Reaksjon: Jeg gir da blanke f*** i hva du er!

I 1996 koste jeg meg med sidelengs saltoer og hopp over dødelige stup i Tomb Raider. Lite tenkte jeg over at jeg kontrollerte en kvinnelig karakter med en særegen kroppsfasong. Spol frem tiden fire år. Jeg sitter på det samme rommet, og kjemper mot den biseksuelle Vamp i Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty. Har den seksuelle legningen hans noe å si for hva jeg føler om han? Niks, ikke på noen måte. Deretter går vi til 2007. Internettilgang var nå blitt ganske vanlig, noe som lot folk spre meningene sine over hele verden i løpet av noen sekunder. Dette ble åpenbart for meg etter å ha spilt Mass Effect. Under min tid med spillet hadde jeg ikke visst at man kunne bli sammen med en figur av samme kjønn, så du kan tro jeg ble overrasket da jeg gikk på ulike forum dagene etter at rulleteksten hadde gått over skjermen. Skjermen var fylt med ulike meldinger om muligheten til å velge partner i spillet. De fleste av dem skrev bare ting som "jojo, artig det" og "samme for meg", men så var den en av to meldinger som dukket opp og startet en opphetet debatt: enten "Hurra! Endelig blir vi representert i spill. Alle spill bør la oss få dette valget!" eller "Æsj, skal virkelig utviklerne begynne å presse slike ting på oss? Det blir for tåpelig. Bort med det!". Helvete var løs.

Disse tankene hadde selvsagt bare ligget i dvale gjennom flere tiår. To av grunnene til skapelsen av Ms. Pac-man på 80-tallet skal ha vært at Midway oppdaget at mange av dem som spilte Pac-man var kvinner, og derfor ønsket å takke dem på en spesiell måte. Siden den gang har det sakte men sikkert blitt flere og sterkere kvinnelige hovedfigurer. Særlig Samus fra Metroid-serien blir ofte betraktet som en av figurene som virkelig satte kvinner på kartet i spillverden. Utviklerne innså nå at man kunne prøve nye ting.

Uten å gi all æren til Metroid begynte det på 90-tallet å dukke opp spill med "varierte" figurer. I noen tilfeller var denne informasjonen helt åpenbar i form av det som ble vist på skjermen, andre ganger bare om man leste manualer eller tok induktive slutninger ut ifra klær og væremåte. Kanskje er det at jeg kommer fra en liten plass som ikke fikk skikkelig internett før starten av 2000-tallet, men det virker i alle fall som om folk koste seg med disse spillene uten å gjøre en begivenhet ut av karakterenes kjønn, rase, seksuelle legning og liknende. Ja, jeg er klar over at mange nok fant enorm glede i å se sitt kjønn, seksuelle legning, hudfarge og liknende i spill, men jeg tror få av dem eller de som ikke likte det sendte brev til utviklerne om tankene sine. Så kom altså internett.

Plutselig skulle alt og alle si meningene sine. Noen krevde at alle spill skulle inneholde sterke kvinner, homofile og folk med ulike hudfarger. Da dukket også de som krevde at spill bare skulle ha hvite heterofile menn i seg opp. Nå skal jeg si dette så pent jeg kan: de som avskyr spill med minoriteter kan bare holde helt kjeft, men enkelte av minoritetsforkjemperne bør også ta seg en liten tenkepause. La nå utviklerne bestemme selv! Det er deres spill! Ja, igjen: jeg forstår hva enkelte av dere nå tenker: "Men de fleste utgivere og utviklere vil bare ha hvite menn i spillene sine siden de tror det selger bedre, så vi må tvinge dem!". De som har kjempet hardest for minoritetene har gjennom historien måtte gå drastisk til verks for å bli anerkjent, så jeg kan forstå at dette er tilfellet nå også. Mange blir rett og slett ikke lagt merke til om de ikke sier klart ifra.

