Nå begynner det å bli godt og vel lenge siden jeg har vært aktiv her, så tenkte jeg skulle ta opp igjen Gamereactoraktiviteten min i tiden fremover.

Siden sist har jeg i anledning av ny leilighet gått til anskaffelse av TV, stereo (fra Hi-Fi Klubben :D ), og ikke minst en PS3, som jeg for tiden spiller CoD: Black Ops på, så jeg håper det blir tid til masse gaming i tiden fremover inne i blant 2 jobber og fulltidsstudium på datateknologi på UiB.

Den ene jobben er som PC-vakt ved UiB, der jeg hjelper studenter med all slags mulige datarelaterte problemer, vedlikehold og lett reperasjon av printere, samt vedlikehold av Universitetet sine maskiner. Dette er en helt annen verden enn jobben jeg hadde i Peppes, det er et helt annet tempo, og jeg får gjøre noe av det jeg liker best.

Jobb nummer to er som vaktleder på Hulen, den skjer på frivillig basis, så får ikke betalt i harde valuta, men får utrolig mye igjen gjennom et stort nettverk, billig drikke og gratis konserter. Så tips til alle studenter, eller som har planer om å begynne å studere, så er frivillig arbeid veien å gå for en innholdsrik studiehverdag.

I og med at jeg sitter utrolig mye på PC gjennom jobben, så håper jeg at jeg får tid til å være mer aktiv fremover enn hva jeg har vært i det siste. Mitt forrige blogginnlegg ble publisert i mars(!), så det begynner å bli altfor lenge siden.

Tenker jeg skal snart komme med en liten anmeldelse etter hvert av de åtte eller ni juleheftene jeg kjøpte i dag, og skal sitte å kose meg med inne i blant alle familieaktivitetene og gjøremålene som hører julen til.

God jul! Hilsen metfan

Nå driver jeg å studerer Informasjonsvitenskap på UiB og har nå ett fag i grunnleggende Java-programmering. Dette er klart det beste faget jeg har og synes det er veldig spennende med programmering i seg selv.

Nå er jeg helt i sluttfasen av obligatorisk oppgave 3 i faget som går ut på at vi skal lage et tekstbasert spill med en spiller av klassen mage, rogue, warrior eller ranger og kan ha ulike items med seg som spilleren kan bruke eller selge for å øke gullbeholdningen.

I tillegg er det en rekke monster som spilleren kan møte i battleground, en slags arena som velger tilfeldig ut hvilket monster spilleren skal kjempe mot i et pool av monster. Det er tekstbasert der brukeren må taste inn 'attack' for å angripe og 'run' for å løpe fra kampen. Kampen er rundebasert der spilleren slår først der skaden spilleren forårsaker er et tilfeldig tall mellom spillerens «max damage» og «min damage», så er det monsteret sin tur til å slå på samme måten. Taper man eller løper fra kampen blir det trukket 50 gull fra spilleren. Vinner spilleren kampen, så overtar den gullet som monsteret hadde, som er et tilfeldig generert tall mellom 0 og 100. Vinner spilleren 5 kamper på rad går den opp i level, og øker dermed skaden den gjør.

Slik fungerer i korte trekk spillet jeg har laget, noe som er svært enkelt i forhold til de spillene som er ute på markedet i dag. Å sitte å jobbe med dette i mange timer øker respekten min for de som sitter å lager de virkelig store spillene, hvor uhyre komplisert det må være. Men etter min mening gjør det veldig spennende.

Det å programmere er som et håndverk, det finnes ingen absolutt fasit på hvordan man kan lage ting, og det er opp til utvikleren å finne et godt design og gode måter å gjøre ting på. Jeg har knapt holdt på med dette her siden januar, men i mine øyne så er det en kunst, og kanskje noe jeg vil fortsette å gjøre på i tiden fremover.

Bilde: Et utsnitt fra kildekoden i klassen Battleground

Jeg gikk rundt en lang stund og bare ventet på at Call of Duty: Modern Warfare 2 (heretter MW2) skulle komme. Og når jeg dimmiterte nå i desember var tiden inne for å kjøpe det via Steam.

Alt var bare fryd og gammen da jeg kjøpte det og lastet det ned over natten til neste morgen. Gledet meg som en unge til å få spille det. Tidlig våknet jeg den morgenen og kjørte på med campaign som jeg nå er ferdig med, og det svarte så til de grader til forventningene. Men nå ville jeg begi meg ut på multiplayer eventyret.

