Igjennom den siste tiden ser man ofte at publishers prøver å forsikre seg mot bruktsalg. Online koder er blitt mer populært enn noen gang før, digital distribusjon av spill vokser så og si for timen. Samtidig ser eg spill-entusiaster rive seg i hår røttene og klager, noe eg for så vidt skjønner godt. Bruktsalg er einaste måten å skaffe de skikkelig gamle spillene, og om bruktsalg av nye spill blir umulig vil nok dedikerte spill butikker slite. Samtidig blir prisene høgre både på spill og DLC, noe eg ser veldig lite positivt om.

Men ka skal eg egentlig tru? Er spill produsentene og publisherene så griske som folk vil ha det til, eller lar vi oss fyre opp for fort? Eg vet virkelig ikkje, men det er ikkje noe bra utvikling. Personlig synes eg produsentene fortjener kvar einaste krone eg kan gi dei. Bruktsalg er ingenting annet enn dårlig forretning for dem, ettersom de tjener ingenting på at ein person kjøper spillet deres brukt, istedet for å legge ut litt ekstra å kjøpe ein ny utgave. Så eg forstår dem, og eg kan enkelt akseptere online coder og annet lignende.

Eit eksempel er rykte om at den nesten xboxen kanskje kom til å låse spill til din profil. Dette vekte ingenting annet enn kritikk, der eg såg enkelte sa de rett og slett nektet å kjøpe konsollen om det vart slik. Eg forstår dem godt, for det å kunne låne spill og dele eit fantastisk spill med venner er noe som står sterkt for oss, og dermed ikkje noke eg ville ha gitt opp.

Men ser man på det fra Microsoft sin side ser man også kor fantastisk god forretning de kunne ha gjort. Med ein slik sperre ville det så og si total eliminere bruktsalg, og dermed ville inntektene øke. Utviklere ville nok vert mer enn villig til å lage exclusiver til den neste konsollen. Og med flere og bedre exclusiver ville konsollen igjen ta over på salgsfronten. Ren profitt for alle partert, bortsett fra oss, spillerane.

På enn annen side har vi digitalt salg av spill, i form av ting som Steam på pc, eller Games on Demand på Xbox Live. Steam er ein fantastisk plattform, og har totalt tatt over for min spillopplevelse på pc. Eg så og si eige ikkje eit eineste spill på disc til pc, og trolig er det mangen der ute som har det på akkurat same måten. Men her derimot ser eg ingen negativitet til denne utviklingen. Bruktsalg er ikkje-eksisterende, men steam får uansett ingenting annet enn ros. Men når det kommer fram forslag om utvikling av digitalt salg av spill på konsoll, er saken heilt annerledes. Og grunnen til det er vanskelig å sei.

Men eg er enig. Eg setter stor pris på å ha spillene mine på disc, og eg elsker spill samlingen min til konsoll. Eg ville aldri godtatt at konsollene byttet til digitalt salg. Og eg trur det rett og slett er fordi konsoll-spill er ein litt meir sosial affære enn pc-spill. På konsoll samler man gjerne vennegjengen foran tv spiller ilag, og plutselig er størrelsen på samlingen din noe å vere stolt av. På pc derimot er man sjelden mer enn ein person foran skjermen, og det hele blir ein annen sak.

Men til syvende og sist vet eg ikkje ka eg skal tru om det hele. Eg synest produsentene fortjener de pengene de kan få, men med ein community som heilt klart ikkje er heilt fornøyd med utviklingen er det vanskelig å sei. Ka er dine meininger om det heile?

Eg er jo relativt ny her på Gamereactor når det kommer til akkurat skriving, og sliter litt med å finne ut hva eg faktisk skal skrive. Sist prøvde eg meg på å få startet ein serie eg kalte «Ghostintor's Topp 10.» Men med vel over 4 timers arbeid og lite respons, er eg usikker på om eg kommer til å forsette med den. Samtidig er det mange små ting eg ønsker å skrive om, men som ikke egentlig er nok til ein egen blogg. Derfor vil eg her summere noen av de små tingene som faller meg inn, og kanskje gjøre dette til noen eg kan skrive mer ofte? ___________________________________________________

-Hva eg spiller for øyeblikket-

Mellom stress med skule og å betale leie, finner eg alltid både tid og penger til å fordype meg i min lille forelskelse, spill. Og over de siste månedene har 140 timer gått med til Skyrim, 80 til Battlefield 3, 20 til Modern Warfare 3 og 15 til Saints Row: The Third. Sistnevnte spiller eg forsatt gjennom for øyeblikket, men eg er også fortsatt langt fra ferdig med Skyrim og Battlefield. Skyrim byr på ein deilig fri følelse og ein fantastisk atmosfære som man sikkert må tilbake til Oblivion for å finne maken til. Det har meg fortsatt viklet rundt lillefingeren, og eg kan ikke annet enn å be om mer. Har aldri ønsket ein avsløringen av ein DLC så meget som eg ønsker det akkurat nå.

