Det hadde gått såpass lang tid siden forrige gang vi brukte PS Vitaen at vi måtte stille inn dato og tid på nytt da skrudde den på. Først måtte den dessuten lades opp, og den krevde en solid støvtørk. Ja, det er en trist sannhet at til og med Sony ser ut til å ha gitt opp og glemt den bærbare konsollen deres.
Samtidig fortjener alle formater en svanesang og Severed fra Drinkbox Studios kan fort bli Vitaens.
I sin kjerne er det snakk om en dungen crawler her, som har kamper der man bruker touchskjermen på samme måte som i Infinity Blade. Handlingen utspiller seg i en forvrengt alternativ virkelighet, der hovedpersonen leter etter familien hennes som er forsvunnet. Hun konsentrerer seg om å finne broren, faren og moren, selv om hun selv har mistet en arm. Veien mellom henne og de hun holder kjær er dog blokkert av en labyrint av grotter, monstre og bosser. Typisk! Likevel er ikke dette en tradisjonell historie om å redde familien din, men heller et spill om tragiske tap. Det er en fortelling om å gi slipp på det du uansett ikke kan endre. Vi skal ikke gå nærmere inn på tematikken enn som så, og i alle tilfelle legger spillet mye opp til at du skal tolke plottet for egen maskin.
Som nevnt fungerer kampsystemet som i Infinity Balde. Du møter diverse monstre som har forskjellige angrepsmønstre. Nøkkelen ligger derfor i å lære seg disse og slå tilbake med riktig timing. Hele tiden må du samtidig passe på å dekke din egen rygg, da fiender kan angripe fra alle vinkler.
Det er et briljant og engasjerende system, som aldri fikk slåssingen til å føles som transport eller noe du bare må gjennom for å komme deg videre. Kontrollene er også presise, selv om det kan bli litt frustrerende at så mye baserer seg på touchskjermen. Etterhvert blir du sliten av all "swipingen" og blir du for ivrig er det enkelt å gjøre feil som får fatale konsekvenser.
I det store og det hele fungerer imidlertid kontrolloppsettet godt, og spillet er uansett nokså tilgivende når du dør. Du respawner like før stedet der du måtte bøte med livet, så det finnes ingen genuin frustrasjon knyttet til å dø. Faktisk vil jeg påstå at spillet er designet for å unngå å straffe deg dersom du feiler, og selv om dette kan høres i overkant tilgivende ut, finner du fortsatt utfordring her. Du slipper bare å jobbe deg gjennom de samme korridorene om og om igjen.
Når det er sagt er det noe "backtracking" å spore, altså perioder der du må gå tilbake til steder du har vært før. Dette gjelder særlig hvis du skal låse opp alle hemmelighetene Severed har å by på, da du vil trenge nye egenskaper for å nå områder som tidligere var utenfor rekkevidde.
Spillet har også et briljant loot-system og det klassiske ferdighetstreet med egenskaper du kan låse opp. Når du slåss mot fiender bygger du dessuten opp et kombometer, og straks det er fullt blir det mulig å kutte løs kroppsdelene deres i kamp. På morbid vis brukes disse kroppsdelene til å oppgradere egenskapene dine. Vinger, tentakler, hender, ja hva det måtte være. Du kan også finne løse organer og mindre kroppdeler rundt omkring, som kan konverteres til fulle kroppdeler med transmutation-egenskapen. Er du lur låser du opp denne tidlig. Severed har nemlig en hårfin balanse i vanskelighetsgraden, så hvis du blir sittende fast uten å komme deg forbi en fiende, er ofte en oppgradering alt som skal til for å sikre deg overtaket.
Det tok oss omlag ni timer å gjennomføre Severed, og dette inkluderte endel leting etter hemmeligheter. Det føltes som riktig lenge for et eventyr av denne sorten, og skal vi være helt ærlige ville vi neppe klart den siste bossen hvis vi ikke hadde tatt oss tid til å gå tilbake for å sikre oss nye oppgraderinger. Severed har en fin progresjon av nye mekanikker, egenskaper og fiender, og reisen sluttet før ting ble ensformig. Samtidig varte den lenge nok til at vi følte oss mette.
Severed har en visuell stil som ikke nødvendigvis passer for alle, men hvis du liker spillene Drinkbox har levert tidligere, kommer også dette til å falle i smak. Det er fargerikt, men samtidig stilrent. Det er ikke en stil du normalt ser i dungeon crawler-sjangeren, men den er lett å tolke og derfor passer den bra til et spill der man "swiper" såpass mye over touchskjermen med fingertuppene.
Faktisk kan Severed være overtydelig til tider. Eksempelvis blir hemmeligheter markert på kartet med store, grønne spørsmålstegn inntil du finner ut hva som er skjult unna. Det er ikke akkurat en subtil løsning, og den tar noe vekk fra følelsen av utforsking og oppdagelse. På tross av dette er det fremdeles krevende å samle sammen alt, og du har det tross alt moro mens du holder på.
Severed er kanskje ikke et spill du vil kutte av deg armen for, men det er likevel en fornøyelig og unik reise. Det kan fort bli det siste, skikkelige eventyret vi opplever på PS Vitaen, og det er deilig å vite at konsollen ga seg i den øvre delen av skalaen.