
Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars kan være en av de mest unike og uvanlige Mario-opplevelsene noensinne. Mens vi har blitt vant til at den rødhattete rørleggeren og vennene hans hopper og spretter rundt i plattformspill, suser rundt i gokart og konkurrerer mot hverandre i party- og sportsspill, har ideen om å sende disse figurene ut på et omfattende RPG-eventyr aldri blitt utforsket i særlig stor grad. Nintendo har imidlertid relansert nettopp dette rollespillet på mange ulike plattformer siden debuten på SNES i 1996, og senere i november får vi nok en gang et lignende tilbud når Super Mario RPG lander på Nintendo Switch.
Dette er den komplette opplevelsen som vi har lært å kjenne og elske opp gjennom årene, men det har blitt overhalt for å passe hybridplattformen, og det betyr at det har bedre og mer detaljert grafikk og mer imponerende ytelse, samtidig som det har beholdt de utmerkede spillsystemene og fortellingen som gjorde dette spillet så ikonisk. Selv om jeg vil kunne fortelle deg om alle mine tanker om Super Mario RPG om noen uker, får jeg lov til å snakke litt om åpningsdelen av spillet, for å tease for hvordan denne tittelen former seg i år 2023.
Det skal sies med en gang at Super Mario RPG føles veldig datert i sin overordnede stil. Dette er et spill fra midten av 90-tallet, så det har et RPG-design som er veldig rigid og ikke utmerker seg når det gjelder spillerens valg og intuisjon. Det opprinnelige spillet ble utviklet av de japanske RPG-ekspertene hos Square (før de ble Square Enix), men Super Mario RPG kan ikke måle seg med for eksempel Octopath Traveler II, der fortellingen er så intrikat og likevel bygget opp slik at spilleren kan oppleve den på den måten som passer ham eller henne. Nei, dette er et spill der du hovedsakelig følger en historie, og RPG-aspektet i spillet kommer i de mindre sideoppdragene og aktivitetene du kan finne og fullføre, og også i progresjonen og karaktertilpasningen.
Men selv om Super Mario RPG ikke fremstår som et komplekst og genialt spill, betyr ikke det at det ikke fungerer. Mens enkelte rollespill rett og slett er for store for støvlene sine, ønsker Super Mario RPG i stedet å være svært raffinert i måten det tilbyr fortellings- og spillelementer på. For å oppnå dette får du en overbevisende historie som ikke føles oppblåst eller som om den mangler elementer, du får et spill som kan være utfordrende, men som ikke krever en statistikkgrad for å kunne forstå, og alt dette kommer på toppen av signaturminispill og hendelser som føles så grunnleggende Mario at det får tittelen til å føles innbydende og kjent.
Ideen med Super Mario RPG er å lede en samling figurer, med Mario i spissen, ut på et eventyr der målet er å redde Princess Peach og reparere Star Road ved å beseire Exor the Giant og hans Smithy Gang, som har ødelagt den under beleiringen av Bowser's Keep. Dette tar gjengen med seg rundt i verden for å besøke alle mulige interessante steder, det være seg Mushroom Kingdom, Moleville, Tadpole Pond og andre steder, i håp om å finne stjernebrikker som er nødvendige for å reparere Star Road.
Stedene du besøker i løpet av historien, er fantastisk detaljerte og virkelig sjarmerende. Karakterene du kan snakke med, er herlige og fører ofte til interessante samtaler som kan lede deg i retning av hemmeligheter, og det samme gjelder for gruppen av helter som spiller hverandre gode. I tillegg er fiendemangfoldet fantastisk, og du møter stadig nye fiender som alle har sine egne angrep og skademotstand, noe som betyr at du må lære deg å finne den beste måten å overvinne truslene på.
Selv om Super Mario RPG er flink til å forklare alle de unike spillfunksjonene og -systemene, er det et spill som krever litt forståelse for hvordan disse gammeldagse rollespillene fungerer, ettersom den begrensede HUD-en gjør at du ofte ikke har noen anelse om hvor godt du klarer deg i kamp eller om fienden du står overfor er for sterk for deg. Kampsystemene er enkle og turbaserte, men det er ikke til å legge skjul på at dette er et spill som på mange måter er bygget på prøving og feiling, og for de uinnvidde i rollespillverdenen kan det utvilsomt bli ganske frustrerende å sette seg inn i.
Nintendo har forsøkt å modernisere og gjøre kampene litt mer interaktive ved å legge til et Action Commands-system og en Action Gauge i kampene. Dette høres fancy ut, men Action Command er egentlig bare en funksjon der du kan trykke på A når et av angrepene dine er i ferd med å treffe for å gjøre dem mer effektive eller mer hardtslående, og på samme måte kan du trykke på A når du er i ferd med å bli truffet for å blokkere eller begrense skaden. Handlingsmåleren bygger videre på dette ved å fylles stadig opp for hver vellykkede handlingskommando, og når den er på maks, kan du bruke en kraftig trippelbevegelse som kombinerer kreftene til tre av gruppemedlemmene dine. Det er kult, men det er neppe nyskapende for rollespillverdenen.
Som jeg nevnte tidligere, finnes det minispill og flere måter å utvide opplevelsen på Super Mario RPG utover hovedhistorien, og dette inkluderer å jakte på hemmeligheter og fullføre mindre sideoppgaver for NPC-er. Men det inkluderer også å finne minispill som på mange måter føles Mario Party-lignende. Det kan være å trykke på knapper i tide for å vinne et løp som Yoshi, eller å forsøke å spille riktig melodi ved å hoppe på rumpetroll som ordner seg selv som noter på noter. Med blant annet tidskjøring med minikart, tønnekjøring og klatring i fossefall er det mange andre måter å spille på enn å utforske verden og bekjempe fiender i det turbaserte kampsystemet.
Men alle som har spilt en versjon av Super Mario RPG tidligere, vil være mer enn godt kjent med disse funksjonene, systemene og feilene. Det som gjør Nintendo Switch-versjonen av spillet så spesiell, er hvordan det er blitt oppdatert for å passe til denne moderne plattformen, og det kommer i form av blank og slående grafikk som slett ikke får deg til å tenke på dette som et nesten 30 år gammelt spill. Ytelsen er også eksepsjonell, og spillet går raskt og jevnt. Dette er en nyinnspilling som får deg til å lure på hvorfor så mange andre Nintendo-klassikere bare har fått en liten oppgradering i form av en remaster.
Så langt, etter bare noen få timer med Super Mario RPG, er det klart for meg at Nintendo avrunder et allerede utrolig imponerende 2023 med nok en vinner. Dette spillet har alltid vært kjempegøy, men den oppdaterte grafikken og presentasjonen og de små nye mekanikkene og systemene gjør denne nyinnspillingen til et must. Om hele opplevelsen vil fortsette å gjenspeile dette, gjenstår å se, men så langt har Super Mario RPG definitivt imponert meg.