Vi har prøvd God of War!

Da God of War: Ascension kom ut for fem år siden, var det ingen som trodde at det kom til å ta så lang tid før vi fikk se sinnataggen Kratos igjen. Han dukket jo tross alt opp i reklamer, i PlayStation All-Stars Battle Royale og på nesten alt av promomaterialet for PlayStation 4. Det var tydelig at Sony anså Kratos som en viktig merkevare, en maskot. Men hvor var han? Rykter svirret om at Sony Santa Monica skulle lansere en ny IP i stedet (de jobbet med en, men den ble kansellert), og det var mye usikkerhet rundt om serien kom til å gjøre et comeback på denne generasjonen eller ikke. For selv om Kratos er ikonisk, er det ikke alle som er like glad i ham, og det blinde rasriet og den dårlige figurutviklingen hans har sådd splid blant fansen.

Men i 2016 fikk ryktene for alvor fart på seg da det dukket opp konseptbilder av Kratos i norrøn mytologisk skrud, og fans hele verden over ropte igjen om et comeback - og på E3 det samme året var det nettopp det de fikk. I et av E3-historiens største øyeblikk ble figuren introdusert av et helt kor - med nytt utseende, en sønn og mer dempet action enn tidligere. En ting var sikkert, dette kapittelet kom til å bli annerledes - veldig annerledes - og selv om det virker relativt risikofritt å ta en mer røff, cinematisk The Last of Us-inspirert tilnærming til et spill, er det en helt annen sak når man bruker en allerede etablert og ikonisk figur i et kapittel som er visuelt og mekanisk forskjellig fra alt som har blitt utgitt tidligere.

Men, her står vi da, bare fem uker unna lansering, og har så langt bare sett et par trailere. Spillet er fortsatt innhyllet i mystikk og hemmeligheter, men vi står parat til å løfte litt på sløret for vi har nemlig vært i København og prøvd spillet, samt slått av en prat med sjefsdesigner Derek Daniels.

Det første du bør vite om God of War er at det ikke føles ut som noen av de andre spillene i serien. Så når designerene snakker om at de har prøvd å beholde seriens grunnleggende strukturelle og mekaniske DNA, så overdriver de. God of War er så forskjellig at det nesten kan ansees som en reboot, eller en spin-off, til tross for at spillet fortsetter på historien til Kratos. Det er forskjellige fordi det har et langsommere tempo, er nærere, har mer fokus på dialogbasert eksposisjon og har større og mer imponerende omgivelser. Det kan nesten beskrives som intimt.

Overraskende nok begynte vi å spille der du, kjære leser, også kommer til å starte reisen din sammen med Kratos, nemlig helt på begynnelsen. Akkurat som trailerne beskriver (og kanskje spoiler) har Kratos' kone og Atreus' mor nettopp dødd, og de drar ut for å oppfylle hennes aller siste ønske; at asken hennes skal bli spredd fra den høyeste fjelltoppen i riket. Det er en road-trip, enkelt og greit, men det er også en reise hvor Atreus lærer om fortiden til faren sin, aksepterer arven sin og, godt mulig, ødelegger halve Midgard på veien. Alle reiser starter i det små. med de første få stegene, og det samme gjelder for God of War. Du overgir styringen konstant i filmsekvenser og i replikkutvekslinger, og selv om det er veldig cinematisk, er det også...veldig annerledes.

Det har vært noe skepsis blant oss når designerne har snakket om at spillet har en semi-åpen verden, men det stemmer faktisk. I demoen vi fikk prøve dro vi mange kilometer vekk fra huset til Kratos på vei mot fjellene i Midgard, og selv om reisen er ganske lineær gir spillet deg rikelig med muligheter til å utforske verden rundt deg. Det har til og med et ganske detaljert kart over den åpne verdenen, som hinter om at det er mulig å dra tilbake og lete etter samleobjekter og oppgraderinger senere. Åpenheten gjorde oss nysgjerrige, og ivrige etter å utforske alle stier som løp ut fra hovedveien. Det er en smart måte å gjøre ting på, og hvis du er observant kan du finne ressurser du kan bruke til å kjøpe og oppgradere utstyr, samleobjekter som gir historien mer kontekst, samt bakgrunnshistorie og flere dialogmuligheter mellom Kratos og Atreus.

