Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
forspill
Little Nightmares

En siste kikk på Little Nightmares

Little Big Planet Vita-utvikleren kom til Oslo for å vise frem Little Nightmares, og vi sendte vår mest overtenkende journalist for å løse puzzles. Det gikk sånn passe...


På torsdag troppet jeg opp på House of Nerds for å spille en demo av Little Nightmares, og slå av en prat med Dave Mervik, Senior Narrative Designer hos Tarsier Studios. Jeg var i godt selskap, da Level Up, Gamer, Pressfire og LolBua også stilte med folk. Det slo meg da, og dette er noe jeg ikke tenker så mye over til vanlig, at spilljournalistmiljøet i Norge er ekstremt homogent. Jeg tenkte det var rart at spillpressen ikke reflekterer mangfoldet som finnes ellers i spill-landskapet, at det var rart at Gamereactor, for eksempel, som har 23 «ansatte» kun kan skilte med tre jenter. Men dette er tanker for en annen gang.

Den rare følelsen vedvarte da jeg satt meg ned for å spille Little Nightmares, men det var helt og holdent spillet sin feil. Det er guffent som fy! Man spiller som den lille jenta Six (yay) som er fanget på en særs lite hyggelig plass kalt The Maw. Det virker som det kanskje er et skip, eller en vandrende by, befolket av korrupte sjeler som flakker hvileløst rundt på utkikk etter sitt neste måltid. Det blir spillerens jobb å navigere Six gjennom labyrinten The Maw og unngå at hun ender opp som en delikatesse på et eller annet overdådig festbord. Det er jo så klart ikke bare bare.

Little NightmaresLittle Nightmares

Jeg, for eksempel, greide å dø innen det første halve minuttet med spilling fordi jeg falt av en trapp. Jeg burde jo så klart ha fyrt opp lighteren slik at jeg så hvor jeg gikk, men jeg var verken klar over at jeg hadde en lighter eller hvordan jeg brukte den.

Dette er, i følge Dave Mervik, et bevisst valg. Man får ikke noen innføring i hvordan ting funker, man må finne ut av sånt på egenhånd. Dette er et spill som stoler på spilleren, som har trua på at spilleren ikke trenger en masse hint og hjelp for å løse problemene som oppstår. Det trer heller ikke en masse cut-scenes nedover hodet på spilleren sånn at det er bombesikkert at de får med seg historien i spillet.

Dave er en fan av «silent storytelling» - at det hele bare starter med en rekke spørsmål (hvem er du, hvorfor er du her og så videre), og mener at cut-scenes nok kanskje er det som har hatt mest å si for hvordan spillutviklere forteller en historie nå, kontra før. Men han synes ikke det nødvendigvis er en positiv utvikling. Det har gjort spill mer filmatiske, mens han fortrekker de mer aktive elementene. Det er derfor mye av historien i Little Nightmares blir fortalt gjennom visuelle clues, fremfor tekst og dialog.

Little Nightmares

Little Nightmares er inspirert av rare drømmer og minner fra barndommen og hvor merkelige og absurde de blir når man tenker tilbake på dem i voksen alder, sier Dave så. Spillet er løst basert på en tech-demo av et dukkehus Tarsier lagde for noen år tilbake, og den underfundige følelsen man fikk når man zoomet inn og ut av de forskjellige rommene. Dette kommer veldig tydelig frem i spillet. Six er liten, og omgivelsene er veldig drømmeaktig overdimensjonerte. Figurene som dukker opp er supermerkelige og ekle, og det føles virkelig ut som om de hører hjemme i noens mareritt.

Jeg bannet og svor hver gang en av disse eklingene fikk fatt i meg. Det skjedde flaut ofte fordi jeg hadde en tendens til å overtenke gåtene som skulle løses. Jeg kom opp med en masse innfløkte og kompliserte løsninger, og så viste det seg som oftest at det enkleste er det beste. Heldigvis ble det tydelig at jeg ikke var den eneste som slet i det jeg kastet et blikk rundt i resten av rommet. LevelUp hadde kommet lengst, og jeg spurte dem pent hvordan i h..... jeg kom meg forbi den j.... «bandasjemannen». De forklarte hva de hadde gjort og jeg fikk lyst til å rive av meg håret fordi det var så himla enkelt og åpenlyst.

Little NightmaresLittle Nightmares