Replaced

Det er få ting i livet som gjør meg lykkeligere enn når utviklere våger å holde fast ved en klar visjon og rett og slett nekter å inngå kompromisser. Mot bedre vitende. Spesielt når det kommer til audiovisuell historiefortelling, der mye av opplevelsen handler om stemning og atmosfære snarere enn dypt spill og en ekspansiv, tilsynelatende endeløs verden full av muligheter. Kort sagt, en stram og fokusert fortelling som gjør at du i noen lykksalige timer faktisk kan glemme alt maset i verden utenfor.

Velkommen til 1980-tallet som aldri ble noe av. En dystopisk gjenspeiling av tiåret vi alle elsker, men der den teknologiske utviklingen fikk ta en helt annen vending. Glem Walkman, Macintosh og He-Man. I stedet møter vi skyggefulle maktstrukturer, statlig kontroll og brutal vold. Kroppen er redusert til en ressurs, og livet er noe flyktig som i det store og hele ikke ser ut til å bety så mye. I sentrum står R.E.A.C.H., en kunstig intelligens fanget i en menneskekropp, som forsøker å finne seg til rette med denne nye normaliteten. Et premiss som selvfølgelig umiddelbart plasserer Replaced i samme filosofiske sandkasse som Blade Runner og Ghost in the Shell, der spørsmål om bevissthet og identitet hele tiden ligger og bobler under overflaten.

Forskjellen er at Replaced (heldigvis) ikke prøver å overgå de sjangerdefinerende titanene som har vært med på å forme så mye av sjangeren, verken i omfang eller i sin utforskning av livets spørsmål. Mens for eksempel Cyberpunk 2077 satset på en ekspansiv verden fylt med systemer, karakterer og historier, har Sad Cat Studios skapt noe langt mer intimt og fokusert. Replaced skalerer ned på opplevelsen og fokuserer i stedet på tempo, atmosfære og innlevelse. Resultatet taler for seg selv gjennom den nesten klaustrofobiske historiefortellingen. En ensom skikkelse vandrer gjennom en verden i aktivt forfall. Støpt i skimrende, regnvåt betong, stål og lys.

En følelse som formidles med en sjelden perfeksjon av spillets kanskje mest slående aspekt: den visuelle presentasjonen. Vi har riktignok sett såkalte HD2D-titler før, men Replaced tar dette konseptet et skritt videre og er rett og slett latterlig stilig. Og det er ikke bare et enkelt element, men nettopp hvordan lyssettingen, pikselkunsten og det ofte absurde detaljnivået samspiller med hverandre. Det føles ... virkelig levende og inngrodd. Visne blader som danser i vinden, lys som filtreres gjennom skitne vinduer og mørke rom der smusset henger tungt i luften.

Alt er så skamløst godt komponert, men det føles aldri som om det bare er der for å se bra ut. I stedet fungerer det visuelle som en forlengelse av fortellingen, og hver scene har en emosjonell tyngde og tekstur som gjør at du gang på gang får lyst til å stoppe opp og bare gape av ærefrykt. På toppen av det hele jobber kameraet aktivt for å forsterke dramaet i hvert eneste bilde ved å zoome, panorere eller skifte fokus. Det er elegant, engasjerende og rett og slett fantastisk.

Men ambisjonene strekker seg langt utover det visuelle, og Replaced byr også på et overraskende kompetent gameplay som kombinerer plattformspill med utforskning og enklere, men ofte overraskende utfordrende, kamper. Sistnevnte er basert på en kombinasjon av slag, parader og kontringer. Det er enkelt, men tilfredsstillende, og henter tydelig inspirasjon fra Arkham Asylum, selv om det naturligvis er tilpasset et todimensjonalt perspektiv. Bevegelsene har imidlertid langt mer tyngde i Replaced og har en naturlig flyt som minner om titler som Flashback og Prince of Persia. Kort sagt kan du ikke bare spamme knappene her, i hvert fall ikke hvis du spiller på en av de høyere vanskelighetsgradene, som ofte kan være ganske straffende.

Effekten er tydelig, og den merkes faktisk helt fra du tar dine første forsiktige skritt i spillet. Hver bevegelse har rett og slett langt mer mening og konsekvens; det er en tydelig rytme her som raskt blir ganske avhengighetsskapende. Det hele føles ofte mer filmatisk i sin presentasjon, der alt fra animasjoner, kamerabevegelser og tempo tydelig har som mål å være mer av en opplevelse enn bare et spill i mengden.

Og det er her Replaced virkelig finner sin identitet. For selv om det er lett å trekke paralleller til andre verk innen sjangeren, både innen film og spill, filtreres all påvirkning gjennom den kompromissløse visjonen teamet har etablert. Her er det et formål, ikke bare stil, og selv om dette neppe er noe nytt for sjangeren, klarer de likevel å presentere det på en måte som føles personlig snarere enn forkynnende. Spørsmålene dukker opp naturlig gjennom nysgjerrighet og situasjonene du befinner deg i.

Men ikke alt er perfekt, og for mange vil nok spillets ganske overfladiske gameplay bli slitsomt. Dette er selvfølgelig et helt bevisst valg fra utviklernes side, og en del av den tidligere nevnte "kompromissløse visjonen". Det skal de virkelig ha ros for. Men Replaced vil ikke appellere til massene. Det er nisjepreget, det er begrenset, og ikke minst er det et spill som nesten krever at du tar en pause innimellom og virkelig tar inn omgivelsene.

Replaced prøver ikke å være størst eller best. Og i en sjanger som ellers så lett har en tendens til å fokusere på og fortape seg i teknisk overflod og overambisjon, er det forfriskende med noe som våger å være mer avkledd, fokusert og personlig. Til syvende og sist handler Replaced tross alt om følelser, og det har den i overflod, med en historie som gir dyp gjenklang, som føles forfriskende uten å finne opp hjulet på nytt, og som dessuten ikke føler behov for å gi alle svarene.

Hvis dette er en pakke du kan leve med, og hvis du, som undertegnede, har en svakhet for dystopiske piksler i neon og grums, så vil Replaced mest sannsynlig være en av de mest utrolige og transformerende opplevelsene på lenge. Så slukk lyset, skru opp volumet og la det alternative 80-tallet oppsluke deg.