Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Rage 2

Rage 2

Rage 2 etterlater sin forgjenger i støvet til fordel for farger, fest og vold. Men har det virket? Vi anmelder denne ambisiøse produksjonen.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Bethesda, id Software og Avalanche Studios har alle hver for seg levert spill av ganske svingende kvalitet i det siste. Bethesda med deres Fallout 76, og Avalanche med både Just Cause 4 og Generation Zero. Den sistnevnte hadde jeg "fornøyelsen" med å anmelde for et par måneder siden, så da jeg hørte at nettopp disse to studioene jobbet sammen på Rage 2, så var jeg ganske skeptisk. Nå er spillet nesten her, det kommer den 14. mai på PlayStation 4, Xbox One og PC. Så la oss se om spillet kan løfte de to studioene ut av middelmådighetens sump, og gi oss voldelig festfyrverkeri, som diverse trailere har lovet oss. Det første Rage kom i 2011, og ble mottatt med generelt positive anmeldelser. Dog later det til at holdningen blant forbrukerne har syrnet litt siden den gang, og spillet anses som en relativt middelmådig opplevelse. Det skyldes blant annet at det ikke var noe revolusjonerende på noen måte, så mange ble overrasket da Bethesda annonserte spillet i fjor.

Historien i Rage 2 starter noen tiår etter det første spillets historie, og de onde The Authority er tilbake for å overta verdensherredømmet. Spillet starter med en ganske lang sekvens, hvor spillets antagonist General Cross forteller om det som skjedde i det tidligere spillet, og om at han nå er tilbake og vil utrydde de overlevende på kloden. Heretter velger man sitt kjønn, og så blir man kastet direkte inn i handlingen, hvor ens base blir angrepet av den onde generalen. Man ser en Ranger som blir ett hode kortere, og velger så å ta på seg uniformen hans, hvilket resulterer i at man blir langt sterkere og raskere. Man kjemper seg så igjennom basen, og ser hvordan ens elskede tante Prowley blir spiddet av onde Cross. Cross unnslipper mens en av hans titaner angriper basen. Etter det store monstret er beseiret, får man vite av tantens hologram at man skal oppsøke tre tidligere motstandsfolk i den farlige verden, så man kan kjempe mot Cross og hans mutanter. Man blir etter denne scenen utnevnt til Ranger, og Walker, som han nå heter, får ansvaret for å redde disse sørgelige restene av sivilisasjonen. Som du kanskje allerede har lagt merke til er det bare ergerlig at historien ikke foregår i Texas, for da hadde man vært Walker Texas Ranger, men så heldig er man dessverre ikke.

Rage 2
Rage 2Rage 2Rage 2

Skal vi starte med den tidligere nevnte skepsisen, så man faktisk noe som likner en tredjedel av spillets plott i denne sekvensen, og det viser hvor lite historien fyller. Men det er masse man kan lese seg til ved å finne diverse datapads, men historien er ikke det spillet fokuserer mest på, og det gjør faktisk ikke så mye. For eksempel kan man i spillets fire byer finne mennesker med oppgaver til en, men de sier bare hva man skal. Har man gjort det kommer man så tilbake, og de sier takk, deretter glemmer de hva man har gjort, og spør igjen om oppgaven er utført. Det er litt tynt, men igjen gjør det ikke så mye, for spillets kvaliteter skal finnes andre steder. Faktisk er det kun seks viktige karakterer i alt, og der er alle tett bundet til hovedhistorien, og disse er ganske underholdende å snakke med da de i motsetning til andre karakterer faktisk har en smule personlighet. Generelt er historien fra start til slutt ikke spesielt opphissende, og tar cirka 15 til 20 timer å gjennomføre, hvis man ikke lager alt mulig ekstra, hvilket er vanskelig å unngå, men mer om det i neste avsnitt. Da jeg hadde gjennomført historien sa jeg med en tom følelse i kroppen, for jeg følte at jeg ikke lærte de onde og de gode godt nok å kjenne, til at det hele betydde noe.

