Solo Leveling: Arise Overdrive

Det finnes spill, og så finnes det spill... Dessverre må jeg med en gang presisere at dette ikke er noe mesterverk, men snarere et særdeles middelmådig spill som ikke burde ha blitt utgitt før utviklerne hadde fikset de åpenbare hullene og ryddet bort haugene av bugs. Solo Leveling: Arise Overdrive leverer på enkelte punkter, men i det store og hele fremstår det som et klønete forsøk på å generere raske penger fra en populær franchise.

Ok, la oss være tydelige: Jeg vet ingenting om Solo Leveling. Jeg vet ingenting. Så vidt jeg har forstått, er det opprinnelig en umåtelig populær koreansk manhwa (webtoon) som senere ble adaptert til en anime-serie, med milliarder av visninger verden over. Jeg underslår ikke det faktum at animerte serier fra Asia er enormt populære - jeg har sett flere av dem selv - men jeg gikk helt glipp av Solo Leveling. Dessverre har timene mine med spillet ikke klart å vekke noe ønske om å dykke ned i det originale verket. Tvert imot føler jeg meg veldig ferdig med hele Solo Leveling -universet etter dette.

En annen ting jeg har skjønt er at dette spillet er en PC-port av det originale mobilspillet Solo Leveling: Arise, utviklet av Netmarble. I portingen har de fjernet de kontroversielle gacha-elementene (der du bruker penger på tilfeldige trekninger av figurer og utstyr), men sporene etter mobilspillets opprinnelse er tydelige. Alt fra menyene til brukergrensesnittet ser ut som noe man finner i et typisk mobilspill. Problemet er at Arise Overdrive ikke byr på stort mer enn den vanlige mobilopplevelsen: endeløs grinding på jakt etter nye bytter, mer XP og nye nivåer som ser ganske like ut som de du har besøkt før. Det føles mer som arbeid enn som moro.

I spillets introduksjon spiller du som Sung Jin-woo, hovedpersonen som starter som den "svakeste" jegeren i verden med den lite flatterende rangen E. Verdenen på Solo Leveling er en moderne fantasiverden der mystiske portaler til fangehull har åpnet seg, fylt med monstre som truer menneskeheten. Jegere med overnaturlige krefter kjemper mot dem, og de er rangert fra E (svakest) til S (sterkest). Etter at ting går galt i spillets første fangehull - et dobbelt fangehull som viser seg å være farligere enn forventet - dør Jin-woo nesten, men våkner opp som en "spiller". Ikke en som leker med folks følelser, men en spiller som ser menyer foran seg, fornemmer level-ups og kan utvikle evnene sine systematisk. Målet er at Jin-woo skal bli den sterkeste monsterjegeren i verden, og alt du trenger å gjøre for å oppnå det, er å holde ut den samme repetitive sløyfen om og om igjen: slåss, gå opp i nivå, gjenta.

Etter å ha gjespet meg gjennom opplæringsdelen, får du velge en klasse: Assassin, Duelist, Elementalist, eller Ruler. Interessant nok er klassene ikke bare forskjellige kampstiler, men også knyttet til vanskelighetsgrader - fra "veldig lett" til mer utfordrende. Dette er en tilnærming jeg ikke kan huske å ha sett før, og det gir en viss fleksibilitet. Men etter at du har gjort ditt valg, gjenstår det bare å vandre rundt i den utrolig generiske hub-verdenen, velge oppdrag og kjempe mot omtrent de samme monstrene om og om igjen. Navet føles som et tomt bakteppe, uten liv eller interaksjoner som gjør det minneverdig.

Å slåss mot monstre er heller ikke noe jeg synes er spesielt morsomt. Netmarble ser ut til å stole helt og holdent på hvordan kampene ser ut, i stedet for å gjøre dem genuint engasjerende. Det blinker og smeller fra våpnene, og det er vanskelig å identifisere hva som faktisk skjer midt i kaoset. Du trykker for det meste på B- og Y-knappene for å angripe, og på A- eller LB-knappen for å løpe unna eller parere. Det finnes et system med timingbaserte unnvikelser og kontringer, men det mangler finesse og lider mest av alt under hvor dårlig optimalisert spillet er. Av og til klarer du en "ekstrem unnvikelse" ved å stikke av i riktig øyeblikk, og det er litt morsomt å aktivere spesialangrepene som blir tilgjengelige etter nok skade. Alt handler om visuelt spektakel, og i så måte leverer spillet - så lenge det ikke lagger.

Grafikken er et av de sterkeste aspektene: stilistiske klippescener (både godt animerte og tegneserieaktige) og interessant designede sjefer ser faktisk veldig bra ut når alt går som det skal. Den cel-shadede stilen passer perfekt til Solo Levelings manhwa-opprinnelse og skaper en følelse av å tre inn i serien. Men for meg gjør det bare enda tydeligere hva spillet egentlig er: overflate uten substans. Fans av originalverket vil sikkert sette pris på å oppleve Jin-woos maktfantasi på egen hånd, med muligheten til å rekruttere andre figurer fra serien og bygge et lag. Men selv om jeg lette og lette, fant jeg ingenting av virkelig verdi for en nybegynner som meg. Vel, musikken er faktisk ganske fengende - det skal den ha.

Tekniske problemer er vanlig i Solo Leveling: Arise Overdrive. Dialoger som er helt tause fordi stemmefilene ikke lastes inn, spillkrasj som tvinger deg til å starte nivåene på nytt fra begynnelsen, og hyppige fall i bildefrekvensen ødelegger opplevelsen. Spillet kunne ha hatt godt av noen flere måneder med utvikling. I tillegg krever det en konstant online-tilkobling, og serverne har vært utilgjengelige flere ganger i løpet av min spilletid, noe som mildt sagt er problematisk, spesielt i en port med fokus på én spiller.

Jeg kan ikke anbefale Solo Leveling: Arise Overdrive til noen. Er du en die-hard fan av serien? Da foreslår jeg at du lukker øynene og sakte trekker deg unna for å unngå det, da det er en risiko for at din kjærlighet til serien vil tørke helt inn, eller så er det mulig at du som en die-hard fan faktisk vil like spillet til tross for dets mangler. Kanskje er det et spill for dem som bare vil ha overfladiske, actionfylte kamper med sexy figurer i korte skjørt, og endeløs grinding og levelling... men jeg vet ikke hvor mange slike spillere det finnes i disse dager. Spillets utseende redder det ikke for meg. I løpet av mine 9-10 timer med spillet ønsket jeg ikke noe mer enn å slå det av og glemme hva jeg hadde tvunget meg gjennom, og det er neppe det man ønsker å føle når man spiller et spill.