Sharkoon SKILLER SGK50 S2 Wood PBT

Sharkoon Sharkoon er kanskje ikke det mest kjente merket, men de har eksistert i flere tiår. Merket er mest kjent for å lage rimelige produkter produsert i Kina, men med hovedkontor i Tyskland. De opererer vanligvis i en prisklasse som er tilgjengelig for alle, men av og til lanserer de produkter som skiller seg ut utelukkende på grunn av prisen. Så når de lanserer et tastatur med trechassis, er det litt forvirrende.

Tastaturene i SGK50 -serien er et slikt produkt. De kan tilpasses fullt ut og finnes i mange varianter, både med og uten taster og brytere. Hvis du vil ha en barebone ISO- eller ANSI-løsning, kan du få det også. Serien kommer i tre versjoner: 96 % (S2), 75 % (S3) og 60 % (S4). Så godt som alt kan endres enkelt og greit. Vi prøvde S2-versjonen med både brytere og taster. Det følger for øvrig med noen få verktøy for å bytte taster og brytere, så der sparer du penger.

Layouten er litt mindre; tre taster mangler, noe som tar litt tid å venne seg til. Vår testmodell hadde Gateron G Yellow 3.0 Pro lineære, gule brytere, og en mellomromstast og ESC-tast i tre-look. Dette er brytere du bare kan være fornøyd med, for de føles lette, myke og naturlige, til tross for at det kreves 50 g kraft for å aktivere dem. Det kreves 67 g for å trykke dem helt ned, noe som er betydelig mer enn de brune og røde Gateron -bryterne som de fleste entusiaster sannsynligvis er kjent med. Som med de fleste andre tilpassede tastaturer kreves det bare 3- eller 5-pinners standardbrytere, og det er full støtte for VIA- og QMK-standarder når det gjelder programvare. Jeg er imidlertid overrasket over at mellomromstasten helt klart glir lettere, raskere og mer lineært enn de andre tastene. Jeg skulle ønske at hele tastaturet var slik.

Tastene føles solide, ikke for bråkete, men med en relativt glatt overflate som føles noe mer premium enn ESC- og mellomromstasten, men ikke helt som jeg forventet. Det harde belegget de har fått for å gjøre dem mer motstandsdyktige, gjør også at de føles litt billige.

Tastene er laget av høykvalitets PBT-plast og "stilig tre", med innvendig demping og det hele. USB-tilkoblingsporten har en gullfinish. Jeg må imidlertid understreke at sidene og hele tastaturkabinettet er belagt med en slags lakk for å beskytte mot riper. Dette får det til å se litt plastaktig ut, sannsynligvis fordi man har valgt en blank lakk i stedet for en matt. Det er synd, for det er et veldig kult konsept, så la oss håpe at neste generasjon har en matt lakk. Alternativt kan du bare slipe det ned, noe jeg ville gjort hvis det ikke var et lån for testing. Da fremstår treverket som ekte og ubehandlet, noe som er ganske tiltalende som et alternativ til farget plast.

Polykarbonat, en splintsikker plast, er lagt inn med et lag silikon for å sikre en mer raffinert lyd og for å dempe harde tastetrykk bedre. Det fungerer, og lyden når du trykker på tastene er rimelig og ikke for plastaktig, men det kan ikke helt skjule det faktum at tastene er støpt i plast. På den annen side høres de bra ut og er subtile. Betydelig mer enn mellomromstasten, som bråker ganske mye. Den er tydeligvis ikke dempet som resten.

Det er en fin liten detalj at USB-tilkoblingen er omgitt av en metallring. Det gir en fin kontrast, men det gjør det også vanskelig å koble til noe annet enn den medfølgende kabelen. Men det er kult og sammenrullet som en fjær, noe som er så moderne, og det fungerer bra.

En morsom detalj er at det ikke er noen tekst som lyser opp for å fortelle om Caps Lock er på, i stedet er det selve tasten som lyser opp. Tastaturet styres, enten det er medieavspilling, makrofunksjoner eller belysning, via tastekombinasjoner, akkurat som i gamle dager. Jeg savner et hjul eller en knapp for å kontrollere volumet, men ellers er det helt greit.

Prisen er ikke fantastisk. En barebone-versjon uten taster og brytere koster rundt 150 pund. På den annen side koster den bare litt mer med brytere og taster. Med tanke på prisen på bryterne alene, er det den beste avtalen. Da kan du alltids bytte ut tastene til noe du liker bedre, spesielt fordi mellomromstasten er helt fantastisk å trykke på.

Og så kommer vi til det samlede resultatet. Ideen er faktisk ganske god, men med noen småfeil her og der, og en heftig prislapp som konkurrerer med de veletablerte aktørene på markedet, burde de kanskje ha bakt ferdig kaken før de la den ut for salg. Overflatebehandlingen av tangentene burde definitivt vært endret, og hvis det var mitt tastatur, ville det vært det første jeg ville endret. Og jeg lurer på hvorfor de ikke har fått muligheten til å lage en versjon der tangentene også er laget av ekte tre, for det hadde vært helt supert. Men ellers er tastaturet solid nok, på mer enn én måte.