Så historien var litt intetsigende, og nei, det ender ikke med å bety så forferdelig mye i det samlede bildet. Men la oss snakke om noe som ikke var intetsigende, nemlig mekanikkene i spillet, for Rage 2 er sannelig bra laget og gøy å spille, og styringen er knivskarp og presis. Jeg har sjeldent hatt det så gøy med å skyte i noen spill, og det må si noe. Jeg opplevde masse ekstremt fete sekvenser hvor jeg knertet den ene mutanten eller motstanderen etter den andre. Man er nemlig en "badass" helt fra starten, noe man ikke opplever i mange spill. Ens nye armering har masse fete evner som gjør en til en drapsmaskin, og det blir bare bedre og bedre som man oppgraderer ens evner og får nye. Disse finner man i de såkalte "Arcs" som man må utforske seg frem til. Her kan man finne evner som dobbelthopp, Vortex, hvor man kaster en tyngdekraftskule inn i mellom fiendene som løfter dem og detonerer kort etter, og Shatter, hvor du med én berøring kaster fiendene bakover med enorm kraft.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Det er elleve av disse kreftene, og de er alle anvendelige og tilfredsstillende å bruke. Når man har fått styr på dem kan man nesten helt ballet-aktig hoppe rundt i mellom fiendene i en dødsdans, og i kombinasjon med de superkraftige våpnene, som man også finner i Arcene, kan man utrydde fiendene med eleganse. Disse evnene kan oppgraderes, som faktisk nesten alt kan i dette spillet, hvilket bare gjør at man blir mer og mer badass. Det er også evner som ekstrem hurtighet, og Overdrive, og den sistnevnte er vill da den gjør at man gir dobbelt, og angriper man fiender i denne tilstanden, blir de til en rød mos, og armer og nem flyr til alle sider. Overdrive kan man kun bruke i kort tid, og man tanker den opp igjen ved å myrde løs. Den reddet meg i en del situasjoner, og den kan også oppgraderes til å vare lengre. Alle evnene føles velkjente, men originale på samme tid, og det er så fett å leke med dem mens fiendene blir meiet ned til høyre og venstre.

Våpnene er også superfete. Man starter med et maskingevær og en pistol, men man får raskt kloa i en hagle, som har har en evne som samler haglene når man sikter, og skyter en ultrakraftig prosjektil som slenger fiendene veggimellom. Det er så fett, for den kan gjøre at man treffer flere fiender, som gjør at de også faller om. Man får forskjellige pistoler også. Én er ekstremt god til å skyte etter hodet, og en annen kan man detonere når den treffer fiendene, slik at de tar fyr og rustningen faller av. Disse er spesielt gode mot fiender med skjold, da de ender opp med å ta fyr, hvilket man så kan utnytte med et av de andre våpnene. En kombinasjon av våpenild, ens kraftige evner og de tilbakevendende Wingsticks, som mange sikkert kan huske fra det første spillet, er en farlig cocktail for fiendene.

Våpnene kan også oppgraderes, akkurat som alle andre ting man kommer i kontakt med, og det gir muligheten for å avfyre skuddene hurtigere, bedre ladehastighet, og at man gjenvinner ammunisjon. Man finner diverse kjerner til de forskjellige oppgraderingssystemene rundt omkring i verdenen, men disse kan også kjøpes i butikkene, som er i spillets fire byer. I nesten hver eneste base som fienden har kontroll over, finner man kasser med forskjellige oppgraderingsmaterialer. Feltrite, som oppgraderer ens våpen og penger, finner man i kasser med lilla lokk, og så finner man ofte Arc-kasser, som gir muligheten for å oppgradere ens evner via såkalte prosjektpoeng. Når man har kommet langt nok i historien, låser man opp fire prosjekter, et for hver av de viktige personene man finner. Disse prosjektene inneholder evner som er spesifikke for den personen man akkurat har hjulpet. Noen gjør en sterkere, noen gjør at man enklere finner kasser, og den siste gjør at ens Wingstick blir en del mer dødelig for de stakkarslige fiendene. Det er utrolig mange måter å oppgradere ens Ranger på, og det er ganske gøy, for det som i andre spill føles ensformig og likegyldig, blir her til en lek, da man har det så gøy med å utrydde de mange fiendene, også dukker disse kassene opp, alt mens blod, armer og ben flyr rundt ørene på en. Nei, alle problemer kan ikke løses med oppgraderinger, men er de gjennomtenksomt satt sammen føler man at det er en sammenbinding, og det er sånn det føles i Rage 2. Du føler deg motivert.