Saints Row derimot, er bare så forbanna morsomt. Med humor som er helt overtoppen lar det meg virkelig slappe av litt fra de mer seriøse titlene. Slike spill er virkelig ein friskpust rett i fjeset, og selv om eg måtte velge vekk Batman: Arkham City og Rage, er eg glad for kjøpet mitt.

-Gaming Pc-

Selv om eg personlig nyter spill på xboxen, er det enkelte fantastiske opplevelser man bare får på pc. Med ein absolutt umettelig sult for minecraft, har det blitt mer og mer åpenbart at eg blir nøtt til å kjøpe ein pc. Spill som Civilization 5 og Starcraft 2 er ein av hovedgrunnene til at eg sparer, men også godt plantet der oppe er eit helt spesielt spill som virkelig er noe for seg selv. Eit spill man bare kan oppleve på pc, eit spill som lar deg utfolde deg på så mange måter ingen andre spill klarer.

Jepp, eg snakker selvfølgelig om Sims 3. Eg skal ikke lyge, eg elsker sims med hele mitt hjerte. Enkelte blir overasket når eg sier det, men eg håper du (ja, DU) vet nøyaktig hva eg mener. Det er bare noe som er så ufattelig gøy med å designe, bygge og innrede hus. Hele simulator greien er ikke helt min ting, men med ein så omfattende husbygger spiller det ingen rolle. Eg studerer faktisk for øyeblikket arkitektur, og det kan jo være litt av grunnen til at eg blir så tiltrukket av det. Men ja, sparer ihvertfall opp til ein Acer Predator, så vist noen vet noen om denne maskinen hadde eg satt stor pris på det.

http://www.netshop.no/Avdelinger/PC--and--SERVERE/Stasjon%C3<wrap>%A6r-PC/Prefabrikkert-PC/Acer/Acer-Predator-G3610-i5-2300-W7<wrap>HP64-8GB-1TB-7200rpm-DVDRW-NVIDIA-GT-545-1,5G-50292-p00<wrap>00178315.aspx

-Spillåret 2012-

Så å si allerede er kalenderen min fullbooket med spill gjennom hele 2012. Spill som Max Payne 3 og Hitman: Absolution må definitivt skaffes, men forventningene er selvfølgelig størst til Mass Effect 3 og Halo 4. Sistnevnte er det vanskelig å si mye om enda ettersom alt vi har sett så langt er ein teaser, men håper jo på mer info så snart som mulig.

Mass Effect 3 derimot, er det virkelig ingen grenser hvor spent eg er på. Eg plukket opp Mass Effect 2 av ren nysgjerrighet i forfjor, og var umiddelbart forelsket. Personene, settingen, følelsene, historien, atmosfæren, alt. Alt. Alt med Mass Effect universet interesserer meg, og eg kan virkelig ikke vente med å se hva som skjer videre. Hva kommer til å skje med Liara? Klarer Shepard å redde jorden? Er Joker fortsatt hysterisk morsom? Mange spørsmål surrer rundt i hodet mitt, og nå er det endelig bare 3 måneder igjen til alle blir besvart.

-Call of Duty: Modern Warfare 3-

Har hatt lyst til å få diskutert dette med noen litt nå. Der Black ops tok så mange skritt i riktig retning fra Modern Warfare 2, gikk Modern Warfare 3 tilbake alle skrittene og fant fram igjen gamle problemer. Alt for kraftige killstreaks som er for enkle å få, alt for kraftige våpen, fjernet det overlegne poengsystemet i Black ops, og det er nok engang like enkelt å spawnkille som det engang var. Banene er fulle av skrot og imponerer heller ikke med hvordan de faktisk fungerer.

Noen skritt i riktig retning har det tatt med ting som strike packages, men det er forsatt ikke nok til at eg kan si annet enn at eg er skuffet. Hadde håpet på mye mer. ___________________________________________________

Så, hva ser du fram til i 2012? Har du noen forslag når det kommer til pc, eller har du kanskje noen innvinninger om Modern Warfare 3? Håper isåfall å kunne lese det i kommentarene. Eg vurderer også å begynne å bruke live feeden, hva synes dere?

