Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
forspill
Metro Exodus

Vi har reist til ødemarken i Metro Exodus

En heldig utsending dro til London for å prøve det nye Metro Exodus. Kan 4A Games' etterlengtede oppfølger i det hele tatt leve opp til forventningene?

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Ukrainske 4A Games vet at det å imøtekomme en større, mer åpen struktur vil alltid skape kontrovers blant seriens fans. Under den korte presentasjonen som foregikk før jeg fikk henda fatt i spillet, understreker utviklerne at Metro Exodus ikke er et open-world spill. I stedet blir det beskrevet som en rekke åpne, men distinkt adskilte baner. Hva mener de med det? Er det tom PR-sjargong eller et oppriktig forsøk på å klargjøre terminologien? Ting blir litt klarere når jeg får prøve meg på spillet selv.

Metro Exodus

Metro Exodus er begynnelsen på noe nytt. Det er unektelig noe poetisk ved tittelen, som er en referanse til historien i spillet. Artyom, taus krigerpoet og helten fra Moskvas metro, har endelig tatt steget ut av den russiske underverdens skygger. Med undergrunnens klaustrofobiske korridorer bak seg, drar Artyom og hans venner ut for å (gjen)oppdage verden på overflaten. Hvilket eventyr venter der ute?

Metro ExodusMetro Exodus

Jeg fikk tilbudet om å spille Metro Exodus på egenhånd og dermed finne mine egne svar. Min tid med spillet var begrenset til en enkelt bane, men det var til gjengjeld en stor en. Det er verdt å nevne at Metro Exodus er adskillig større enn forgjengerne med en spilletid på omtrent 25 timer. På begynnelsen av banen bryter toget, Aurora, sammen i nærheten av ruinene til en gammel landsby. Jeg, naturligvis i rollen som Artyom, blir bedt om å undersøke området for vennlig innstilte innbyggere, i håp om at kunne verve dem som hjelpere. Jeg for vite hvordan landet ligger gjennom litt eksposisjon I form av litt småprat, så gir de meg et våpen, et kart og en ryggsekk. Og så bærer det avgårde!

Metro Exodus
Metro ExodusMetro Exodus

Jeg går av toget og befinner meg på en snøkledd tundra, snøen knitrer under støvlene mine, og lyset skjærer i øynene. Vinden uler og hvisker om hverandre. Jeg konsulterer kartet mitt for å orientere meg. En opplagt måte å bryte innlevelsen på, ikke sant? Heldigvis har utviklerne styr på sakene og kartet har derfor blitt innarbeidet i kompasset fra tidligere spill. Det gir deg kun den aller mest nødvendige informasjon, uten å drukne skjermen i abstrakte ikoner.

Jeg finner ut av hvor jeg skal, en gammel kirke, og begir meg av gårde. Først til fots, så via en liten båt. I tidligere spill ble utendørsområdene ofte delt og segmentert av sjøer og elver som ikke kunne krysses, men denne gangen kan man faktisk bevege seg på vannet - bare hold deg langt unna de fæle rekemonstrene. Jeg kommer meg inn i kirka via en slags akvedukt. Kirka er oppholdsstedet til en gruppe nidkjære ludditter - og de virker ikke helt tilfreds med verken mine uhøflige manerer eller min overdrevne bruk av teknologi.

Metro Exodus
Metro ExodusMetro ExodusMetro Exodus
Metro Exodus
Metro ExodusMetro Exodus