Og dialogen er noe du virkelig bør få med deg, for er det noe God of War nå har så er det en meget subtil tilnærming til figurene som gjør at det til en fryd å få med seg hver eneste lille bit med eksposisjon. Tidligere var Kratos sitt raseri forblindende for både ham og spilleren, men nå er det mer nyansert, fasettert og brukes til å gi spilleren innsikt i et plaget sinn. Selv om hovedkonseptet er relativt enkelt - Kratos vil oppfylle sin kones siste ønske og sørge for at sønnen er trygg - er det interessant å få noen brødsmuler med bakgrunnsinformasjon her og der, og prøve å finne ut av hvordan Kratos kom til Midgard, hva han har gjort for å håndtere raseriet sitt og få kontroll over det. Det at de narrative elementene i de tidligere spillene har blitt så dårlig håndtert, gjør at det nå er enda mer interessant å få vite hvorfor og hvordan Kratos har gjort disse drastiske endringene i livet sitt. Demoen vår ga oss ikke mer figurutvikling enn at Kratos desperat prøver å gi Atreus den omsorgen og kjærligheten han trenger, men den subtile tilnærmingen ga definitivt mersmak, for å si det sånn.

Men denne tilnærmingen har vært til stedet fra begynnelsen av, og det virker ikke som dette er det folk er mest interessert i å høre mer om. God of War har alltid handlet om kulissene og kampflyten, så hvordan får det tregere tempoet og fokuset på det narrative til de episke og intense øyeblikkene serien er kjent for? Vel, ærlig talt, så gjør de ikke det, men det er ikke nødvendigvis noe negativt. God of War minner mer om en videreutvikling av kampsystemet i Hellblade: Senua's Sacrifice, hvor knappekombinasjoner finnes, men blir ikke lagt vekt på. Du blir møtt av en rekke forskjellige fiendetyper, og alle har en tydelig health bar som viser deg hvor og hvordan du bør fokusere angrepene dine. Du ruller unna og blokkerer innkommende angrep, kaster øksa di, Leviathan og tar i bruk en kombinasjon av lette og tunge angrep for å gjøre skade på utvalgte fiender. Trykker du på firkant-knappen skyter Atreus piler på fiendene for å distrahere dem, noe som er nødvendig for å ta ned noen av fiendetypene.

Du har et par valg til rådighet, og du kan oppgradere forskjellige våpen med runer, men den hurtighet-og-kombinasjonsbaserte dybden du kjenner fra tidligere spill i serien er borte. Vi koste oss likevel, og akkurat som i The Last of Us er ikke enkelt det samme som lett. Fiendene er store og sterke, og selv om Kratos også er det, kan han lett bli overveldet hvis han ikke har ordentlig oversikt over slagmarken. Til tider blir det å tilnærme seg fiender en Dark Souls-lignende puzzle. Det har ikke den samme dybden som serien er kjent for, men alt føles vellagd, presist og intrikat. Det føles hele tiden ut som det er flere mekanikker på plass som hjelper deg med å bekjempe fiendene, og som får deg til å se ut som en badass mens du gjør det.

Kratos er fortsatt Kratos, men denne gangen får du muligheten til å forandre på både utseende og spillestilen hans. Mot slutten av demoen vår støtte vi på en reisende, som kunne avsløre at det var han (og broren hans) som lagde Leviathan for mange århundrer siden. Han tilbøy å hjelpe Kratos med å mekke nye våpen og rustning, og det låste opp et crafting-system med en overraskende dyp meny som Kratos kan bruke til å lage nye rustninger og våpenruner med. Disse kan kjøpes med valuta og ressurser som du finner i kister og på bakken. Rustningen påvirker så klart hvor mye skade Kratos tar, men det er også andre stats man må ta hensyn til. Vi fikk ikke muligheten til å teste oppgraderinger og slikt, men så vidt vi kan se er det ganske mye man kan gjøre her, og nytt utstyr forandrer utseende til Kratos, hvilket betyr at du kan tilpasse rustningen hans, til en viss grad.

God of War tar store sjanser med en av PlayStations mest ikoniske figurer, og de risikerer å fremmedgjøre hardcore fans som er ute etter det kombo-baserte, gresk mytologi-inspirerte, intense, overdrevene, satirisk eksplisitte DNAet serien er bygd på, for det kommer de ikke til å finne i dette spillet.

Men, det de finner er noe like, om enn ikke mer, tilfredsstillende, en vidt forskjellig variant av de vanlige mekanikkene og en nærmere undersøkelse av hva det vil si å leve med konsekvensene av handlingene sine. God of War har vokst opp, og blitt formet av de særs kjærlige foreldrene som Cory Barlog, Derek Daniels og resten av Sony Santa Monica er. Nå må vi bare smøre oss med tålmodighet i en måned til...