Den tidligere nevnte Acer Predator i egen figur

Personlig har eg alltid vert ein fan av lister og kåringer, fordi eg liker å lese andres meninger og ting eg har klare mening om selv. Derfor har eg bestemt meg for å skrive ein blogg-serie eg kaller «Ghostintor's Top 10,» der eg kårer det eg synes er foreksempel dei 10 beste spill-verdene opp gjennom historien. Men eg vil minne om at siden dette er mine personlige meninger er det godt mulig akkurat din nummer 1 ikkje er med, simpelten fordi eg ikkje har spilt det spillet. Så, lat oss komme igang med liste nummer 1, top 10 soundtracks.

Ein god soundtrack er nesten like viktig som spillet selv vist spilleren skal virkelig fordype seg i opplevelsen. Og derfor etter nøye vurderinger av følelsen, atmosfæren, hvor godt det passer spillet, frysnings-faktoren, den generelle komposisjonen og gode minner hadde eg 10 forskjellige spillserier foran meg. Eg har basert lista på spillserier generelt og ikkje spesifikke spill, både for å gjøre jobben litt enklere for meg, og fordi enkelte spillserier fort kunne ha dominert lista med flere forskjellige spill. ______________________________________

10. Plass: Red Dead Redemption

Cowboyer, indianere og den ville vesten er seriøse saker, og dette vet Rockstar veldig godt. Eit fantastisk fordypende spill med atmosfære som går ut av skalaen, med musikk på samme nivå. Jose Gonzales og mange andre gjorde ein utrolig jobb med å skape musikk som føler som om den hører hjemme på prærien, og ein så vel utført oppgave skaffer Red Dead Redemption ein tiende plass.

Far Away: http://www.youtube.com/watch?v=7IkvAb6THQY&feature=related ______________________________________

9. Plass: Fallout

Personlig var eg aldri ein stor fan av Fallout, men må likevel innrømme at eg lot meg imponere av den tunge musikken som komplimenterte hovedmenyen i Fallout 3. Bethesda er kjent for å vite hva de driver med når det kommer til spill musikk, og dette er definitivt inten unntak. Atmosfæren av ein ødelagt verden er til å ta og føle på, og dette gjør at Fallout sikrer seg ein åttende plass.

Fallout 3 Theme: http://www.youtube.com/watch?v=Hl5xbFXrFU4 ______________________________________

8. Plass: Super Mario

Eit ikon i spillverdenen, både den italienske rørleggeren og musikken som følgte med han. Her er det så og si ikkje nødvendig å skrive særlig, ettersom de fleste her mest trulig har eit godt sett med minner knyttet til denne sangen, og vet derfor godt hvorfor eg valgte Super Mario som min nummer åtte.

Super Mario Theme: http://www.youtube.com/watch?v=MiAxiGZKpGQ ______________________________________

7. Plass: L.A Noire

L.A Noire var som ein tidsmaskin som tok deg med til 40 tallets Los Angeles, og musikken må ha masse av æren for dette. Med tidsriktig Jazz og Blues skaper Team Bondi ein atmosfære uten like, og ein opplevelse ingen spill-fan burde la seg unnvære. Eit ekte mesterverk, og om du klikker linken under for å høre themet, så foreslår eg at du skrur på Rainymood.com linken samtidig. Frysninger are imminent.

L.A Noire Main Theme: http://www.youtube.com/watch?v=xiGKxCAg_0o Rainymood.com: http://www.rainymood.com/ ______________________________________

6. Plass: Grand Theft Auto

Eg har gledet meg til å skrive om denne, rett og slett fordi eg har timevis med minner knyttet til de mørke tonene i GTA 4 sin «Soviet Connection.» Der GTA San Andreas var eit sandkasse spill med latterlig gameplay mekanisker og eit fokus på å rett og slett tulle seg, måtte det vike for realisme og ein fantastisk historie i GTA 4. Og for ein historie, og for ein soundtrack. Musikken skriker av russisk bakgrunn, og passer historien om Niko Bellics harde liv i Liberty City skremmende godt. Det er virkelig eit soundtrack man seint glømmer.