I dette tilfellet tror jeg dog det ikke vil fungere på samme måte. Tror dere resultatet blir bedre om dere begrenser forfatternes og de andre kreative sjelene i bransjen sin kreativitet? Jeg kan nesten garantere at et fåtall av verdens beste utviklere lar andres meninger endre deres grunnleggende ideer. Da hadde sluttproduktet ofte endt opp halvhjertet og rotete. Hva om Hajime Tabata valgte å bøye seg for enkelte feminister sine meninger i Final Fantasy XV? "Beklager, folkens. Vi kan ikke lage et spill som utforsker kameratskapet mellom fire unge menn uansett. Spillerne krever at det skal være minst en kvinne eller homofil i gjengen. Å? Du vet ikke helt hvordan du skal skrive inn noe slikt siden du ikke har erfaring på området? Du har sparken! Vi finner en erstatter!" For det kreves faktisk talent å skape personligheter man ikke kjenner seg igjen i. Man kan forske så mye man vil på et område, men det vil i de fleste tilfeller uansett ikke ha nok kunnskap om området, samtidig som det vil ta ekstremt mye tid. La utviklerne lage den historien og figuren de vil.

Se bare på annonseringen av Red Dead Redemption 2. Enkelte av dem som tror spillet ikke vil ha kvinnelige figurer mener dette bare er sinnsykt om man kan kontrollere flere personer. Vel, det ville ikke vært det. Tro det eller ei, men det var svært få kvinner som i det hele tatt prøvde seg med revolverne på den tiden. Vi har selvsagt noen, og disse kan Rockstar kanskje bruke i spillet. De kan også bare ta seg noen kreative friheter. Men for hva? Gjør de kvinnene frekke og røffe vil klagene om at det ikke er representativt for kvinner komme raskere enn du kan feste en person til togskinnene. Går de andre veien er sjansen ekstremt stor for at det vil føles unaturlig og påtvunget. De kan nesten ikke vinne.

Enkelte utviklere liker å på en måte "sikre seg" ved å gi oss valg. Ta for eksempel Mass Effect. Her får man mulighet til å starte et forhold med enkelte figurer. Om du velger å bli sammen med noen av det motsatte eller samme kjønn får sjelden konsekvenser. Som i virkeligheten vil det være noen som reagerer, men hovedfokuset i historien er ikke den seksuelle legningen din. Det får derfor ikke mye fokus i markedsføringen av spillet heller.

Så har vi spill hvor figurene er fastsatt. Vi kan bruke The Last of Us: Left Behind som et eksempel. Etter en vannpistolkrig begynner Ellie og Riley å snakke om fremtiden og hvordan det ville gått om de ikke var sammen. Det er tydelig at begge er svært glade i hverandre, og at ingen vil svike den andre. Følelsene tar til slutt overhånd for Ellie, og hun kysser Riley. Her får vi ikke noe valg. Ikke noe knappetrykk, eller noe. Personlig tenkte jeg bare at det ga mening. De hadde opplevd mye sammen, og var ekstremt gode venner. Du kunne byttet ut Riley med en gutt, og jeg hadde tenkt akkurat det samme. Dette var det dog andre som ulike meninger om. Plutselig ga enkelte personer uttrykk for at dette ødela hele opplevelsen for dem. Her er et spørsmål til dem: Virkelig? Hadde disse få, naturlige sekundene såpass mye å si for meningen deres? Ville dere endret mening om Naughty Dog slapp en utgave hvor Ellie var sammen med en gutt? Om svaret er ja bør du virkelig se deg i speilet. Her handler det om kjærligheten mellom to personer. Hvorfor skal det være noe annet enn kjærlighet mellom to personer av samme kjønn? Hvorfor kan ikke andre homofile få sterke homofile figurer i spill å se opp til uten at alle bør nevne det? Kan vi ikke bare la slike ting falle helt naturlig uten å måtte tvangsnormalisere det med å ta det opp? Forkjemperne fikk forbilder for sin sak uten å slenge det i andres fjes. Motstanderne valgte derimot å uttale seg i hytt og pine om hvordan dette var helt ufattelig. Om det var så plagsomt kan dere gå i hvilken som helst butikk, og nesten velge spill i blinde for å finne noe som passer. Minoritetene må derimot lete godt og lenge for å finne noe som fremmer deres sak.