Her starter problemene. Når jeg starter spillet fra «My Games» fanen får jeg opp en feilmelding som sier at jeg ikke avsluttet spillet skikkelig sist programmet kjørte og jeg får spørsmål om å starte det i sikkerhetsmodus. Starter jeg det i sikkerhetsmodus faller skjermoppløsningen min til det laveste og befinner meg fremdeles på skrivebordet og ingenting skjer. Jeg starter oppgavebehandling og avslutter spillet som ikke svarer.

Når dette ikke fungerte startet jeg spillet uten sikkerhetsmodus, da fikk jeg nok en gang oppstartsbildet og skjermen blir da svart bortsett fra en «tenkende» musepeker. Jeg startet oppgavebehandling og avsluttet programmet på samme måte.

«Jawohl, mein Führer» tenkte jeg i mitt stille sinn og begynte å google (ja, det er faktisk et ord i engelske ordbøker) etter løsninger og fulgte disse. Jeg har oppdatert alle driverer til lydkort og skjermkort, avsluttet alle bakgrunnsprogrammer som kan forstyrre prosessene, reboot'et windows i sikkerhetsmodus med nettilkobling og fjernet multiplayerdelen fra pc'n og installert den på nytt minst 5 ganger.

I tillegg har jeg fått meg egen Activision-tekniker på saken ved navn Thien Ngyuen som egentlig bare copy/paste alle de løsningene jeg har prøvd før. Men jeg lever i håpet om at han kommer frem til en løsning snart.

Min vurdering er at jeg bare driver å stanger mot en dum vegg. Fikk opp samme feilmelding på enspillerdelen, men klarte da å få meg inn i menyen og avslutte det på skikkelig vis og hadde ingen problemer etter det. Hadde jeg bare klart det med flerspillerdelen også.

En smule frustrert driver jeg nå å laster ned hele MW2 på nytt i håp om at det skal funke. Hvis noen andre har opplevd det samme, så er det bare å kommentere i vei.

Nå begynner det å bli en stund siden jeg har skrevet på GR, mye fordi jeg er en opptatt fyr. Men siden sist har jeg investert i Aion: Tower of Eternity Collectors Edition, noe jeg foreløpig ikke angrer på. De som har det selv kan nikke seg enig i at det er et grafisk flott spill, men om ikke uventet et veldig tidkrevende spill. Det er ikke til å stikke under en frossen flyndre at spillet er «inspirert» av World of Warcraft, men det er etter min mening bedre å stjele en god idè enn å bruke en egen men sugen idè.

Allerede fra lvl 10 kan man ta vingende fatt, men det er bare innenfor visse områder i begynnelsen. Personlig ble jeg litt skuffet der, men jeg skjønner poenget til utviklerene om at det hele tiden skal være en gulrot foran nesen til spillerene. Fra lvl 25 kan man fly fritt innenfor the Abyss, men der er det Abyss Points (PvP/PvE poeng) som er den store gulroten.

Å si at et MMORPG er fremdeles i utvikling etter lansering er en selvfølge, men jeg må si at det går overraskende smooth allerede nå. Jeg har bare opplevd serverkø 1 gang og den varte i 8 minutter. Men en ting som kan virke litt merkelig er XP gevinsten av quester og level-rangeringen av de. Har opplevd å få 14 k XP for et relativt vanskelig quest på lvl 18 der man trenger over 600 k for å dinge, og samtidig få 46 k XP bare for å levere et brev i en by. Poenget er at XP belønningen ikke står i stil med hverken nedlagt arbeid eller hvor mye XP man trenger totalt.

Når man først snakker om XP så er det syke tilstander. Ncsoft opererer med veldig høye tall når det gjelder både XP og penger. På lvl 18 må jeg nå ha over 600 k XP for å gå opp i level. Det virker som om det er en eksponentialligning som bestemmer økningen av XP. Når det gjelder penger er «problemet» det samme, det er veldig høye summer det er snakk om. Poenget mitt er at hvis de hadde jekket ned sifrene litt hadde det vært noe enklere å forholde seg til både XP og penger.

Men i bunn og grunn har jeg tenkt å nå lvl 50 i dette spillet og kunne spille endgame PvP, noe jeg aldri klarte i WoW. Noen andre som spiller? Jeg spiller på serveren Kahrun, og karakteren min heter Ymer, oppkalt etter CV90'en min.

Nå har jeg også tatt et stort steg og kjøpt med PSP 3004 med Crisis Core: FF 7, 2 UMD filmer og Passport: Amsterdam. Hele pakken kostet 2000 kr, en pris jeg er relativt fornøyd med. Har utrolig lyst til å kjøpe det nye Gran Turismo spillet til den, men fikk litt blandede følelser etter at jeg leste anmeldelsen her på GR og at den ikke har karrieremodus. Håper på å få den gamle GT følelsen der jeg, brodern og kompiser satt spikret foran TV i mange timer med det spillet. Blir jeg skuffet?

