Strayed Lights

Det sies ofte at "angrep er det beste forsvar" - og med Strayed Lights er det helt motsatt. Strayed Lights er et action-eventyr, der handlingen utspiller seg uten ord, og der det er opp til spilleren å tolke det som skjer foran øynene dine.

Du starter som en glødende barnefigur, og etter noen merkelige seremonier er du plutselig voksen, om enn fortsatt glødende, og du må nå legge ut på et eventyr i forskjellige mystiske verdener for å rense dem for besatte og mørke skapninger. Som du kanskje har lagt merke til, er min beskrivelse av historien noe overfladisk, og det er rett og slett fordi det kan være litt vanskelig å finne ut hva som egentlig skjer. Dessverre bidrar dette også til at det kan være vanskelig å virkelig bli involvert i spillets handling, som også er litt innviklet.

Spillingen er noe tydeligere, og det hele er bygget rundt et spennende kampsystem, og det fungerer bedre enn det høres ut. Det hele er bygget rundt det faktum at du overvinner fiendens angrep med en godt timet blokk og dermed gjør deg sterkere, slik at du til slutt kan starte et enkelt dødelig angrep. Hver gang du blokkerer, helles en liten mengde energi i en måler, og når den er full, kan du starte ditt dødelige angrep. Det er enkelt, og det fungerer bra - men det tar litt tid å få hjernen din til å innse at du ikke skal angripe direkte.

I tillegg kan hver fiende skifte mellom tre farger; oransje, blå og lilla - og din egen karakter kan skifte mellom to av disse fargene, nemlig oransje og blå. Så det betyr at hvis en fiende angriper som oransje, må du blokkere angrepet som oransje. Og det samme gjelder for den blå fargen. Det lilla angrepet kan ikke blokkeres, så du må unnvike det. Fiendene skifter farge hele tiden, og du må gjøre det selv, og det gir en slags rytme til kampene, hvis blokkene dine er vellykkede. Det blir imidlertid litt komplisert når du kjemper mot flere fiender samtidig, som stadig skifter farge og noen ganger også angriper samtidig.

Det kan høres ut som et spennende konsept - og det er det, men dessverre blir det hele litt monotont ganske raskt. Når du først har knekt koden for å skifte farger til rett tid og lært deg å blokkere, forsvinner faktisk utfordringen, fordi spillet knapt introduserer noen nye elementer i konseptet i det hele tatt. Sjefskampene er litt mer interessante, men de er mer eller mindre bygget på de samme prinsippene.

Selv om spillingen kan mangle litt variasjon og utvikling, fortsetter den magiske verdenen som Strayed Lights foregår i å være spennende og interessant. Banene kan være noe lineære, men utformingen av dem fortsetter å imponere, og du kommer gjennom noen verdener som utstråler mystikk og magi. Mystikken underbygges av et flott lydspor fra Austin Wintory, som blant annet har stått bak lydsporene til Journey, Abzü og Flow.

Strayed Lights er en mild skuffelse. Jeg har kanskje ikke hatt høye forventninger til det, men det virker som om det er noe urealisert potensial gjemt der inne et sted. Den prøver å være Journey med en mystisk ordløs fortelling, den prøver å riste opp ting litt med et spennende kampsystem, men det virker ikke utfylt nok, og det hele blir litt ensformig, noe som ikke blir hjulpet av det faktum at spillet kan fullføres på 6-7 timer.

Jeg vil faktisk gjerne kunne anbefale Strayed Lights, men det er litt vanskelig å gjøre det, med mindre du virkelig liker spill som bare er litt som Journey. Og det er litt synd, for det er noen virkelig gode ideer her som, gitt litt mer tid i ovnen, kunne ha bidratt til å skape et virkelig spennende og annerledes eventyr.