Star Trek: Section 31

Star Trek: Discovery har tatt steget ut i spillefilmformatet i Section 31, en spinoff som fokuserer på Michelle Yeohs brutale Empress Philippa Georgiou og hennes nye karriere i Section 31: en hemmelig organisasjon under Føderasjonens radar som har til oppgave å tøye reglene når den er for redd for å skitne til hendene sine. Ting blir imidlertid kompliserte når Georgious fortid innhenter henne, og jakten på en muldvarp begynner

Section 31 er et av de mer kontroversielle elementene i fanfavoritten Deep Space Nine på grunn av hvor antiStar Trek hele konseptet er. Det er tilgivelig med tanke på hvor sterk resten av TV-seriens etos var, men nå har Alex Kurtzman - den forvirrede hjernen bak den moderne Star Trek - bestemt seg for å korrumpere serien ytterligere ved å forvandle en av Star Treks dårligste episoder til spillefilmformat. Velkommen til Section 31: en "Star Trek"-film for den hjernedøde generasjonen, tom for alt som har med inspirasjonskilden å gjøre, og fylt med alt som er galt med dagens håndtering av elskede franchiser.

Section 31 er en spionhistorie som i bunn og grunn er en Suicide Squad -film i Star Wars-stil med et Star Trek -stempel. Hvor skal man i det hele tatt begynne? Det er egentlig ingenting som fungerer i Section 31. Kuppopplegget er utdatert, og den voldelige komedien er motbydelig. Karakterene er altfor endimensjonale og irriterende til å bli tatt på alvor, spesielt den irske vulcanen. Dialogen føles som om den er skrevet av noen som har tilbrakt altfor mye tid på nettet, for alt karakterene gjør er å rope, banne og snakke som en udugelig Reddit-bruker som sniker inn Yo Mama vitser i manuset.

Manuset er også fullstendig misforstått, generisk, forutsigbart og flatt. Dette er ren søppel som nok en gang senker Star Trek -nivået lenger ned enn det uansett har gjort den siste tiden. Jeg hadde forventet å i det minste kunne si noe positivt om Michelle Yeoh, Oscar-vinneren som vanligvis briljerer i det meste hun gjør. Det er imidlertid ikke tilfelle, og hun er helt forferdelig i Section 31, der hun leverer en uforbederlig karakter som av en eller annen grunn søker forløsning for sine onde manerer. Filmskaperne klarer aldri å bestemme seg for tonen i filmen, så de ler mest av den i nesten hver eneste scene. <em>"Du er en slem kjerring!" <em>Ha ha ha ha! Drep meg!

Det hjelper heller ikke at filmen er fryktelig stygg. Estetikken er en upersonlig blanding av alle slags science fiction-influenser, som igjen distanserer seg fra alt Star Trek. Man grøsser av ubehag når det klassiske Star Trek -motivet spilles mot filmens slutt, for det kunne ikke føles mer feil i forhold til filmens høylytte og direkte barnslige filmmusikk. Nå må dette være selvsabotasje... Et skuddsår i foten.

Section 31 blir ikke den siste spikeren i Star Trek -kisten, men det inkompetente Kurtzman-teamet vil nok fortsette å gjøre alt som står i deres makt for å finne en målgruppe som ikke ser ut til å eksistere, og hvis de eksisterer, vil de ikke bli værende hvis man pumper ut søppel som dette. Jeg vet ikke hva Section 31 prøver å være, og det tror jeg ikke filmskaperne gjør heller. Alt jeg kan si er at Section 31 er en forvirrende, pinefull og kynisk antitese til Star Treks arv, som skriker av tonedøvhet og desperasjon. Min anbefaling er å heller slå på Deep Space Nine for ørtende gang og glemme at denne filmen eksisterer...