demo sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar, akkurat slik jeg hadde håpet på.

Jeg rusler gjennom skogen, på vei mot barndomshjemmet mitt. Det er et merkelig hus, som minner meg om det indre bildet jeg formet meg den første gangen jeg leste om Harry Potters besøk hjemme hos Ronny. Det har et påbygg på toppen som åpenbart ikke var en del av de opprinnelige plantegningene til arkitekten. Huset ser i det hele tatt ut som noe som kan falle sammen hvert øyeblikk, men jeg fortsetter likevel. Underveis prater Edith Finch med seg selv: -I feel like a child getting home from school again. Hvis du vil ha historien på et sølvfat er imidlertid ikke dette spillet for deg. På samme måte som i spill som Gone Home fortelles heller historien gjennom miljøene, og Giant Sparrow ønsker åpenbart å skildre plottet så lydløst som mulig.

Å vandre gjennom huset er som å vandre gjennom en stamtavle. Generasjoner av Finch-familier har satt sitt preg på huset, og litteraturen i hyllene forteller om hvilke interesser de i sin tid hadde. Bildene, mange av dem i sort-hvitt, forteller om en familie hvis røtter strekker seg langt bakover i tid. Man kan se det i rotet, som avslører at huset er blitt etterlatt uten en sjel til å ta seg av det. Man får umiddelbart lyst til å grave seg ned i Finch-familiens tilsynelatende tragiske historie.

What Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith Finch
What Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith Finch

Jeg velger å bevege meg oppover trappen, og ser en dør på gløtt. Det viser seg å være døren til et barnerom, med fisker, haier og andre sjøskapninger malt på veggene. Edith sukker og hvisker: - Molly was the first one to die. Jeg stopper litt for å fordøye hva jeg nettopp hadde fått vite, før jeg plukker opp en dagbok. Kanskje den har noen ledetråder om hva som skjedde med vesle Molly. Jeg leser den første setningen: - Today mum sendt me to my room without dinner. Deretter dykker kamera plutselig ned i boka, og jeg åpner øynene nede i barnesengen, sett fra Mollys perspektiv. Jeg er sulten, så jeg går inn på badet og spiser all tannpastaen. Det er ikke nok til å stoppe sulten så jeg forsetter videre. Jeg hører et pip fra rommet jeg nettopp forlot, og tar en helomvending. I vinduskarmen oppdager jeg en fugl. Jeg lister meg innpå før jeg kaster meg mot den. Fuglen rekker akkurat å hoppe unna før jeg kan sette tennene i den, men jeg følger etter. Jeg er nå en katt, som smidig hopper fra gren til gren i treet utenfor, på jakt etter fuglen som til slutt må gi tapt for klørne mine. Jeg sluker den nesten hel, men sulten gnager fortsatt. Jeg beslutter å ta til luften, for å søke etter kaniner fra mellom tretoppene. Jeg er nå en ugle.

What Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith Finch

Med et par kaniner i magen dykker jeg ned i havet og blir en hai. Jeg jakter etter små fisker lengre ned i næringskjeden. Jeg fortsetter videre og hopper ombord i en båt, nå som et monster som langsomt dreper og spiser mannskapet én etter én. Til slutt krabber jeg tilbake til huset, gjennom kloakken og inn under Mollys seng. Jeg vender tilbake til Ediths kropp, lukker dagboken og åpner vinduet, før skjermen går i hvitt og demoen er over.

Jeg blir sittende og fundere på den surrealistiske opplevelsen jeg nettopp har vært gjennom. Faktisk blir den liggende i bakhodet mitt i flere timer etterpå. Finch-familien har som tradisjon å etterlate et rom nøyaktig slik som beboeren hadde det når vedkommende går bort. Huset er derfor fullt av lukkede rom, som alle forteller historier om familiemedlemmer som levde og døde der. Jeg mistenker at Mollys historie var et barnlig blikk på noen uhyggeligheter som skjedde med henne før livet hennes var over, forkledd som katter, ugler og andre dyr. Men jeg vet det ikke sikkert. Jeg må vente på det ferdige spillet for å finne ut om denne tolkningen er korrekt eller ute på viddene. Jeg ser virkelig fram til å finne ut av det, samtidig som jeg merker sulten etter å utforske huset og Finch-familien videre. Jeg er like sulten som Molly var. Alle historiene vil være forskjellige, men de har én ting til felles. De slutter med personens bortgang.

What Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith Finch

Som du skjønner ga historien mersmak. Samtidig satt ikke det spilltekniske godt nok til å gjøre What Remains of Edith Finch til en bombesikker vinner slik det ser ut nå. Som ugle over trærne følte jeg meg aldri fri til å fly hvor jeg ville. I stedet måtte jeg følge en ganske låst bane, og dette fjernet mye av frihetsfølelsen. På samme måte var jeg heller ikke fri som hai under havet. Det var vrient å jakte på fiskene, som gang på gang unnslapp meg. Jeg fikk derfor aldri følelsen av å være havets største jeger, ettersom mekanikkene gjorde det vanskelig å være en nådeløs drapsmaskin. Som monster ble jeg flere ganger nesten sittende fast i et hjørne, fordi det var så vrient å snu seg rundt. Ja, du skjønner tegninga. Det er rett og slett litt for slitsomt å kontrollere spillet slik det ser ut nå.

Samtidig er konseptet og strukturen utrolig spennende. Jeg startet opp Edith Finch-demoen med store forhåpninger, som alle ble innfridd. Selv om jeg håper at Giant Sparrow fikser kontrollene, kan ikke lanseringsdagen komme raskt nok, slik at jeg kan fortsette å grave i Finch-familiens dystre historie. Utviklerne har tatt noen sjanser her, som de ligger an til å få belønning for. Hvis de fikser de mekaniske problemene har de et spill som fortjener merkelapper som unikt, spennende og oppslukende!

What Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith FinchWhat Remains of Edith Finch