Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Shakedown Hawaii

Shakedown Hawaii

Kristian har spilt det GTA-inspirerte Shakedown Hawaii. Her er hans tanker og meninger om opplevelsen.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Hva er piksellert, retro og spiller dunkende techno i takt med bekkenbruddene du setter til livs? Indiespill. Den ukjente variabelen er oftest hva slags spill som etterlignes, men i noen tilfeller er det tillagt en +1 modifikasjon. Mother Russia Bleeds? Final Fight, men med massevis av dop. The VideoKid? Paperboy, men med VHS-kassetter. Shakedown Hawaii? Grand Theft Auto, men du er Rupert Murdoch.

Om ikke top-down kameravinkelen er bevis nok kan du forsøke å kjøre fort uten å renne ned et fotgjengerfelt og kræsje i en skolebuss. Sammenligningene fortsetter i en kjedsom åpen verden og irriterende skytemekanikker, mens et høyt tempo og karikert karaktergalleri gjør sitt for å få spillet til å fremstå som en eneste stor spøk. Ikke en dårlig spøk i bunn og grunn. Det er sjeldent å se piksellert retrorunk som dette faktisk formidle noe, om enn tunghendt og tett som geværskudd.

Shakedown Hawaii

Her finner man den navnløse karakteren din, en todimensjonal og solbrun gjengivelse av den furtne og profittjagende direktøren. Familielivet kunne vært bedre, hverdagen enklere og firmaet, som jo er det viktigste må vite, kunne tjent mer. Det er gjennom Rupert Murdoch, som vi heretter kaller ham, hvor spillet føles som en raljerende tirade mot kapitalismens senstadium.

Stjeler netthandel overskuddet fra butikkene dine? Spreng postbilene i filler. Er det skadelige smakstilsetninger i sjokoladen du selger? Design emballasjen slik at det ikke synes. Lave inntekter på boligmarkedet? Kjøp opp hele dritten og jekk opp prisen. Dette sender ham frådende ut i hverdagen med hentesveis og bazooka. Etter å ha lagt under seg det lokale postvesenet, begynner budsjettet å tillate oppkjøp, og det er her spillets løvtynne management-aspekt viser seg.

Shakedown HawaiiShakedown HawaiiShakedown Hawaii

Jeg er bare såvidt kjent med management-spill, men en skulle jo trodd at å kjøpe opp hele Hawaii innebar en del risiko. Det er det altså ikke, foruten den påståtte risikoen fortellingen spinner, som fort løses på under to minutter gjennom et historieoppdrag. Det er ingen andre mål å jobbe mot, bortsett fra «tjen alle pengene i verden,» og en lurer på hva i all verden man holder på med. Dette kan selvsagt være en del av «vitsen» jeg nevnte i andre avsnitt, for hva skal nå egentlig vår verdens Rupert Murdoch egentlig med alle disse pengene, der han kjøper opp og legger under seg flerfoldige industrier, som om han var en magnat av et slag.

Nå er jeg åpenbart ingen multimilliardærmogul, og får derfor ingen reisning av å detaljstyre inntektene for sin egen del slik spillet skal ha meg til. Innledningsvis brukes pengene for å låse opp sideoppdrag, men det tar ikke lang tid før man tjener mer man kan bruke, og dette slutter å være nødvendig. Dette kan være like greit, for måten man maksimerer inntektene på er alt annet enn praktisk. Se for deg å sprekke bobleplast med nål, én boble om gangen, og der har du dette vilt tempostansende systemet i et nøtteskall.

Det er én stilig detalj å finne i Shakedown Hawaii, men jeg mistenker at den er ufrivillig. Når Rupert finner ut at han må å anskaffe råvarer utenlands fra, fordi sør-amerikanske karteller elsker å ha monopol på bær, sender han en «konsulent» for å «inngå en avtale,» som da er grobunn for de mer intense skytesekvensene. På dette tidspunktet veksler man mellom den korrupte oppdragsgivende direktøren til Grand Theft Autos standard «laveste-trinn-på-stigen»-protagonist. Kunne vært et spennende narrativt grep dette, hadde det bare blitt gjort noe med, for muligheten sto på vidt gap.

Shakedown HawaiiShakedown Hawaii

Midtveis i spillet har du muligheten til å veksle mellom tre karakterer; Rupert, sønnen DJ Jockitch (suspkløe) og «konsulenten» Al. Igjen ligger GTA-sammenligningene tykt langs bakken, men etter kort tid er det ingen plottråder for hverken Al eller Suspkløe å følge, som er spesielt kjedsomt når det virker som handlingen legger opp til at Al skal bli syndebukken for Ruperts voldelige galskap. Hele greia bare slutter og det føles antiklimatisk.

Shakedown HawaiiShakedown Hawaii

Styrkene ligger utvilsom i humor og tone, og gjør at spillet fremstår som et mer absurd og anakronistisk Grand Theft Auto: Vice City. Kombinert med det høye tempoet gir det følelsen av å bli fortalt én vits på forskjellige måter, der detaljer som spillmekanisk logikk, eller logikk overhodet, er noe som ignoreres til fordel for poenget. Dette er derimot et veldig tynt argument. Bortsett fra humoren er det veldig lite som holder meg festet til skjermen, spesielt når det ikke er annet å gjøre enn å tjene penger.

Hvis vi skal ta noen lærdom fra dette er det at rikdom ikke er garantert moro, og vi burde alle slutte på jobben vår sporenstreks. Med det sagt, vi har fått besøk av Richard Branson her på Gamereactor-yachten, og den første som drikkes under bordet ikveld blir sendt alene til himmels i en av luftballongene hans.

Adjø.

Shakedown HawaiiShakedown HawaiiShakedown Hawaii

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Hysterisk morsomt. Høyt tempo, plagsomme øyeblikk blir raskt forbigått. Underholdende karakterer og mellomsekvenser.
-
Samme kjøreproblem som GTA. Irriterende og tempodrepende detaljstyring. Potensiale for mer interessant fortelling.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene