Shovel Knight Dig

Ni år har gått siden indieutvikleren Sean Velasco og hans Yacht Club Games via crowdfunding samlet penger nok til å realisere hans visjon om et NES-inspirert, pikselgjennomvått retroplattformspill med en ridder hvis eneste våpen var en spade i hovedrollen. Åtte år har gått siden Shovel Knight første gang ble sluppet og det var faktisk åtte år siden jeg selv spilte som den lyseblå lille spaderidderen. Men ja, nå er det på tide igjen. Shovel Knight Dig ble utgitt i går til hver store plattform, og jeg har vekslet mellom Apple Arcade-versjonen på en 2021 iPad Pro og Xbox Series X-versjonen den siste tiden.

Shovel Knight Dig er ikke en klassisk plattformfest slik det første spillet i serien er, men en såkalt "roguelike" og fungerer på samme måte som Slay the Spire, Spelunky eller hvorfor ikke Hades, og for min egen del er ikke denne stadig mer populære undersjangeren noe jeg helt har hektet meg på ennå. Jeg liker progresjon mye mer enn jeg setter pris på å prøve noe om og om igjen for å bli bedre innen spesifikke rammer, og for meg har denne typen spill en tendens til å bli litt for monotone. Når det er sagt, elsker jeg Shovel Knight-originalen og hoppet inn i Yacht Club-oppfølgeren i håp om å få et nytt syn på det hele. Nå skjedde det kanskje ikke helt, men Shovel Knight Dig er et spill av høy kvalitet som gjør det meste riktig, og som i korte øyeblikk til og med klarer å få meg til å sette pris på hele opplegget med å dø og bli tvunget til å starte helt på nytt. Dette er i stor grad takket være den ultrasøte designstilen, den superkoselige midi-musikken og alle oppgraderingene jeg kan kjøpe på overflaten før jeg kaster min lyseblå ridder under overflaten for et nytt forsøk.

Shovel Knight Dig åpner med en liten scene der Shovel Knight sover ved et bål i skogen, blir vekket av en angripende gullridder på et slags gigantisk fartøy som stjeler alle tingene hans og deretter graver seg ned i bakken. For meg som spiller er det selvfølgelig nødvendig å hoppe ned det samme hullet med min trofaste spade for å ta igjen denne sjofele skurken og det er fire forskjellige miner å kjempe seg gjennom med tre nivåer i hver mine. Overalt er det smaragder og diamanter, som omsettes til ting du kan kjøpe når du gjenoppstår etter døden for å ha en bedre sjanse når du starter på nytt ved nevnte leirbål. Banene endrer seg litt mellom de ulike forsøkene, men de er ikke helt tilfeldig generert, men snarere en rekke variasjoner på hver mine som man lærer å kjenne igjen etter nok forsøk.

Det handler stort sett bare om å grave i dette spillet, som passer karakteren og hans evner perfekt. For å komme videre må du helt ned til bunnivået av gruven, og uansett hvilken sti du er på, ender det ofte i pikselkaos når fiender skyter fremover og du blir jaget av dødelige pigghjul og monstrøse gigantormer med hoggtenner større enn spaderidderen selv. På hver bane er det tre gylne tannhjul plassert rundt omkring og hvis du vil kjøpe den ettertraktede røde ridderrustningen, må de gylne tannhjulene samles, og det krever at du holder tungen rett i munnen. Tempoet er høyt, det samme er vanskelighetsgraden, og for meg som ikke spiller mye roguelikes, var læringskurven brattere og tøffere enn jeg først trodde da jeg installerte spillet.

Det første spillet fra Yacht Club (som sagt utgitt i 2014) var et veldig bevisst forsøk på å imitere et NES-spill, mens Shovel Knight Dig ser mer ut som et klassisk Mega Drive-eventyr i klasse med Castle of Illusion eller Quack Shot. Miljøene er detaljerte og superfargerike med massevis av animerte øyeblikk og nydelige sprites som ruller rundt som om det ikke fantes noen morgendag. Alt fra menygrafikk til infoskilt, fiender, feller og spaderidderen selv er utsøkt designet og som helhet er dette et meget pent pakket produkt.

Selvfølgelig, hvis du elsket 2014-originalen eller er en ekte roguelike-junkie, er det mye å elske her. Shovel Knight Dig er et supersjarmerende pikseleventtyr fullt av utfordringer, og selv om det slutter litt raskt og til tider blir litt monotont, har jeg null problemer med å gi det en god vurdering her.