Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
forspill
Far Cry 5

Far Cry 5 - Siste inntrykk

Gamereactor har tatt en siste sniktitt på det mega-etterlengtede Far Cry 5. Er vi fortsatt positivt innstilte?


Facebook
TwitterReddit

Vi er tilbake i Hope County igjen. Denne gangen har vi fått beskjed om at det finnes en bjørn kalt Cheeseburger der ute i villmarken. Hvorfor er dette viktig og ikke bare litt artig? Siden Cheeseburger er en frihetsforkjempende bjørn som samarbeider med oss i kampen mot den religiøse kulten ledet av (den tilsynelatende bjørnehatende) Seed-familien. Cheeseburger hater denne dommedagskulten som kalles Peggies av lokalbefolkningen, så den hårete skapningen er mer enn villig til å slåss ved din side når du ber om det.

"Osteburger" er uansett ikke bare en drapsmaskin, men også et symbol på hvordan Far Cry-serien har utviklet seg gjennom årene. Etter en ganske rolig start har serien i stedet prøvd å blidgjøre både de som ønsker spill med alvorlige temaer og de som ønsker absurde sekvenser og mekanikker. På den ene siden blir vi tatt gjennom enorme kart fylt med aktiviteter som bygger opp om historien, og på den andre får vi stadig flere systemer som reagerer på alt vi gjør med det som ofte ender opp som helt sinnsyke resultater. Her snakker vi om imponerende eksplosjoner og morsomme dyrepartnere i en verden hvor det henger lik i trær og de overlevende straffes på noen ganske groteske måter om de ikke lystrer. Det er et hysterisk samarbeidsanarki, et gripende enspillereventyr, og et par andre ting vi ikke har lov til å snakke om enda. Enkelt sagt snakker vi om et spill som prøver å være noe for alle. Betyr dette at alt bare blir middels, eller klarer de å gjøre alt bra?

Far Cry 5

Nå er det kanskje litt dumt å spørre om det enda, for det er fortsatt for tidlig å si med sikkerhet. Etter at vi dro til Paris for å spille de fire første timene av Far Cry 5 alene og noen timer med en annen spiller må det uansett være greit å si at ting ser veldig lovende ut.

En stor del av dette skyldes den fantastiske rammen i spillet. Flere av figurene får det til å virke som om vi nærmer oss verdens ende, noe vi egentlig synes er greit om apokalypsen er såpass gøy. I Far Cry 2 fikk vi utforske Afrika, i 3 var vi tilbake til vakre øyparadiser, og i 4 klatret vi rundt omkring i Nepal. Mellom disse har vi også gjort noen sidesprang til sci-fi og steinalderen, men vi kan uansett si at omgivelsene vi befinner oss i har blitt såpass finpusset at de nærmest føles sterile. Far Cry 5 snur alt derfor helt om, og bringer oss til mer realistiske og relevante omgivelser. Dette gjør også slik at hovedskurken føles mer truende. Nå har rosa dresser blitt byttet ut med tatoveringer, blod, arr, og død.

Alvoret blir klart fra første sekund. I åpningssekvensen er vi og de andre betjentene på vei til Seed-familiens eiendom for å sette en stopper for den såkalte Project at Eden's Gate-kulten en gang for alle. Stemingen er trykkende mens vi blir introdusert for de ulike medlemmene av den gærne familien. Joseph og søsknene hans har tydeligvis fått beskjed om at vi kommer, for de er omringet av en haug med tungt bevæpnede disipler når vi kommer flyvende inn i helikopteret. Det er tydelig at gruppen ikke liker oss. Irriterte blikk følger oss hele veien opp til kirken hvor vi skal "ta en prat" med lederne. Uten å si så mye mer enn det kan vi avsløre at gjengen ikke forblir rolig særlig lenge, og plutselig er vår egenskapte mann eller kvinne alene. Hadde det ikke vært for rebellen Dutch hadde vi også vært fulle av hull. I stedet blir vi tatt med hjem til Dutch, som passende nok nærmest er en bunker. Grunnen til dette er at flere av innbyggerne i området ønsker å ta opp kampen mot Seed og følgerne hans. Med vår hjelp er de klare for å virkelig trappe opp motstanden.

Far Cry 5Far Cry 5

Så langt virker jo alt bra. Ubisoft har gang på gang vist at de kan lage store "sandkasse"-spill av ypperste kvalitet, og Far Cry 5 vil tydeligvis fortsette den tradisjonen. Når det er sagt bør det nevnes at de også er kjent for å bruke mange av de samme mekanikkene og systemene i de ulike spillene sine. Assassin's Creed satte sitt preg på Watch Dogs, som igjen førte flere ideer over til Ghost Recon. Hvert spill føles helt klart unikt, men disse likhetene er ikke til å ta feil av. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at Far Cry 5 også stjeler noe av oppskriften fra de andre Ubisoft-studioene.

