S.T.A.L.K.E.R.: Legends of the Zone Trilogy

Jeg husker fortsatt begeistringen som fylte meg da jeg så frem til utgivelsen av S.T.A.L.K.E.R. Shadow of Chernobyl i 2007. Bildene jeg hadde sett i det legendariske PC Player hadde overbevist meg fullstendig. Det lovet en verden der du fritt kunne utforske det mystiske og beryktede området rundt det eksploderte atomkraftverket i Tsjernobyl. Dessverre måtte disse løftene dempes betraktelig etter at lanseringen ble forsinket, ettersom utvikleren GSC Game World hadde lovet mer enn de kunne holde. Da spillet endelig ble lansert, var det delt inn i fire til fem ulike soner, hver med sin egen unike atmosfære. Da jeg endelig fikk CD-en inn i min aldrende PC, kjørte spillet dårlig, men det var spillbart, og det var det - og for et spill!

Siden den gang har det rent uranholdig vann under broen, og det har kommet tre spill i serien. Som du kanskje allerede vet, gjør GSC seg klar for et fjerde i september, og i den forbindelse utgis nå de tre første spillene i en samling som for første gang er tilgjengelig på moderne konsollformater.

Det første du møter når du starter spillet, er en melding fra utviklerne som ønsker konsollspillere velkommen og påpeker at denne samlingen har blitt satt sammen midt under den pågående invasjonen av Ukraina. Det er selvfølgelig trist at dette fortsatt pågår, og at utviklerne ikke bare har vært nødt til å levere en solid trilogi, men også prøve å... ja, overleve samtidig. Videre sier de at de mindre politisk korrekte elementene i serien er beholdt for å bevare mystikken i Zone på samme måte som for 16 år siden. Dette viser seg å stemme, for spillet er mer eller mindre en tro kopi av min første opplevelse med Zone da jeg jaktet på Strelok og mine egne minner som "The Marked One".

Spillet følger den velkjente tropen der karakteren har mistet hukommelsen og må kjempe seg gjennom Zone på jakt etter fortiden og Strelok, som omtales via en forløper til dagens telefon kalt "PDA". I likhet med originalversjonen av spillet er stemmeskuespillet sparsomt, og karakterene du møter snakker ukrainsk. Dette er i og for seg akseptabelt, men det største problemet er den lille skriften, som kan være en utfordring for mine aldrende øyne. Det er heller ingen mulighet til å justere skriftstørrelsen, noe som er et problem for de med synsproblemer som ikke kan sitte så nærme skjermen. I de påfølgende spillene, S.T.A.L.L.K.E.R: Clear Sky og S.T.A.L.K.E.R: Call of Pripyat, er det mer engelsk tale, men teksten er fortsatt vanskelig å lese, noe som er synd ettersom historien i de tre spillene er både spennende og mystisk. Karakterene har mye å si, og spilleren må lese mye. Det er litt mer stemmeskuespill i de senere spillene, men lesing er fortsatt en betydelig del av spillopplevelsen. Denne typen utfordringer burde vært tatt med i oppdateringen av de eldre spillene, ettersom teknologien har utviklet seg, og oppdateringene burde gjenspeile dette.

Dette kan virke som et merkelig referansepunkt, men jeg velger likevel å vie spalteplass til det for å demonstrere at disse spillene egentlig bare er en samling uten ytterligere finpussing eller restaurering - på godt og vondt.

Og jeg er ikke ferdig med å kritisere konsollversjonene av disse spillene. Man kunne forvente at spillseriene var betydelig forbedret nesten 10 år senere, kanskje ikke i form av dedikerte restaureringer, men om ikke annet så bare litt optimalisering for å sikre at de fremstår på sitt beste. Men det er ikke helt tilfelle.

Jeg forstår at utviklerne befinner seg i en uvanlig og skremmende situasjon i Ukraina, men S.T.A.L.K.E.R. Legends of the Zone Trilogy tilfører ikke mye nytt for gamle spillere, eller nesten ingenting generelt. De eneste tilleggene jeg kunne finne i spillet var den forbedrede oppløsningen på opptil 4K/60fps. Grafikken ser fortsatt ut som den gjorde på spillets originalutgivelse, og selv om spillet kjører jevnt og flytende, er det ikke akkurat en fryd for øyet. Spillet var ikke det peneste da det først kom ut, og det har absolutt ikke blitt penere med årene. Man kunne ha håpet på mer fra utviklerne. På den positive siden har spillet beholdt sin mørke og mystiske atmosfære, så nye spillere vil få mer eller mindre den samme opplevelsen som jeg fikk da jeg spilte S.T.A.L.K.E.R. Shadow of Chernobyl for første gang.

S.T.A.L.K.E.R.. Legends of the Zone Trilogy er en veldig minimal oppdatering, da det ikke er mange endringer utover småting som automatisk sikte og de tidligere nevnte oppgraderingene av oppdateringsfrekvensen. Det virker mer som en trofast, men lat samling av noen gode spill. Det høres kanskje ut som en malplassert klage, men når vi har sett hva automatiske RTX Remix -behandlinger kan gjøre med gamle spill, kunne bare en liten retusjering av noen av de grovere grafiske elementene ha gjort mye for spillbarheten. Og ja, det mangler noen ekstra funksjoner her også.

Heldigvis skinner kvalitetene fra de tre originalspillene fortsatt gjennom. Atmosfæren er fortsatt intens, og spilldesignen er fortsatt utmerket. Zone er farlig og uhyggelig, med muterte dyr, dødelige Stalkers og dødelige anomalier som skjuler dyrebare og sjeldne gjenstander som er svært verdifulle både å selge og for din overlevelse. Zone er fortsatt like forrædersk som alltid, en kvalitet som heldigvis ikke har gått tapt med årene. S.T.A.L.K.E.R. Legends of the Zone Trilogy klarer fortsatt å fange denne skitne, men fascinerende verdenen. Jeg elsker fortsatt disse spillene like mye som jeg gjorde for 16 år siden.

S.T.A.L.K.E.R. The Legends of the Zone Trilogy Stalkers er formidable motstandere, og hvis du støter rett på dem, er sjansene dine for å overleve nær null. Selv på de laveste vanskelighetsgradene er det langt fra noen lek. Du må snike deg rundt og flankere fiendene for å overleve. Våpnene er realistiske og tilfredsstillende å bruke. Du finner raskt dine favoritter som passer din spillestil. Det er også mulig å oppgradere våpnene med sikte og lyddempere, noe som er en kul funksjon. Det taktiske elementet er ofte avgjørende for å overleve.

Er S.T.A.L.K.E.R.. Legends of the Zone Trilogy verdt å kjøpe på konsoll? Hvis du har spilt dem på PC, gir konsollversjonene stort sett den samme opplevelsen. Faktisk kan PC-versjonene modifiseres slik at de ser enda bedre ut og spiller enda bedre enn det som opprinnelig var tiltenkt. Hvis du er ny i sjangeren, er disse tre fantastiske og stemningsfulle spillene en utmerket tidskapsel av hvordan gode skytespill var i 2007.