Synced

Dystert og dystopisk. To ord som gir et glimt av fremtiden Synced tilbyr, men som også på en måte oppsummerer hva det representerer. Er alle skytespillene våre bare på vei i denne retningen, der de har store ambisjoner, et solid premiss og godt skytespill, men blir trukket ned av en nådeløs inntektsgenerering som etterlater en dårlig smak i munnen uansett hvor sterk kjerneopplevelsen er.

Synced er det nye skytespillet fra NExT Studios og Level Infinite. Som Runner i en verden overtatt av nanomaskiner er vi de få som dykker inn i Meridianens faresone. Vi er på jakt etter ressurser som kan holde oss i live mens vi prøver å overleve i en verden som ikke lenger domineres av menneskeheten. Men vi er ikke alene i dette livet, selv om vi ikke kan få med oss et par venner på samarbeidsoppdrag. Ved å beseire en Prime Nano, en av de kraftige gutta vi finner rundt omkring på kartet, kan vi synkronisere oss med dem for å skape vår egen robotkompis, som kan sendes ut for å bekjempe fiender eller forbli på armen vår for å gi oss spesielle evner som dobbelthopp.

Vi tilbys både PvP og PvE i Synced, men det virker tydelig at det er fokus på sistnevnte. Enten alene med din Nano, eller i et team på tre, kan du ta på deg bestemte oppdrag i verden, som ofte går ut på å utslette grupper av fiender før du til slutt møter en større boss. I løpet av et nivå kan du plukke opp nye våpen, og du samler også opp valuta som du kan bruke til å kjøpe oppgraderinger til deg selv, nanoen din eller bruke på ekstra ammunisjon, medkits og enda bedre våpen. Det er mye som bidrar til å bryte opp monotonien ved å dra til ett sted, skyte en masse fiender, for så å dra til et annet sted og gjøre det samme, men repetisjonen kommer til tider snikende.

For det meste er skytespillet solid, om enn litt enkelt. Dessuten gjør noen av oppgraderingene du kan plukke opp PvE til en ren dans på roser. Så å si alt som får kulene dine til å eksplodere, vil enkelt ta knekken på svakere fiender, noe som betyr at det ikke er noen sjanse for at du blir omringet. Når det er sagt, er det likevel mange måter å friske opp spillet på. Velg en ny Runner, en ny Nano, disse alternativene kan gi deg litt mer glede hvis det begynner å bli litt kjedelig. Jeg ble spesielt imponert over hvor forskjellige Runnerne er, og hvordan det ikke nødvendigvis føles som om én av dem er best. De er alle verdt et forsøk, og de er såpass enkle å lære at du ikke føler deg låst til det du velger.

Synced Men det er i de store sjefskampene at spillet skinner sterkest. Det var her jeg faktisk tok livet av meg, fordi jeg ikke tok fienden alvorlig nok, og det var en dyster påminnelse om at når du ser den enorme helselinjen til sjefen, må du fokusere. I hvert fall litt. I motsetning til de vanlige fiendene, som føles som om de er definert av om de ikke klarer å skyte deg eller ikke klarer å treffe deg i nærkamp, har sjefene faktisk solid design, og innkapsler det kaoselementet du virkelig ønsker i et spill som Synced. I en post-apokalyptisk setting bør du ikke lure på hvordan menneskeheten tapte fordi du kan knuse Nanos som om det var ingenting. Sjefskampene gir deg de øyeblikkene som er verdt å huske, kampene der du så vidt klarer å samle teamet ditt etter nesten å ha blitt nedkjempet.

Dessverre er det bare et visst antall PvE-oppdrag i Synced. Flere vil bli lagt til etter hvert, sammen med ekstra karakterhistorier og ekstra innhold, men vi kan ikke bedømme spillet ut fra hva som kommer til å komme, bare ut fra hva det er nå. Når du er ferdig med PvE, vil du sannsynligvis bli fristet til å prøve PvP-modusen. Også her kan du spille alene eller sammen med et lag, men premisset er stort sett det samme. I 3 liv skal du samle så mange ressurser som mulig før tiden går ut eller du går tom for forsøk. I PvP føles kartet på en eller annen måte utrolig livløst, ettersom det virker som om de vanlige Nanos du støter på har blitt redusert i antall. Dessuten spiller ikke ressursinnsamlingen noen rolle, med mindre du sikter mot ett av de to skipene som dukker opp i løpet av en kamp. I 3 minutter må du holde på en av disse tingene, ellers får du ingenting. Kort sagt er det ingen fordel å komme tidlig, og du kan like gjerne vente til siste liten. Det fremmer camping og mindre morsomme måter å spille på, særlig når du bare har noen få liv å spille med. Igjen er kaoset tonet ned på en merkelig måte, når man skulle tro at det var her det skulle være full action.

Jeg synes Synced har potensial. Utgangspunktet er unikt og interessant, karakterene er morsomme å spille, og skytespillet er for det meste solid. Akkurat nå ser det imidlertid ut til å være ganske nakent. Du får spillet gratis, så det er bonuspoeng for det, men disse poengene blir umiddelbart motvirket av den voldsomme inntjeningen som treffer deg med en gang. Det er veldig vanskelig å finne ut hva du kan låse opp uten å åpne lommeboken, og det er pay-to-win-mekanikk i PvE, noe som kan gjøre matchmaking med randoms til litt av en rulett, ettersom du ikke vet hvem som kommer til å dukke opp med sin fancy gullpistol og meie ned alt før deg.

Kanskje dette er verdt å sjekke ut når mer innhold er lagt til. Inntil videre er det et fint skytespill som vi ikke kan se for oss at det kan skyve seg inn i toppen av sjangeren.