Soviet Connection: http://www.youtube.com/watch?v=jqE8M2ZnFL8 ______________________________________

5. Plass: Battlefield

Om noen her husker lastinga i Battlefield 1942 og hvor pumpet musikken fikk før den neste gamen, så skjønner du også at Battlefield hører hjemme på denne listen. Battlefield er ein stor og gammel serien, og så lenge eg kan huske har den også vert kjent for fantastisk og tidsriktig musikk. Alt fra den stramme krigs musikken i Battlefield 2 til de litt mørkere og mer følelsesladde tonene i Bad Company var ein rein nytelse. Høstens Battlefield 3 var derimot ikkje like sterk som forgjengerene på musikk fronten, men med ein serie som skinner av storhet er Battlefield ein klar femte plass.

Battlefield 1942 Theme: http://www.youtube.com/watch?v=vg0Tmydj29M ______________________________________

4. Plass: Fable

Historien om helter er ingenting å tulle med, men det var akkurat dette Lionhead gjorde da de lagde Fable. Fylt med helter og skurker var det kanskje, men Fable var likevel eit spill som vant sin sjarm gjennom god gammaldags britisk humor. Hadde det ikkje vert for den utrolig dype og heroiske soundtracken hadde nok Fable 1 aldri blitt tatt særlig seriøst. Men nå mangen år senere er Fable ein anerkjent spillserie med veldig positiv kritikk, og der også for musikken sin som alene forteller ei fortelling om helter og det gamle England.

Fable Theme: http://www.youtube.com/watch?v=w4I23yxiJq4 ______________________________________

3. Plass: Mass Effect

Akkurat nå trur eg ein god del der ute rister på hodet og klør seg i hode bunnen, mens mange andre nikker godtakende og klør seg fornøyd i barten. Mens Mass Effect selv var eit det desiderte sci-fi eventyret de siste årene, såg eg aldri at serien fikk særlig skryt for musikken sin. Og dette skjønner eg ikkje, for dei tunge tonene i Mass Effect passer dette fantastiske universet og historien om Commander Shepard like godt som ein desperat grevling i 40 årene med hjerteproblemer og ein usunn lidenskap for svenske appelsin kjeks passer inn hos min bestemor. Og tru meg, det skal søren meg masse til for at noen passer så godt sammen.

Eg har sjeldent følt meg så heltemodig og episk som når eg fullførte Mass Effect 2 på Insane difficulty og de heroiske lydene i Suicide Run fylte rommet. Med eit fantastiske sci-fi soundtrack som dette er det for meg ikkje tvil om at Mass Effect fortjener ein tredje plass.

Suicide Run: http://www.youtube.com/watch?v=VTsD2FjmLsw ______________________________________

2. Plass: The Elder Scrolls

Helt siden Morrowind først landet, har Elder Scrolls serien vert kjent for ein soundtrack med atmosfære uten like. Den fantastiske åpne og levende verdenen kommer bare mer til live når den følelsesfulle og rolige musikken fyller ørene dine. Behagelige noter kitler deg på akkurat de rette plassene, samtidig som man klart kan høre at den rolige musikken hører hjemme i eit univers fult med uendelig eventyr og galskap. Spesielt i Morrowinds main theme kan man virkelig føle at ein forstyrret verden ligger gjømt rett under overflaten.

Og med høstens nye kapittel i serien er det vel lite tvil hos folk hvorfor serien lander på ein høg plassering. I Skyrim er alt fra kamper til rolige turer i byen komplimentert av musikk som passer nesten alt for skremmende vel. Bethesda vet virkelig hva de driver med.

Morrowind Theme: http://www.youtube.com/watch?v=ZWuNf4gxwuM ______________________________________

1. Plass: Halo

Selv om Bethesdas musikk er heilt fantastisk og ligger bare noen millimeter bak, så blir det til slutt Halo som stikker av med kaka. Martin O'Donnell har i 10 år komponert mesterverk på mesterverk for Bungie, og om du husker når du for første gang kjørte fra the Flood på siste bana på Halo: Combat Evolved, så vet du hvorfor eg har tatt dette valget. Om du husker i Halo 3 når du stormet The Covenant med tankser og tung orkester musikk, så vet du nøyaktig hva eg meiner.

Eg har aldri sett maken til kor gira man blir som når mesterverket som er Halos soundtrack pumper ut høgtalarane. Og samtidig som musikk pumper deg opp i kamp er det heller ingenting som måler seg med stemninga i Halo 3: ODST's deference for darkness. Og det er derfor, på grunn av fantastisk komposisjon og makeløs stemning at Halo blir min nummer 1.

