Samson

Noen ganger er det vanskelig å ikke ha forventninger til spill man har lyst til å prøve. Selv om alarmklokkene ringer og alt tyder på at et spill har oddsene mot seg, har du fortsatt håp. Du krysser fingrene, unngår å gå under stiger og alt det der, i håp om at spillet kanskje kan ta deg med storm likevel. Det var slik jeg følte det med Samson, som jeg hadde sett flere spennende forhåndsomtaler av, noe som fikk forventningene mine til å skyte i været. Ikke bare det, men alt tydet på at utvikleren Liquid Swords, som består av en rekke veteraner fra Avalanche, hadde forstått å ikke bite over for mye, og hadde laget et spill som var smalt nok til å komme over målstreken.

Da jeg først så Samson, med undertittelen "A Tyndalston Story", tenkte jeg at det lignet på de semi-lineære oppdragene i GTA-serien, bare uten skytevåpen, og det er faktisk en ganske presis beskrivelse. På mange måter har teamet her helt klart latt seg inspirere av Grand Theft Auto, der oppdragene går ut på å kjøre rundt i en åpen by og fullføre ulike oppgaver. Den eneste forskjellen er at all kamp kun foregår med knyttnever. Ellers er strukturen veldig kjent hvis du har spilt open-world-spill før. Det er ikke den første GTA-spin-offen som er satt opp på denne måten; tenk for eksempel på Sleeping Dogs.

Du spiller som Samson McCray, som vender tilbake til hjembyen sin med en enorm gjeld til ulike kriminelle gjenger i St. Søsteren hans er tatt som gissel for å sikre at han betaler de 100 000 dollarene han skylder. Derfor må Samson kaste seg ut i kriminelle aktiviteter i Tyndalston for å tjene pengene. Historien er imidlertid ganske tynn og mest en unnskyldning for å sende spilleren ut på oppdrag. Samson er ikke en spesielt spennende karakter, og vennene hans er akkurat de stereotypiske figurene man forventer i denne typen spill. Alt føles som noe man har sett før, og jeg syntes det var vanskelig å engasjere meg i verken Samson, søsteren hans eller menneskene han omgir seg med. Det er en litt over-the-top kvalitet på historien, som om den prøver å innta en viss selvbevissthet, men det fungerer bare ikke når karakterene ikke er mer dynamiske enn de er.

For å tjene penger kan Samson kaste seg ut i ulike aktiviteter. Han kan delta i kappløp, levere narkotika og banke opp andre kriminelle som kommer i veien for ham. Det eneste spillet egentlig gjør annerledes, er å fjerne skytevåpen, og som vi nevnte tidligere, er fokuset på nærkamp ikke engang helt originalt. Resten føles lånt direkte fra GTA, og kanskje til og med Mafia. Det er ærlig talt skuffende. Spillet bruker et system med såkalte Action Points, der hvert oppdrag koster poeng, og du kan typisk klare tre oppdrag om dagen. Samtidig må du hele tiden betale ned på gjelden din, ellers blir du jaget. God idé, ikke sant? Jo, det høres kanskje bra ut på papiret, men i praksis er det ekstremt straffbart. Hvis du mislykkes med et oppdrag, mister du nesten alle pengene dine. Du kan senere låse opp evner som reduserer tapet, men du taper fortsatt rundt 90 %. Det er utrolig frustrerende. Det er greit å føle gjeldspresset på en mer systemdrevet og mekanisk måte, men det er bare dårlig implementert.

Du kan virkelig føle hvordan spillet hele tiden presser deg til å spille perfekt, og det fungerer bare ikke særlig bra. Det føles mer som en øvelse i å unngå frustrasjon enn å ha det gøy. Hvis bare oppdragene var underholdende, men det er de dessverre ikke. Grovt sett faller de i to kategorier.

Den første typen er biloppdrag, der du kjører rundt, deltar i kappløp eller stopper andre forbrytere ved å knuse bilene deres. Du har din egen bil, som går ganske fort i stykker, og når det skjer, må du betale for å reparere den eller finne en ny. Problemet er at du ikke kan stjele biler fra trafikken, så hvis bilen din går i stykker, kan du ende opp med å måtte løpe flere kilometer for å finne en ny. Det er ikke spesielt godt designet. Det hele blir fort stressende, spesielt fordi spillet også straffer deg økonomisk. Når du må bekymre deg for bilen din, pengene dine og vanskelighetsgraden på oppdragene, begynner det å føles som arbeid snarere enn underholdning.

Og jeg vet at det finnes de som ønsker en utfordring mer enn noe annet, men prøv å forestille deg Celeste, der dine hardt opptjente jordbær renner bort over tid, og hver gang du mislykkes. Samson er ikke utfordrende, det er bare ondsinnet designet, og ikke på en smart måte. Du får erfaringspoeng underveis, men selv da jeg nådde spillets siste del, ble jeg slått ned av fiender som bare ga meg et stygt blikk, og på det tidspunktet befant jeg meg helt nederst i det nevnte ferdighetstreet. Det føltes ikke annerledes, og jeg følte meg ikke sterkere enn da jeg startet spillet, og det er ikke en god ting. Du føler ingen progresjon, og det gjorde spillet ganske kjedelig.

Den andre typen oppdrag foregår til fots, der du må finne pakker og banke opp fiender. Det er her spillet virkelig faller fra hverandre. Kontrollen er upresis og føles "svevende", og det er så mange tekniske feil at jeg flere ganger måtte avslutte i raseri. Du setter deg ofte fast i omgivelsene, og når det skjer, kan figuren din begynne å fly rundt på merkelige måter. Det kan ta flere minutter å komme seg løs, og man har ikke lyst til å starte på nytt fordi spillet ikke nødvendigvis har lagret.

Kampsystemet er heller ikke bra. Du kan bli stun-locked av fiender som bare fortsetter å slå deg uten at du klarer å gjøre noe, og plutselig ligger du død på bakken og har mistet pengene dine ... igjen. Fiender kan også dukke opp bak deg uten forvarsel, slik at du blir truffet uten mulighet til å reagere. Det føles urettferdig og frustrerende. Jeg må innrømme at jeg kastet tastaturet mitt i sofaen flere ganger i ren frustrasjon. Det er ikke noe godt tegn. Dette kan selvsagt fikses, men jeg er nødt til å beskrive min opplevelse slik den var, ikke slik den potensielt kan være for deg.

Hvis jeg skal si noe positivt, så er byen Tyndalston faktisk ganske fin. Den har en rå og rå atmosfære, og de konstant våte veiene gir den et særegent preg, selv om det faktisk aldri regner. Det er litt rart, men også litt sjarmerende på en finurlig måte. Dessverre overskygges dette raskt av repeterende lyder og samtaler som går i loop i det uendelige, og som til slutt bare blir irriterende. Dette spillet føles som en samling gode ideer som aldri helt går opp i en høyere enhet. Man ser hva utviklerne har forsøkt å gjøre, men det virker som om de ikke har hatt ressurser til å realisere det skikkelig.

Så, vil jeg anbefale Samson? Nei, ikke i den tilstanden spillet er i akkurat nå. Og jeg sliter med å se hvordan det kan reddes uten betydelige endringer i noen helt sentrale systemer.