Red One

Hva man ikke kan gjøre for penger, må regissør Jake Kasdan (Jumanji: Welcome to the Jungle) ha sagt da han tok imot Warners ganske enorme sjekk for å sette sammen den verste julefilmen jeg noensinne har måttet tåle. 250 millioner dollar kostet det å lage den, merkelig nok. Joda, The Rock stakk sikkert halvparten av dette i egen lomme for sin utrolige innsats her, men bortsett fra hans absurde lønnskrav, er det ikke en eneste ting i denne fullstendige drittsandwichen av en søppelfilm som ser ut som om den har kostet mer enn seks dollar. Så motbydelig råtten er denne, rett og slett.

Red One...er julenissen. Hans kodenavn. I denne muckraking-greia er ikke julenissen korpulent, koselig og vennlig ydmyk med stor (koselig) rød flanellkåpe og knehøye skinnstøvler med gullspenner. Nei, her er plottet nøyaktig det samme som den psykotiske musikklæreren i Whiplash som skriker og kaster cymbaler i skallen på folk. Dette fordi manuset til Red One er gjennomgående elendig, og fordi en merkbart trist og lei J.K. Simmons aldri gidder å gjøre noe annet enn den rollen han allerede har gjort, 100 ganger om. Julenissen er stresset, bestemt, arrogant og en smule selvgod i sin dominerende personlighet. Han trener hver dag, går i ermeløse gensere og snakker veldig fort. Ved sin side har han livvakten Callum Drift (The Rock), som holder liv i den ensporede julenissen ved å avverge ondsinnede beundrere og sinte nisser som vil ham vondt.

Helvete bryter løs når den 300 år gamle heksen Gryla kidnapper Red One og tar ham med til sitt underjordiske tilholdssted for å bygge våpen som skal drepe halvparten av verdens barn med ekstrahert julenissemagi. Den eneste som kan redde den stakkars fengslede julenissen, er Callum Drift og hans altfor korte, mørkerøde skinnjakke ... Og Chris Evans' rollefigur, selvfølgelig, som er en hacker. En 46 år gammel hacker som går med solbriller innendørs, og som er den eneste som kan gjenkjenne den gamle julenisse-kidnappende superheksen. Den stoisk korrekte, tvangsmessig respektable og rigide Callum må nå prøve å samarbeide med den selvgode, uansvarlige og barnslige hackeren Jack O'Malley for å redde julenissen i det som best kan beskrives som årets nest dårligste film.

Vi har alle sett julefilmer som verken aspirerer til noen skinnende gullstatuetter eller som vi husker en måned etter at vi har sett dem. De fleste dedikerte julefilmer er ment å spre litt koselig stemning i forkant av andre juledag, og ikke så mye mer. Men det betyr selvfølgelig ikke at man skal sette sammen historier til en verdi av 250 millioner dollar som føles som en episode av et barneprogram med grønn skjerm. For det er akkurat slik det føles. Alt er spilt inn foran en stor green screen og deretter fylt opp med datagenerert søppel med ekte AI-følelse. Effektene i Red One ser ut som en vits, miljøene ser ut som søppel, og selve premisset er så slitt og dumt at ikke engang barna mine ville se den ferdig.

Det er også merkbart at The Rock har sluttet å bry seg, helt og holdent. Han kunne lett ha gitt karakteren Callum Drift litt liv her. Litt nyanser, litt personlighet. Det er ingenting i manuset som ikke forteller deg at han kunne ha stukket inn litt særegenheter, litt grus og krydret en altfor stiv, ensformig karakter for å bygge en slags dynamikk med Chris Evans' masete. The Rock gjør imidlertid ingenting av det. Han cruiser gjennom hver eneste scene med replikker han har gjentatt 2000 ganger før, og han gjør det med den typen iskald karisma som en gang gjorde ham til verdens største filmstjerne. Tragisk, er hva det er. At filmselskapene betaler så mye for slikt ultrasøppel er tragisk. Ikke noe annet.