Deference for Darkness: http://www.youtube.com/watch?v=sajcQKTpDVE Mjolnir Mix: http://www.youtube.com/watch?v=2O9K7E3lDRU ______________________________________

Så, er du enig/uenig? Hva synes du er verdens beste spillmusikk? Og hva synes du er burde lage ei liste om neste gang, topp 10 spill-univers, våpen eller karakterer?

Matrin O'Donnell. Det er denne glade mannen som står bak Halo's fantastiske komposisjoner

Spill er ein fort voksende faktor i vårt samfunn. På få år har det blitt ein ekstremt stor del av underholdnings industrien, og så å sei alle har eit eller annet forhold til det. Enten som noke å gjøre med venner ein fredagskveld, som ein del av kverdagen eller som ein kjær hobby.

Personlig har eg over årene utviklet ein veldig sterk lidenskap for spill. Eg elsker virkelig ideen om å kunne skape ein historie eller verden, der brukeren ikkje bare følger med, men derimot er ein del av handlingen. Spilleren er hovedpersonen, og vi har muligheten til å utforske eit univers på ein heilt annen måte enn i bøker eller filmer. Spill er fantastisk.

Som ein 16-åring fra Vestlandet kan eg ikkje sei at eg vet mye om kordan spill oppstod. Men så lenge eg kan huske har det vert ein del av livet mitt. Tidligeste minnene er vel når eg og storebroren min konkurrerte mot kverandre i Top Gear på Super Nintendo, eller når eg først valgte Charizard på det aller første Pokemon spillet. Men, lidenskapen begynte først når Halo kom til verden.

Kver morning før skulen skyndet eg og broren min å gjøre oss klar, slik at vi på vei til skulen kunne stikke innom søskenbarnet vårt, for han hadde nemlig fått seg «xbox» av foreldrene. Og med xboxen følget Halo. Eg var 6 år gammel og kunne så vidt plusse 3 med 5, men Halo kunne eg. Eg husker spesielt godt Silent Cartographer, og første gang eg fikk kjøre Warthogen. Det var ein opplevelse uten like.

Den gangen var det aldri noen diskusjoner om spill er sunt eller om vi har vondt av volden i det. Den gangen var spill bere ein opplevelse eg kunne nyte, og selv om Halo var ein first person shooter tenkte vi aldri noen på volden. Det var samarbeid og spenning som gjaldt, at vi måtte skyte grunts var nå bare slik det var.

Senere hadde bror min endelig spart opp nok penger til å kjøpe ein xbox sjølv. Over eit år etter dette bestod nesten kvar helg av at vi bar xboxer og tv-er rundt omkring, linket dei sammen og spilte custom games. Det var den pureste moro, og med litt konkurranse instinkt og muligheten til å forandre kvar omgang til alt mellom bare Snipers eller ein Warthog trikse konkurranse, vart det aldri kjedelig. Så ein dag, kom bror min heim med eit nytt spill, som heite så mykje som Morrowind. Det var ein opplevelse ulikt alt vi noen gang hadde sett før. Ein stor åpen verden fylt med skatter og oppdaginger, oppdrag og interessange personer.

Menst bror min alltid hadde vert bedre enn meg i Halo, vart Morrowind min kjangse til å skinne. Eg lærte meg alt, fant alle dei beste tinga og viste nøyaktig kem du måtte snakke med får å starte dei forskjellige oppdraga. Det var når bror min, som eg hadde sett opp til så lenge, kom og spurte meg om råd at eg virkelig begynte å få eit sterkt forhold til spill.

Årene fortsatte med spill som Sims, Icewind, Halo 2, Roller Coaster Tycoon, Star Wars: Knight of the Old Republic, Oblivion og så videre. Alle desse var fantastiske spill, men det var først for 2 år siden at eg hadde min aller beste spill opplevelse. Nemlig Halo 3. Ikkje selve spillet, eg syntest faktisk campaignen var skuffende kort, men multiplayeren. Mer spesifikt alle kjøretøyene. Eg forelsket meg hundre prosent i Ghosten, chopperen, Bansheen og Warthogen. Og eg viste eg var flink til å kjøre, men så ein dag, såg eg mitt navn som nummer 167 på leaderboards over splatter per game.

