Robots at Midnight

Etter å ha vært ute på Xbox Series X/S og PC i noen måneder, har Robots at Midnight nå blitt utgitt til PlayStation 5. Siden vi ikke fant tid til å anmelde spillet på Xbox eller PC, har vi nå kastet oss over dette lille Soulslike fra Finish Line Games.

Du tar rollen som jenta Zoe, som krasjer på planeten Yob i den lille fluktkapselen hun brukte for å unnslippe et angrep hun og faren ble utsatt for. Til sin forskrekkelse ser hun at planeten hun har landet på, er fullstendig forlatt av menneskene og i stedet overtatt av morderiske roboter. Hun begir seg nå ut på en reise gjennom det øde og forlatte landet for å finne faren sin, og det krever at hun kjemper seg gjennom horder av humanoide roboter.

Robots at Midnight står et sted i grenselandet mellom et actionrollespill og et Soulslike. Du vil kjenne igjen mange av elementene fra den Souls-lignende sjangeren, fra bål hvor du kan helbrede deg selv (noe som får alle beseirede fiender til å respawne) til de store sjefene, hvor du må lære deg angrepsmønstrene deres, unnvike og blokkere angrepene deres. Du må passe på at du ikke blir tatt på feil fot, for de kan drepe Zoe med et par velplasserte slag. Sjefene er ganske godt designet, og i motsetning til de andre fiendene du møter, er de relativt varierte å kjempe mot.

Zoe kan utstyres med ett våpen om gangen, alt fra en stor skiftenøkkel til et stort sverd. Disse våpnene kan oppgraderes ved noen av arbeidsbenkene du støter på underveis, men Zoe selv kan ikke oppgraderes, ettersom statistikken hennes endres avhengig av hvilke klær hun har på seg og hvilke våpen du utstyrer henne med. På armen har hun en MITT (Mobile Impulse Traversal Technology) som fungerer som en slags mekanisk knyttneve og et avstandsvåpen, men den har en nedkjølingsperiode, så den kan ikke brukes hele tiden.

Grunnen til at jeg synes Robots at Midnight er på grensen mellom et actionrollespill og et utpreget Souls-lignende spill, er først og fremst fordi det har to vanskelighetsgrader, der den laveste, Hero Mode, føles mer som et actionrollespill (men fortsatt med Souls-lignende elementer), mens det på den høyeste vanskelighetsgraden, Master Mode, spilles som et til tider ganske utfordrende Souls-lignende spill.

Spillet er skåret helt inn til beinet, og kanskje litt for dypt. Det som er i spillet fungerer ganske bra, så det er ikke fordi det ikke spiller bra, det er bare det at det er ganske enkelt. Det er imidlertid en ganske fin funksjon at fiendene blir ekstra aggressive og farlige når natten faller på.

Kampene mot de ulike robotene er ganske monotone (sjefene er som nevnt mer underholdende), og det er noen frustrasjoner med at kameraet ikke alltid låser seg på fiendene og at MITT -dingsen ikke alltid aktiveres når du trykker på knappen. Den største frustrasjonen er imidlertid at når du trenger ny energi under kampene via en energidrikk eller en energibar, utløser du en animasjon der Zoe nesten stopper opp og spiser eller drikker det du har valgt. Problemet er at mens Zoe drikker eller spiser, er hun forsvarsløs, ettersom du ikke har noen sjanse til å forsvare deg i den perioden. Det tar bare noen få sekunder, men de sekundene kan utgjøre forskjellen mellom å være på topp i sjefskampen eller å være nær ved å dø og måtte starte kampen på nytt. Du prøver å ta hensyn til dette ved å skape avstand til fienden før du tar drikken din, men det er ikke alltid det er nok, blant annet fordi sjefene kan angripe fra svært lange avstander. Jeg har mistet ganske mange liv på grunn av den drikke- og spiseanimasjonen, og det er virkelig frustrerende.

Det visuelle i Robots at Midnight er ganske vakkert, og ikke la deg lure av den til tider ganske fargerike grafikken, da dette er et vanskelig spill, akkurat som du forventer fra sjangeren, spesielt på Master Mode. Lyden er nydelig, med et godt lydspor, men med litt middelmådige og enkle lydeffekter.

Robots at Midnight er et enkelt spill i Souls -sjangeren og kanskje et godt utgangspunkt hvis du vil få en smak av sjangeren som nybegynner. Det kan gjennomføres på 5-7 timer avhengig av vanskelighetsgrad, og det er ikke så mye å komme tilbake til etter at det er fullført. Selv om spillet spiller bra, kan det egentlig bare anbefales på det sterkeste for spillere som ønsker å få en forsmak på den sjangerlignende Souls-sjangeren, og siden det selges til en relativt lav pris, er det kanskje det beste stedet å starte reisen inn i en krevende sjanger.