Left Behind tar oss også til et annet aspekt ved mangfold i spill, mennesker med en annen hudfarge enn hvit. Du la merke til at alle figurene jeg nevnte øverst i artikkelen er hvite eller ikke har en særegen dialekt? Dette er siden de aller færreste spill har fargede karakterer (da snakker jeg ikke om Sonic sin blåfarge). Her er det lettere å stille spørsmål med hvorfor man ikke ser det oftere. Selvsagt er det visse kulturforskjeller mellom personer fra ulike land, noe som man bør vise i figurens personlighet. Det er dog også veldig mange personer med ulike hudfarger som har akkurat samme personlighet. Hvorfor kan man da ikke bare endre figurmodellen litt, endre hudfargen, litt på skjelettstrukturen og liknende? Er det nå man skal bruke Ubisofts kvinneunnskyldning med at det er vanskeligere å animere eller at det krever ekstra maskinkraft å generere mørke farger? Nei, jeg tror en av grunnene er at utviklerne frykter konsekvensene det kan ha om de gjør en minste feil. Første gangen jeg tenkte over dette var da jeg startet opp Assassin's Creed, og fikk opp denne meldingen.

Ooooooooookay. Hvorfor hadde de denne beskjeden før spillet startet? Jo, siden de fryktet folks reaksjoner på enkelte sekvenser i spillet. Gjennom årene har denne beskjeden blitt endret som følge av innholdet i spillet. I fjorårets Assassin's Creed: Syndicate valgte de blant annet å nevne at utviklerstudioene også består av folk med ulike seksuell legning og kjønnsorientering. Det skal ikke være nødvendig med slike meldinger, men uheldigvis virker det som om det faktisk er det. Enkelte på begge sider krever ikke bare å få viljen sin, men også at figurene er akkurat slik de vil. Har en kvinne større enn gjennomsnittlige bryster blir det ofte klaging på at det er unaturlig, og at utviklerene ønsker å selge på sex. Taper en kvinne en slåsskamp kommer ropene om at hun fremstilles som svak. Har dere sett mannfolk i spill?! De aller fleste spill har muskuløse menn som, med mine ferdigheter, titt og ofte taper slåsskamper. Nathan Drake taper en slåsskamp mot en kvinne? Det er da ikke mulig. Nei, dette holder ikke! Nå stikker jeg på forum og klager.

Poenget mitt er bare at det ikke bør være nyhetsverdig at vi ser ulike typer personer i spill. Ja, jeg vet det virker paradoksalt siden jeg skrev om legningen til Tracer fra Overwatch, men det var i hovedsak siden jeg vet at temaet er viktig for mange, samtidig som jeg ville høre hva folk mente om slike ting. Her var det snakk om en liten detalj de ikke tok seg bryet med å nevne i selve spillet eller animasjonsfilmene engang. Hvorfor? Kanskje siden de følte slikt bare var naturlig.

Samme hva grunnen er, tror jeg vi vil se en mer naturlig overgang til mer varierte figurer i spill om vi gir utviklerne rom til å jobbe. Her er det i hovedsak motstanderne som i aller høyeste grad bremser utviklingen. Samtidig er det viktig for oss andre å la utviklerne puste, og ikke være hårsåre for hvert spill som ikke inneholder et "variert" figurgalleri eller som karakteriserer dem på en "mindre perfekt" måte. Vi bør også roe ned når et spill faktisk tør å ha slikt innhold. Om utviklerne absolutt skal ha minoriteter i spill bør det ikke føles påtvunget. De bør ikke inkludere dem for å få mer oppmerksomhet, men kun siden det gir mening med historien eller temaet de ønsker å ta opp. Kan vi ikke få det slik at minoriteter er en del av spill uten at det blir en stor begivenhet ut av det? Slik får minoritetene se at det faktisk er normalt, og at vi som er priviligerte nok til å være godt representert i spill kan gi blanke f*** i hva de er og hva de liker så lenge innholdet i spillet og historien er bra.