Solium Infernum: Djevelen jobber hardt, men vi jobber hardere
Velkommen til helvete. Det er fullt av byråkrati, intriger og dolking i ryggen. Litt som den virkelige verden, egentlig.
Djevelen er borte. Om han har dratt på ferie eller bare har forsvunnet, spiller ingen rolle, for når den store fyren er ute av veien, er Pandemoniums trone kald og tom. Det er din jobb - nei, det er din skjebne - å fylle den plassen og endelig ta steget opp fra å være mellomleder til å bli din egen sjef.
Dette er hovedinnholdet i Solium Infernum, et kommende strategispill vi fikk leke oss med på Gamescom. Som du sikkert skjønner, er premisset noe som tiltrakk oss med en gang. Med spill som Hades, som skildrer denne byråkratiske versjonen av underverdenen eller helvete, får vi se et annet lys på riket og dets innbyggere. Solium Infernum er imidlertid ikke en spøk, selv om det er en del mørk humor i dialogen mellom de ulike karakterene og i selve spillets setting. Du spiller et alvorlig og dødelig spill i Solium Infernum, enten du velger å spille mot AI eller andre mennesker.
Heldigvis har du litt støtte. Først velger du din Archfiend, en av åtte utrolig mektige demoner som vil påvirke spillestilen din og gi deg forskjellige enheter å kontrollere. Lilith, for eksempel, er opptatt av mørke kunster, skumle hemmeligheter og å spionere på fienden med ritualer for deretter å bruke informasjonen til sin fordel. Andromalius, derimot, er mye mer fokusert på å bruke sølvtungen sin til å lokke fiender inn i dødsdømte dueller, få innflytelse og mektige mestere.
Uansett hvem du velger som erkefiende, må du tenke litt ekstra, spesielt hvis du spiller mot andre menneskelige spillere. Det finnes en rekke systemer for å få innflytelse over de andre erkefiendene dine, og ofte vil det innebære at du må komme med ganske offentlige erklæringer. Du kan for eksempel si at du er ute etter et bestemt sted for å bygge makt, noe som gir andre spillere muligheten til å sabotere. Du må som regel tenke ti skritt foran, ellers risikerer du å bli offer for andres planer.
Dette virker ikke som et spill for nybegynnere i strategisjangeren. Det er som sagt mange bevegelige deler, men for veteraner bør dette være spennende. Og med tanke på den store mengden enspillerinnhold, kan du plukke det opp etter hvert hvis du virkelig ønsker å sette deg inn i Solium Infernum. Utover hovedplanene du legger, har Solium Infernum også en flott visuell stil. Noen av bildene til enhetene er utrolige, og kartet har et dystert, men til tider vakkert helvetesutseende. Hver av erkefiendene har også en flott og unik design, noe som gjør at de skiller seg tydelig fra hverandre og gir deg en god idé om hvordan de spiller bare ved å se på dem.
For å gå tilbake til spillmekanikken et øyeblikk, var det noe annet som skilte seg ut ved spillet, nemlig hvor overkommelig det er å spille i flerspillermodus. Solium Infernum bruker Steams mobilapp for å fortelle deg når det er din tur. I stedet for at alle i en gruppe må planlegge seks timer av dagen for bare å spille, kan du i dette spillet ta turene dine når du vil, og når du har bestemt deg for hva du skal gjøre, spiller spillet ut hver spillers handling samtidig, og prioriterer avhengig av hvilken handling du valgte å gjøre først og hvilken du ville gjøre etterpå. Det er også bare to ting du kan gjøre hver tur, så det betyr litt mindre hodebry når du kan planlegge langt frem i tid.
Solium Infernum føles som et av de strategispillene som virkelig kan sette vennskapet på prøve, på best mulig måte. Enspilleropplevelsen ser sterk ut, og basert på estetikken alene er vi interessert, men når du kan manipulere vennene dine og virkelig dykke dypt inn i rollespillet i det byråkratiske helvetet, da vet vi at dette spillet kommer til å skinne.






