Sons of the Forest (Early Access)

Den dundrende lyden av rotorer drønner når to helikoptre lastet med en innsatsstyrke setter kursen mot en avsidesliggende øy. En eldre person har forsvunnet, og vår oppgave er å finne og redde ham. Akkurat som i andre skrekkspill, har du knapt tid til å finne ut hva du gjør før helikopterulykken inntreffer. Velkommen til Sons of the Forest! Dette er din klassiske overlevelsessimulator. Du må spise, drikke, sove, bygge ly og lage medisin hvis du blir syk. Hvis du ikke vil gjøre det alene, kan du invitere en venn eller flere i samarbeidsmodus. Dette fungerer strålende selv i Early Access.

Jeg startet min reise på denne øya ved å møte en døv følgesvenn. Kelvin heter han. Han er en soldat akkurat som meg, tildelt helikopteret på vei til denne øya. For meg er følgesvennene den største nyheten til opplegget her. Problemer oppstår med en gang, hvis du bygger trehytte og ber Kelvin om å hogge trær. Han vil sannsynligvis hogge ned treet der hytta di er bygget. Dette betyr at soveplassen din automatisk blir ødelagt. Han kan også begynne å hogge ned trær i nærheten av basen din, noe som får trærne til å falle på bygninger og skade dem. Dette er noe jeg håper utviklerne vil fikse for den endelige utgivelsen, da det gjør Kelvin mer til en hindring enn en hjelp. Et forslag er å kunne sette ledsageren din til ikke å hogge trær i nærheten av eller på noe du har bygget. Som det er akkurat nå, må du virkelig tenke på om du vil beordre din følgesvenn til å bygge noe. Jeg skiftet raskt hans rolle til å bygge enkle bål, soveplasser, og senere til bare å hente ting.

En annen av følgesvennene du finner senere kan kjempe og prøve å avverge mutantene som angriper deg eller basen, noe som gir et fint og nyttig tillegg. Kelvin, derimot, som du møter i begynnelsen av spillet, samler bare materialer, bygger og følger deg. I motsetning til noen andre sandkasseoverlevelsesspill, har Sons of The Forest en historie. Fortellingen er ganske kort, og min erfaring er at det ikke er hovedattraksjonen. Snarere er den bedre historien i verden rundt deg. Du har en stor øy å utforske, full av plass å bygge på og grotter å utforske. Å klatre ned hulene minner om The Descent og kan til tider være ganske opprivende, spesielt med tanke på at jo lenger du går, jo mer muterte fiender vil du møte. Når vi snakker om fiender, trenger hvert skrekkspill en god del monstre. I Sons of The Forest er det grupper av mutanter og kannibaler som jager deg. De er også kamuflert og kan angripe når du minst venter det. De gjemmer seg i trær og busker, venter på byttet sitt og tilbyr mange muligheter for jumpscares. Hvis du overlever i lang tid, vil fiendene tilpasse seg og angripe deg og din base oftere.

En annen innovasjon i Sons of the Forest er årstidene. Sommer, høst, vinter og vår fortsetter i en løkke. Akkurat som du forestiller deg, tilbyr sommeren grønt og sol, høst og vår gir plass til fargede trær og vinteren bringer snø. Kontrasten mellom øylandskapet, de skiftende årstidene, naturen og fiendene er stor. I det ene øyeblikket kan du prøve å fange en hare, og i det neste kjemper du for livet ditt. Når vinteren kommer, trenger du varmere klær og mat er ikke like lett å finne. Du kan sy disse klærne ved hjelp av ting du finner på øya. Våpen og andre forsyninger kan også snekres sammen ved hjelp av gjenstander for å takle det kaldere klimaet. Disse roteres kontinuerlig, så du må planlegge for flere vintre. I mange andre spill er dette rent kosmetisk, men i The Sons of The Forest byr snøen på spillendringer. For å gi noen andre eksempler, blir fiender mer aggressive om vinteren. De jakter på mat og det blir mindre tilgjengelig. I dette blir vi vandrende kjøttstykker for kannibalene. Vi løper rundt som høner, bygger taubaner, kaster håndgranater, kler oss i kroppsdelene deres (ja, du leste riktig) og prøver å hogge ned hele skogen. Det sier seg selv at vi blir byttedyr i deres øyne.

Selv om Sons of the Forest er i Early Access, føles det veldig komplett. Historien forblir imidlertid litt for kort til at jeg klarer å bli involvert. Snarere likte jeg overlevelse og utforskning på øya. Det er et vakkert spill med en mørk vri. En av de mest stemningsfulle tingene er å krype ned i din første hule. Vannet drypper, mutanter lager lyder lenger ned i mørket. Det er skummelt og stemningsfullt. Både design og lyd er en viktig komponent. Jeg kan rapportere at de er veldig godt utført. På animasjonsfronten er det også ganske polert. Å løpe gjennom vegetasjon ser bra nok ut. Gresset, buskene og andre ting bøyer seg. Det føles virkelig som om karakteren din har en fysisk tilstedeværelse på øya.

Etter en stund slutter dette imidlertid å være et overlevelsesspill. Du finner strategier og kan bygge bedre bygninger. Feller, skytevåpen og mer blir en del av arsenalet ditt. Rollene der du i utgangspunktet er jaktet på blir reversert og du blir jegeren. Du må fortsatt forsvare basen din, men med alt utstyret blir du veldig sterk. Er det et problem? Nei, etter min mening fungerer det veldig bra med resten av opplevelsen. Spillmekanikken er flott, jeg liker hvordan brukergrensesnittet er bygget innenfor rammen av karakterens utstyr. Et eksempel på dette er ryggsekken som åpner seg og fungerer som et oppbevaringssted for alt du har samlet. Det er veldig enkelt å bygge ting fra den menyen. Jeg synes også det er jevnere og enklere å bygge bygg sammenlignet med The Forest. Det både ser ut og fungerer mer logisk enn forgjengeren. Hvis du velger pinner og trykker på bakken, setter karakteren din opp et bål. Det kan virke ubetydelig, men små forbedringer kan gjøre en stor forskjell.

Mitt helhetsinntrykk er at det har skjedd oppgraderinger av basebyggingen, overlevelsessystemet, grafikken, lyden og dynamikken i verden. Det har blitt gjort på en god måte, jeg liker spesielt de nye årstidene. Vinter og sommer skaper kontraster i hvordan du spiller. Ikke fullt så stor forandring som dag og natt i Dying Light, men likevel betydelig. Grafikken ser merkbart bedre ut og skinner i hulene og utendørs. Det har ikke helt den samme poleringen som høybudsjettstitler, men det er imponerende hva Endnight Games har skapt. Utviklerne har lovet mer innhold, oppdateringer og polering for utgivelse, men jeg er positiv til Early Access-innholdet. Historien er svakheten, men hvis du likte The Forest eller leter etter overlevelsesskrekk, er dette noe jeg kan anbefale. På min liste over ting å teste gjenstår fiske med håndgranater. Jeg kommer tilbake hvis det er en vellykket overlevelsesstrategi.