Hvis jeg var sjef for FromSoftware (og CD Projekt Red)

Hvis jeg var sjef for Naughty Dog

Misforstå meg rett - jeg elsker The Last of Us. Men hvis jeg hadde hatt ansvaret på Naughty Dog, ville jeg lagt serien i dvale en stund (kanskje fortsatt som et sideprosjekt med Intergalactic: The Heretic Prophet) og i stedet gått tilbake til noe som nesten er definisjonen på et eventyr: Uncharted -serien. Den ville ikke lenger fokusere på Nathan Drake, men i stedet være basert på en ny strålende gjeng (kanskje til og med datteren hans) som reiste verden rundt for å utforske ruiner og finne skjulte skatter. Rett og slett en ny generasjon skattejegere, en ny livlig og herlig gruppe karakterer med sjarm, humor og akkurat passe mye mulighet for kaos. Det skulle være vakre miljøer, finurlige gåter, fysisk umulig klatring (det er tross alt Uncharted ) og flere strategiske valg i møte med fiender. Vil du snike, vil du angripe eller bare unngå - valget ville vært ditt. Et eventyr som ville ha vært morsomt, følelsesladet og gjort både Nathan Drake og Indiana Jones stolte.

Hvis jeg var sjef for CD Projekt Red

Jeg liker The Witcher 3: Wild Hunt og Cyberpunk 2077 veldig godt, selv om sistnevnte måtte få oppreisning etter den katastrofale lanseringen før jeg kunne anerkjenne det. Men hvis det hadde vært opp til meg, ville jeg ha startet et helt nytt prosjekt, uavhengig av de nevnte titlene. Grunnlaget ville ha vært det samme: Et episk tredjepersons-rollespill der du bygger karakteren din fra grunnen av med ulike bakgrunner, evner og ferdigheter. Valgene du tar har enorm innvirkning på omgivelsene dine, men også på dine relasjoner til andre karakterer, relasjoner som kan bygges opp, men like gjerne rives ned, alt sammen med karakterer vi kan elske, men også hate. Alt dette, men i samme verden som The Lord of The Rings. Det ville være episk, tidvis vakkert, og mest av alt - en hyllest til Tolkiens geniale verk. Se for deg en åpen verden i Midgard, der du får frie tøyler til å utforske og etablere din egen karakter. Ikke bare nok et oppkok av det vi allerede kjenner, men en ny historie med gjennomtenkte sideoppdrag, nye karakterer og nye miljøer å bli fortryllet av. Det er bare å begynne å ta notater og sette i gang, CD Projekt Red.

Hvis jeg var sjef for FromSoftware

Elden Ring er vel og bra, men med meg ved roret ville vi ha gått noen år tilbake i tid og gitt mange av spillerne det de ønsket seg aller mest - Bloodborne 2. I mitt alternative univers hadde vi forlatt de tåkete smugene i Yharnam for å utforske verden utenfor. Hva ligger utenfor bymurene? Hvordan ser resten av denne råtne virkeligheten ut? Er alle byer som Yharnam? Hva har skjedd med verden bortenfor kaoset? Alt dette ville ha blitt utforsket og besvart i vår oppfølger. Det viktoriansk/gotiske temaet ville blitt beholdt som hjertet og sjelen i spillets estetikk, men vi ville ha åpnet opp for nye typer grusomheter, ny historie å fordype seg i og selvfølgelig nye sjefer som er ute etter å knuse psyken din. Det ville ikke ha vært PlayStation-eksklusivt denne gangen heller, men tilgjengelig på PC og andre konsoller fra dag én, med full crossplay co-op. Og siden jeg uansett går inn i rollen som sjef, ville vanskelighetsgraden blitt økt i co-op-modus, slik at du virkelig blir presset når du kjemper sammen. Episk, utfordrende og perfekt.

Hvis jeg var sjefen for Konami

Vi hadde fokusert på to ting: For det første hadde vi umiddelbart laget en ny versjon av både Silent Hill 1 og 3 sammen med Bloober Team. Bedre grafikk, bedre lyddesign, men med samme omsorg for kildematerialet som i Silent Hill 2 Remake. Så hadde vi gravd frem P.T. og lokket Hideo Kojima tilbake med løfter om frie tøyler mot at han fortsatte å jobbe på Silent Hills sammen med Guillermo del Toro. De hadde fått full kreativ frihet over prosjektet. Silent Hills skulle være uhyggelig, rå, dyp og fremfor alt psykologisk skrekk på høyt nivå. Skrekk som ikke bare baserer seg på kjedelige jump scares, men som utfordrer definisjonen av hva som gjør noe skummelt, det var det vi ville ha laget. Silent Hill skulle igjen bli et navn som forbindes med hårreisende skrekk, og vi ville ha gjort det vanskelig å slukke lyset om kvelden.

Hvis jeg var sjef for Larian Studios

Få spill etterlater et slikt inntrykk som Baldur's Gate III. Det er et rollespill som ikke bare setter standarden - det blåser nytt liv i sjangeren og viser virkelig hvor taket skal være. Karakterene, historiefortellingen, valgfriheten, det er vanskelig å få det mer perfekt enn det. Så da Larian kunngjorde at det skulle bli et engangsprosjekt, var det mange, inkludert meg selv, som ble utrolig skuffet. Men gitt sjansen til å drømme meg bort til et scenario der jeg har noe å si, ville det vært en selvfølge at studioet allerede var i full gang med utviklingen av Baldur's Gate 4. Alle andre planer hadde blitt satt på vent. Det ville ha vært full dedikasjon til neste kapittel av Faerûn, med fokus på å levere et eventyr som lever opp til forgjengeren. Nye områder å utforske, nye karakterer å elske og frykte, og en ny historie som fenger. Hvis bare det var sant...