Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Soul Calibur VI

Soul Calibur VI

Har Soul Calibur-serien hatt godt av den lange pausen? Og er Soul Calibur VI en verdig avslutning på franchisen? Peter har bevæpnet seg og tatt steget ut i arenaen for å finne ut av det!

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Etter en veldig lang pause (over 6 år!) er Soul Calibur-serien tilbake! Siden det forrige spillet har bransjen blitt overfylt med gode spill i slåssespill-sjangeren og det er vanskelig å si om Soul Calibur VI også fortjener å få sin plass blant dem. Apropos dette så ryktes det jo faktisk at Soul Calibur VI blir det siste i serien. Isåfall bør jo serien ende med et brak!

Noe av det jeg alltid har likt best med Soul Calibur-serien er å lage min egen figur, noe svært få slåssespill gir mulighet til. Soul Calibur VI bringer dette tilbake, og dette førte selvfølgelig til at jeg satt i timesvis og prøvde å lage noen råtøffe slåsskjemper! Verktøyet man bruker til å lage figurer vil virke velkjent for fans av serien, det er nemlig ikke mye nytt. Man kan forme figurer nesten som man vil, men det føles likevel som at det hele tiden er litt for mange restriksjoner. Man kan justere høyde, muskler, tykkelse på lemmer og den slags ting, men man må nøye seg med et knippe forhåndslagde ansikter. Dette ødelegger jo selvfølgelig litt av gleden med å lage en egen figur. Det er dessuten ganske skuffende hvor få forskjellige klær og rustninger man kan kle dem opp med, og hvor fjollete mange av disse klærne er. Det er artig nok... En liten stund. Det finnes ingen alternative kostymer til noen av figurene i spillet, men man kan gå inn i figurskaperen og lage kostymer til de på samme måte som til de du har laget selv. Et helt ok kompromiss.

Soul Calibur VI

Fans av figurskaperen vil helt klart sette pris på at det finnes en helt ny type historiemodus hvor man lager sin egen rollefigur som skal på eventyr i Soul Calibur-verdenen og møte velkjente fjes fra serien! Dette var hvertfall noe jeg trodde jeg skulle sette veldig pris på. Det er en god idé, men som vanlig med slåssespill-kampanjemoduser så er det en mildt sagt laber opplevelse. Hele modusen føles bare slengt på. Det er en historie som fortelles her, men det handler egentlig bare om en slags ond kraft som kan ta over folk. Når historien i tillegg fortelles nesten utelukkende gjennom håndtegnede portretter med tekstbokser så er det lett å miste interessen. Dessuten er det en svært overfladisk, klisjéfylt og platt dialog som aldri blir til noe mer enn det lille som må til for å fortelle en historie.

Det har jo på en måte blitt sånn at man ikke burde forvente noe mer enn dette av historiebiten i Soul Calibur, eller slåssespill generelt. Man har også en mer tradisjonell historiemodus for hver figur i spillet, men denne modusen har samme problem. Synes dog at det var ganske kult å kunne se på en tidslinje når hver figur sin historie utfolder seg. Det har selvfølgelig ikke voldsomt mye å si når man ikke klarer å bry seg nevneverdig mye om skjebnen til disse figurene.

Soul Calibur VI

Men samme det, sier kanskje du? Hva med selve slåssingen? Dette er jo et slåssespill, og det er jo alt som er viktig? Joda, noen vil nok si det. De som kun er ute etter et bra slåssespill vil nok bli fornøyde. Det føles ikke så voldsomt nytt, men det er solid og fartsfylt slåssing som gjelder her. Det er lett å komme inn i, men helt klart vanskelig å fullstendig mestre. Jeg vil si at Soul Calibur VI er hakket lettere å føle at man mestrer enn de fleste andre slåssespill på markedet, kanskje utenom Super Smash Bros. Soul Calibur-franchisen sin store gimmick er at alle figurer slåss med våpen. Her er det sabler, katanaer, spyd, nunchaku og økser som er tingen. Og som i mange andre slåssespill så er selve slåssingen todimensjonal, men man slåss likevel på en tredimensjonal arena. Dette brukes til noe som er unikt for Soul Calibur-serien, nemlig ringouts. Det vil si å slå motstanderen ut av arenaen når de står på kanten av arenaen. Hver arena er unik med tanke på dette, noen er smale, noen er runde og noen har vegger som gjør at ringouts ikke er mulig. Det gir arenaer mer særpreg enn i lignende spill som vanligvis kun har forskjellige arenaer som ofte ligner altfor mye på hverandre bortsett fra selve bakgrunnen.

Noe av det jeg liker aller best i Soul Calibur VI er at man kan gjøre kule superangrep uten å måtte gjøre helt umulige knappekombinasjoner. Man trykker bare ganske enkelt på skulderknappen. Det handler dermed mer om ren timing, fremfor å huske komboer. Ellers har kampsystemet en flust med både enkle og vanskelige komboer som jeg tror vil tilfredsstiller både veteraner og nybegynnere. Man kan dessuten komme langt med ren knappemosing, men som i mange andre spill i samme sjanger så vil ikke dette hjelpe deg stort i en kamp mot en erfaren spiller.

Soul Calibur VI
Soul Calibur VISoul Calibur VI