Herfra bestod kverdagen av så å si bare Halo 3. Sakte men sikkert kavet eg meg vei oppover lista, heilt til eg ein dag var nummer 3 i verden. Tenk det, at eg var nummer 3 i verden. Det var ein følelse eg ikkje kan beskrive. På ein måte trudde eg det ikkje heilt, og på den andre siden var eg stolt og gjerne litt selvgod. Men som 14 åring var det vanskelig å ikkje vere litt selvgod i ein slik situasjon. Eg fikk spille med verdensmesteren i splattering, eg møtte skaperen av HaloCharts og eg generelt storkoste meg.

Nå 2 år senere har mitt forhold til spill virkelig utviklet seg. Eg er innom Gamereactor fleire ganger om dagen for å vere sikker på at eg får med meg alt av nyheter, og på ein eller annen måte har eg alltid tanker om spill i bakhodet. Eg vil over dei neste årene prøve å lære meg å lage spill så eg kanskje ein dag kan lage den opplevelsen eg har med spill for noen andre. Eg er stolt over å sei at eg er ein gamer, og det håper eg inderlig dere også er. ______________________________________

Takk for at dere tok dere tid til å lese min blogg, og håper dere deler deres meninger om temaet og bloggen min i kommentarene. Eg skal også avslutte med eit spørsmål, ka er din beste spill opplevelse?

Takk for meg

Endå eit intetanende offer...

Eg har lenge hatt lyst til å skrive meir her på Gamereactor, og har virkelig hatt lyst til å oppdatere bloggen etter bare gode tilbakemeldinger på mitt første innlegg. Men istedet har eg skrevet 3 anmeldelser eg også var svært fornøyd med, og no som eg har begynt å få tak på det har eg ekstremt lyst til å skrive fleire.

Men spillhøsten 2011 har endelig startet! Så eg tenkte derfor kanskje det hadde vert gøy å skrive litt om mine forventninger til de mange store titlene som snart treffer butikkhyllene.

-Battlefield 3 Dette har eg allerede skrevet ein lang anmeldelse om, så eg kommer ikkje til å gå inn i detalj, men ettersom eg ser på det som eit av høstens aller største spill synst eg fortsatt det fortjener ein plass. Dice innfridde virkelig forhåpningene, og leverte eit intenst epos uten like.

-Call of Duty: Modern Warfare 3 Personlig har eg aldri vert ein stor Call of Duty fan, ettersom eg sjølv synst multiplayeren har veldig mangen feil og campaignen byr på ein skuffende historie. Men sammen med ein gjeng gode venner kan forsatt COD by på mangen timer med ufattelig moro, og eg håper derfor at Modern Warfare 3 skal greie å renvaske Call of Duty navnet, både for meg og for andre.

-The Elder Scrolls V: Skyrim Vist eg skulle forklare hele mitt forhold til Elder Scrolls serien hadde nok denne bloggen blitt ein vegg av tekst uten like. Eg skal derfor heller summere det til at eg vokste opp med Morrowind på den originale xboxen, og at Oblivion er nok min beste spill opplevelse. Med sikkert vel over 1000 timer lagt ned i de 2 spillene til sammen, kan dere nok derfor skjønne at eg er ganske så spent på Bethesdas nyeste epos, Skyrim.

Skyrim minner meg på mangen måter om vårt kjære Norge, med vakre fjelltopper, beroligende elver og store uberørte landområder. Det er kanskje ikkje teknisk sett det beste grafiske spillet i år, men ut ifrå det eg har sett så langt blir det nok for meg helt klart det vakreste. Og med løfter om forbedring av dei forferdelige (men hysteriske) tredjepersons animasjonene og over 200 timer med gameplay trur eg nok Skyrim vinner titelen som årets spill. Ihvertfall i min bok.

-Need for Speed: The Run Eg debatterte lenge med meg sjølv om eg skulle ta med Halo Anniversary, Assassin's Creed: Revelations eller NFS: The Run, men bestemte meg til slutt for NFS. Dette er fordi eg husker så godt NFS: Most Wanted, Underground og Carbon. Dette var bilspill eg virkelig digget, men så dabbet Need for Speed serien av. Men i fjor leverte Criterion ein fantastisk opplevelse i Hot Pursuit, og eg håper inderlig at The Run kan levere samme kvalitet. Kanskje kan vi endelig snakke om Need for Speed med den æren navnet fortjener igjen.

Dette var slutten på min «korte» oppsumering av mine forventninger til noen av høstens titler, og eg hadde virkelig likt å hørt deres meninger om de kommende spillene og/eller min blogg i kommentarene under!

Naturen i The Elder Scrolls V: Skyrim er virkelig ein fryd for øyet