Rage 2
Rage 2Rage 2Rage 2

Det stopper dog ikke der, for man kan også samle sammen biler som man finner i denne Mad Max-aktige verden. De står forfalte i veikanten, og ved de basene man befrier, og får man dem trukket tilbake til byene, får man oppgraderingspoeng som kan brukes for å gjøre bilene bedre. Det er 20 biler i spillet som alle har sine egne karakteristikker. Viktigst er dog Phoenix, som er den bilen man for det meste kjører rundt i, og den kan utstyres med forskjellige våpen og dens armering kan også oppgraderes. Det morsomme med denne bilen er at den snakker til en, og den unnskylder seg når den blir ukampdyktig etter for mye skade. Det er en vilt morsom idé, og man føler seg konstant ansvarlig for at den ikke skal til reparasjon, men Phoenix er og blir en utrolig god følgesvenn i den farlige og ulekre verden man befinner seg i.

Når man drar på oppdagelsesferd i den post-apokalyptiske verden, er det mange ting å lage så Rage 2 aldri blir kjedelig. Man kan befri baser fra de punkeraktige fiendene, det er veisperringer som må åpnes, og stasjoner som skal ødelegges. Det er kjempestore supermutanter som man kan velge å destruere, Arcer som må ryddes for fiender før de åpnes, og som glasur på denne deilige kaken er billøp, arenakamper mot bølger av mutanter, og så kan man finne døde eks-Rangere, som hver har en liten historie, og som gir Walker oppgraderingsmateriale. Det er helt vilt hvor mye variasjon Rage 2 inneholder, og jeg følte på ingen tidspunkt noen form for ensformighet eller kjedsomhet.

Til slutt må grafikken og lyden nevnes, for spillet er flott å se på. Ikke flott som i; "det er en flott verden", for det er den ikke. Det ligger avfall overalt, litt som de bildene man ser av søppelfylte strander. Der er ikke direkte flott, men snarere flott konstruert, og med en meget bestemt visuell visjon bak. Man kommer til å oppleve alt fra ørken til jungel, og det hele ser bare fantastisk ut, dog er karakterene ikke de flotteste, men det gjør som sagt ikke noe, da det er spillets følelse som er det viktigste. Eksplosjonene er utrolig flotte, og man kan merke at det er kjærlighet for detaljene. Kartet er ikke enormt, sammenliknet med andre spill i sjangeren, men til gjengjeld er det pakket med kvalitet. Har man prøvd Mad Max-spillet, som også er fra Avalanche, så har man en god idé om hva man kan forvente.

Vi skal dog ikke glemme lyden, som minner mye om den man finner i det nyeste Doom-spillet. Lydeffektene er også perfekte, og det er god bass når man avfyrer våpnene mot motstanderne. Om man har det riktige lydanlegget får man seg en ekstra god opplevelse her.

Jeg møtte et par feil her og der, men min versjon av spillet er ikke den endelige, så jeg er sikker på at det kommer en oppdatering med spillets utgivelse, men jeg møtte ikke noe som på noen måte kunne ødelegge min opplevelse.

Rage 2 er bare en fantastisk opplevelse. Jeg nevnte det i starten at både Bethesda og Avalanche hadde litt revansj til gode, og de har de så sannelig fått med dette spillet. Jeg er dypt imponert, for det er lenge siden jeg har hatt det så gøy. Rage 2 er et skjønt spill, og jeg vil bare si, finn en måte å få kloa i det, du vil ikke angre på det.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
View comments
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fantastisk gameplay, super progressjon, flott grafikk og lyd, interessant verden, masser av innhold.
-
Forglemmelig historie, et par enkelte tekniske feil.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Loading next content