Spyro Reignited Trilogy

Det er 20 år siden vi først fikk møte den skjellete grillmesteren, Spyro. En liten lilla drage med skikkelig bein i nesa - eller snuta? Da vi bikket over til det 21. århundret, fikk vi det tredje spillet i serien. Originaltrilogien er de mest elskede spillene i serien, og nå ønsker vi dem velkommen til moderne konsoller - med åpne armer!

Spyro-spillene er gode plattformspill med sjarmerende figurer, plenty med ting å samle, og skikkelig kule og varierte verdener som bare venter på å utforskes. Toys For Bob har gjenskapt trilogien fra bunnen av, og dette synes jeg de har klart å få til veldig, veldig bra. Til tross for at de ikke fikk noen av de originale kodene, er spillet helt likt som før. Spyro flyr akkurat like langt som tidligere, han hopper like høyt, og spredningen av flammene er like bred. Alt er som det var i originalversjonene, med unntak av grafikken da, så klart.

Visuelt er spillet helt nydelig. Her blir vi overøst med detaljer og farger som vi tidligere bare kunne drømme om. Figurene er blitt mye mer varierte, og dette gir dem mer personlighet. Jeg husker fortsatt de gamle spillene veldig godt, og verdenene føles som de gjorde den gangen, mens de nye oppgraderingene forsterker de inntrykkene jeg fikk da jeg var seks år gammel. Jeg blir skikkelig nostalgisk selv om alt er nytt - det bare klaffer så innmari bra.

De nye detaljene på figurene gjør det mye lettere å se hva de faktisk er basert på. Det gjør nesten vondt å innrømme dette, men jeg trodde alltid at Elora var en rev (hvordan, med DE bena? Hva tenkte jeg på?), men jeg innså nå at hun er en faun. (Håndflate i fjeset)

Utviklerne har tatt seg noen friheter når det kommer til filmsekvensene. De har mer innhold, og er mye mer filmatiske. Men ta det helt med ro, de bærer fortsatt akkurat samme budskap som før, bare med mye mer underholdningsverdi.

Noe jeg ikke fant ut før jeg hadde runda alle spillene, var at jeg kunne gå inn i innstillinger og velge mellom original-lydsporet og remasterne. Hadde jeg visst dette før, ville jeg nok ha spilt med originalsporet, men det nye er såpass likt at det ikke gjør så mye for min del. Når det er sagt, ehm skrevet, så er de nye versjonene av musikken minst like bra. Jeg bare tror at veteranene kommer til å foretrekke det originale sporet. Det er den samme musikken, bare litt andre lydelementer i den.

Spillet er faktisk oversatt til norsk, så om du foretrekker det, blir du nok glad nå. Stemmene er fremført med god innlevelse og de som ser mye på norsk-dubbet TV kommer til å kjenne igjen de fleste stemmene her. Det er altså folk som har vært i dubbe-bransjen lenge, og de kan sakene sine. Det er ingen måte å forandre språket på i spillet, jeg har i hvert fall ikke funnet den innstillingen. Dette må gjøres i systeminnstillinger. Så hvis du synes norsk blir helt feil, må du faktisk gå inn og justere språkinnstillingene dine på maskinen din.

Jeg hadde full kontroll over Spyro (nesten) hele tiden da jeg spilte. Kontrollene føles stramme og presise, og kameraet fungerte bra - etter at jeg gikk inn i innstillinger og satt det til aktiv modus, fordi passiv modus ikke fungerte helt for meg. Men dette kan man endre ut ifra egne preferanser når som helst.

Jeg stusset litt i treeren da jeg først spilte en av skate-brettene - den av de som innebærer et kappløp i et strandområde. Her var det noe som ikke helt stemte, det var altfor lett å miste kontrollen og jeg fløy inn i vegger utallige ganger. Noe jeg virkelig ikke husker var et problem i originalen. Mange av de gangene jeg krasjet med veggene, hadde jeg en tendens til å fly igjennom dem slik at jeg var utenfor spillet - noe som helst ikke burde være mulig. Det var også noen ganger jeg havnet på en tilfeldig kant, av forskjellige årsaker, og spillet behandlet det som en rampe, så jeg hoppet plutselig ørten meter i en tilfeldig retning. Dette kan gjelde hvilke som helst typer kanter, og det kan skje i alle skate-brettene.

Jevnt over hele spillet, opplevde jeg fall i bildehastigheten nokså ofte. Ikke spesielt alvorlige fall, men de merkes. Og jeg spilte dette på PS4 Pro, så jeg håper for all del at det ikke er verre på vanlig PS4. Det var en håndfull antall ganger hvor spillet hang seg opp i opptil flere sekunder, noe som kan få enhver spiller til å sitte med hjertet i halsen. Heldigvis hang det seg aldri helt opp. Ofte føles lastetiden eviglang også, heldigvis er de nå interaktive! Altså nei, det skal mye til for at det blir underholdende å flappe med vinger og sprute flammer uten mål og mening. Men det er da i hvert fall et lite plaster på såret.

Jeg opplevde én gang at jeg måtte gå ut av spillet pga en bug. Dette var i et av Sheila-brettene hvor man skal ødelegge noen kanoner. Jeg hoppet målrettet mot en kanon som jeg skulle ground-pounde til Calcutta, men jeg var så uheldig at jeg havnet imellom den og en fjellvegg som medførte at jeg ikke kunne bevege meg noen steder. Så da måtte jeg fint bare starte på nytt. Hurra...

Alt i alt er dette fortsatt et solid plattformspill som er moro for alle aldre. Nå får nye generasjoner mulighet til å oppleve disse spillene. Selv om det var et par småhikk her og der, er dette tre gode spill som alle burde prøve.