I Far Cry 5 merkes dette særlig når man spiller med en venn eller de såkalte "Guns for Hire"-figurene. Da oser spillet av Ghost Recon: Wildlands. Med muligheten til å kommandere partneren, og gå ut på ganske åpne oppdrag er det ikke tvil om hvor inspirasjonen kommer fra. Dessverre fikk vi ikke mulighet til å gå på jakt med Cheeseburger eller kaste ball med Boomer (utviklerne hintet også til at det vil være andre vennlige dyr). Det vi derimot fikk gjøre var å redde en kar kalt Dan Smith fra den sikre død. Dermed ble han en av støttespillerne våre, noe som lot oss teste ut hvordan systemet fungerer. Som sagt kan man kommandere disse figurene, og som i Ghost Recon er det veldig lett å utnytte det i såpass stor grad at ting blir veldig lett. Ikke at vi klager så veldig mye, for det er også mulig å ta med flere figurer og en venn samtidig. Ubisoft har helt klart et større fokus på samarbeidsdelen av spillet denne gangen, og det liker vi.

Far Cry 5

Selv med det nye fokuset på samarbeidet beholder Far Cry 5 seriens velkjente oppskrift ved å la oss gjøre ting som er tatt rett ut av actionfilmer. Hopp ut av biler bort til firhjulinger, gå berserk med et helikopter, tøm magasin mens du sklir ned en zip-line, bruk buen på noen kreative måter (vi ville nesten droppet spillet om det ikke var med en bue, for Ubisofts buer føles ofte ekstremt bra ut), eliminér fiender med brutale nærangrep, og slipp Ramboen i deg løs med det ganske store våpenarsenalet.

Du trenger ikke å frykte om du liker å slappe av litt heller. Man kan også gå på jakt, og du trenger ikke gå langt for å finne et stort eller lite dyr å skyte eller sprenge. Faktisk var det så mange dyr i Hope County at vi sikkert hadde drept flere dusin bjørner (bra Cheeseburger ikke var med), ulver, og et par jerv. Mange av disse var ikke planlagte jakter heller, for vi kom bare over mange tilfeller hvor dyrene angrep lokalbefolkningen. Uansett er det bare greit i våre øyne, for da kan vi bruke disse døde dyrene til å lage nytt utstyr av.

Nå som du har lest alt over kommer det nok ikke som en overraskelse når vi sier at spillet også beholder seriens velkjente "sandkasse"-gameplay. Å se gameplayet stadig reagere på hva man gjør eller oppleve noen utrolige sekvenser helt ut av det blå er fortsatt veldig gøy. I en sekvens kom vi over en haug med fiender på en stor bro, og siden det stadig kom flere ble situasjonen raskt intens. Plutselig fikk samarbeidspartneren vår en kule for mye i brystet, og dermed var vi alene. Vi hoppet derfor av broen, og svømte til sikkerhet. Tiden var dog kommet for å ta hevn for vår døde venn, så vi flanket fienden, og sprengte hele gjengen i luften. En annen gang valgte vi en mer snikete fremgangsmåte, og brukte våre trofaste bue til å eliminere de intetanende fiendene en etter en, saboterte alarmen i basen, og gikk deretter for den litt mer høylytte metoden. Far Cry 5 byr altså på snadder både for Sam Fisherne og Ramboene der ute.

Når det kommer til selve målet i spillet, er dette å få kontroll over hele regionen ved å redde sivile, ta over de ulike basene, ødelegge kult-familiens eiendommer, og bare fullføre oppdrag for Dutch og gjengen. Dette høres nok kjent ut for Ghost Recon: Wildlands-spillere, og det samme gjelder hvordan kartet er delt inn. Det er nemlig delt inn i tre spesielle regioner, hvor hver region kontrolleres av et Seed-medlem. For å få oppmerksomheten til disse familiemedlemmene må man skaffe seg oppmerksomheten deres ved å skape nok kaos i regionen deres. Mengden kaos man har skapt vises i en måler på skjermen, og når denne er full vil de oppsøke deg. Vi vet ikke helt hva vi skal tro om dette. Sjansen for at denne måleren får det hele til å føles repeterende og mekanisk ut er relativt stor, men forhåpentligvis har Ubisoft funnet en god måte unngå dette på i det ferdige spillet.

Far Cry 5

Selv om flere av seriens velkjente elementer har blitt endret i Far Cry 5 føles det hele fortsatt relativt kjent ut med bosser som er høyere enn livet, og det grunnleggende gameplayet som gir en følelse av å være på lekeplassen. Uheldigvis føles spillet også kjent med tanke på rusk i maskineriet. Vi har spilt Far Cry 5 flere ganger nå, og det sliter fortsatt med et par ting. Om eller hvordan kuler treffer føles fortsatt ikke helt rett, bildeoppdateringen sliter til tider, fysikken kan til tider føre til merkelige ting, og generelle bugs er fortsatt et problem. Slike ting er likevel noe av det utviklerne jobber mest med de siste ukene av utviklingen, så vi krysser fingrene for at disse lukes ut før lansering.

For Ubisoft har helt klart plantet Far Cry 5 på radaren vår. Atter en gang byr de på et spill hvor verden er vår lekeplass og leketøyene tøyer strikken så langt det går. Når de på toppen av det hele har pakket det hele inn i en historie og ramme som virkelig vil kunne ta det hele til nye høyder, har vi troen på at dette kan være det friske pustet serien trenger etter Far Cry 4 og Far Cry Primal. Den eneste bekymringen er at blandingen blir ujevn. Å ta opp slike temaer samtidig som at en burgerspisende bjørn løper rundt omkring har en sjanse for å føles påtvunget og motsigende. Far Cry-serien har jo lyktes med å balansere action og sniking i en ramme med både alvor og hysterisk galskap, så vi håper og tror at blandingen blir knallbra når Far Cry 5 slippes 27. mars også.

Far Cry 5