Resident Evil Requiem ser lovende ut på Switch 2

Det hele begynner i en ødelagt medisinsk klinikk. Instruksjonene mine er enkle: Jeg må rømme. Et sted i de mørke korridorene lurer et monster, det samme udyret som verden ble introdusert for i den aller første traileren til Resident Evil Requiem. Nå sniker vi oss rundt i de samme lokalene, og før jeg har rukket å få et glimt av min påtvungne romkamerat, henger det uhyggelige nærværet i luften som en følbar følelse.

Demonstrasjonen jeg fikk varte i litt over en time og fokuserte på skrekkelementene i Requiem. Grace, karakteren jeg spilte, hadde ingen mulighet til å forsvare seg, så mitt beste håp for å overleve var å løpe for livet og håpe at et godt gjemmested ville dukke opp lenger fremme. Her og der fant jeg tomme glassflasker som kunne brukes i desperate forsøk på å distrahere monsteret, men som regel var årvåken forsiktighet et mye bedre verktøy for å holde seg i live. Dette ble gjort fra enten første- eller tredjepersonsperspektiv, som jeg fritt kunne veksle mellom i løpet av timen. Demoens skrekktema gjorde det åpenbart for meg at det var gjennom Graces egne øyne at opplevelsen skulle nytes for maksimal innlevelse, men jeg har ingen klager når det gjelder å spille med kameraet over skulderen. Kanskje var det ikke like skummelt, noe som sikkert passer noen bedre.

Selve oppsettet var kjent for meg, etter å ha spilt ganske mange tidligere deler av Resident Evil -serien, og i demoen ser Requiem ut til å være en blanding av den andre og den syvende delen. Det er skummelt og sårbart, med en morderisk forfølger i hælene, samtidig som det er mye backtracking der nøkkelgjenstander åpner nye veier på steder jeg allerede har kommet meg gjennom. Det betyr at jeg hele tiden må holde styr på hvor jeg har vært og hvilke gjenstander jeg må se etter for å åpne nye områder i et tidligere rom.

Jeg har en tendens til å være ganske treg når jeg tar fatt på denne typen spillopplevelser. Jeg vil suge til meg atmosfæren, tenke over detaljene i omgivelsene og takle oppgaven med så mye innlevelse som mulig. Derfor lå jeg litt etter de andre forhåndslytterne da vi satt side om side i det mørklagte rommet, men etter hvert som tiden gikk, begynte jeg å høre skrekkslagne skrik i mørket etter hvert som monsteret satte klørne i mine stakkars kolleger.

Til slutt var det min tur til å stå ansikt til ansikt med udyret, og jeg må innrømme at jeg også stemte i i skrekksangen flere ganger før timen var omme. På forhånd hadde representanter fra Capcom oppfordret meg til å studere monsterets mønstre og utnytte dets svakheter til min fordel, og da jeg raskt fant ut at skapningen var merkbart lysømfintlig, kunne jeg puste lettet ut. Tryggheten varte i omtrent ti minutter før det ble klart at forfølgeren min ikke likte å bli overlistet, og derfor fant en måte å slå av de få taklampene som fortsatt var i bruk. Dermed var balansen gjenopprettet igjen.

Siden presentasjonen fant sted hos Nintendo, var det naturlig nok en docket Switch 2 som sto parkert foran meg, og på et teknisk nivå må jeg berømme Capcom for arbeidet de har gjort med Requiem. Demoen ble hovedsakelig spilt i mørke områder av spillet, men grafisk sett er det ikke langt unna PlayStation 5 og Xbox Series X, i hvert fall ut fra det jeg har sett uten å ha spilt disse versjonene selv. Bildefrekvensen var også gjennomgående stabil, noe som bidro til å holde innlevelsen intakt og fri for unødvendige tekniske distraksjoner.

På forhånd trodde jeg knapt at jeg kunne bli mer begeistret for lanseringen av Resident Evil Requiem, men det korte øyeblikket jeg fikk tilbringe med monsteret i den ødelagte klinikken var nok til å heve min personlige hype-måler enda et hakk. Jeg er kanskje litt forutinntatt, for dette er den typen spillopplevelse jeg virkelig brenner for, men ut fra det jeg så av Capcoms niende del, er det ingen tvil om at dette kommer til å bli bra, selv på Switch 2. Sannsynligvis veldig bra, faktisk. Vi får vite det helt sikkert 27. februar.