I tillegg vil jeg nevne ulykken som skjedde på Rena i går. Da jeg så det på nyhetene fikk jeg bare flashbacks fra den gangen det samme nesten skjedde med meg. Jeg kjører selv større kjøretøy enn M113, og er skremt over hvor fort det kan gå galt. Men inntrykket mitt er slik at hvis ikke Forsvaret hadde hatt like stort fokus på sikkerhet som de har, hadde dette skjedd i mye større grad. Ulykker skjer, det er ikke noe vi kan styre.

metfan

En myte i millitæret er den såkalte helvetesuken, der man hverken får søvn, mat, og må gå mange mil. I dag kan de fleste slippe unna, men det er fremdeles noen avdelinger som har den fremdeles. Min avdeling er den eneste i Panserbataljonen som har denne uken, og forrige helg gikk den av stabelen.

I utgangspunktet er det et kurs i hvordan man overlever som er inndelt i to faser. Fase 1 varte fra lørdag til mandag der hensikten var å få leksjoner i hvordan man kan bo og overleve i naturen med de midlene man har. Kl 9.00 på lørdagen stilte vi opp til inspeksjon av utstyret vårt sik at ingen hadde med seg noe ulovlig som mat, røyk og snus. Etter hvert gikk vi opp på Varden 5-6 km fra leiren, der vi skulle slå oss til ro for helgen. Etter ankomst startet vi opp med leksjoner i hvordan å overleve som båltenningskurs, planteleksjon og hvordan lage en bivuakk/gapahuk av de midlene man har tilgjengelig i naturen. Løytnantens spisetips var bjørkeblader/knopper, furunåler/knopper og geitrams som karbohydratkilde, tyttebær, krekling og blokkbær til vitaminkilde (spesielt C-vitamin), og vie og hvitmose som medisinale planter. Dette ble flittig brukt i løpet av helgen og det kan noteres av jeg har økt den totale mengden bjørkeblader jeg har spist noensinne med mange hundre prosent.

Senere på kvelden skulle vi få prøve ferdighetene våre når vi skulle lage lagsvise gapahuker og skaffe mat. Mitt lag var de første til å få en stor fin røye som smakte utrolig godt, steikt på pinne på bålet. Gapahuken tok gode 3 timer å lage med såvidt plass til ni mann. Vi sov ikke særlig godt den natten på grunn av underlaget.

Dagen etter var det nye leksjoner i fisking, flukt i strid, hvordan skjule spor osv. Til nå hadde vi hatt så fint vær at befalet begynte å surmule om at vi egentlig burde ha hatt det værre, men vi var utrolig heldig med været. Den andre dagen begynte man virkelig å kjenne på kroppen at den manglet energi. Melkesyren pumpet i beina etter bare 5 meter i oppoverbakke og vi måtte ta pause halvveis opp en liten skrent for å få igjen pusten. Magen var konstant rar, uten at den egentlig var sulten, så var det en merkelig følelse. På kvelden var det ny runde med å sanke mat og lage bivuakk, bare denne gang for 2-3 personer. Vi fikk ikke fisk, men det gjorde ikke noe fordi vi visste vi skulle tilbake til leir på mandagen uansett, så det gjorde ikke noe.

På mandag var fase 1 av kurset ferdig, og vi som er på vogn ble sendt tilbake til leir for å drive på med mønstring av vognene (sjefene skal se at vi klarer å ta vare på utstyr til 34 mill. kr). Vi tok en ekstra lang omvei hjem som innehold et par kilometer med romersk ildmarsj og 4 km med TASS (transport av syke og sårede) der vi bar hverandre på båre. Det var utrolig slitsom, så vi på vogn fikk kjørt oss også før kurset tok slutt. Fotfolket fortsatte videre til fase 2 av kurset der de skal være mer operative og overleve på flukt fra fienden. De skal gå mange mil på tomme mager, jeg misunner dem ikke. De er sikkert utslitt når de kommer tilbake på torsdag.

Min erfaring fra en slik utfordring er at det kreves arbeid å overleve ute, men man kan få det virkelig så bra dersom man jobber for det. Jeg hadde det ganske gøy, og sitter igjen med mange gode minner og erfaringer, og kunne tenkt meg en slik tur igjen. Kanskje med bacon og whisky i sekken, da blir det en skikkelig kosetur.

metfan