Tales of Berseria Remastered

Å gi seg i kast med et klassisk japansk rollespill er definitivt noe av det jeg liker aller best når det gjelder å få en ny spillopplevelse. Å ha mellom 40 og 100 timer foran seg, bli kjent med et knippe fargerike karakterer og reise rundt i en storslått verden er rett og slett herlig, og alle de 17 delene i Tales-serien tilbyr i grunnen alltid det jeg ønsker meg av denne sjangeren. Det finnes flere høydepunkter (for meg personlig er det Symphonia, Vesperia og også den siste delen, Arise), men de fleste spillene i denne 30 år lange serien har bydd på utallige fantastiske timer med alt man kan forvente av rollespillsjangeren.

Bandai Namco har holdt et høyt tempo i finpussingen av de fleste av disse titlene. Hvis du ikke har spilt noen av dem før, eller kanskje har lyst til å spille dem igjen, er dette den perfekte muligheten til å gjøre det. Noen titler, inkludert denne, er også tilgjengelige i et bestemt format for første gang. Da Tales of Berseria ble utgitt for i underkant av ti år siden, måtte du ha en PlayStation 3, 4 eller PC for å få glede av eventyret. Men med denne remasteren har nå også Xbox- og Switch-eiere muligheten til å få glede av denne delen.

Da spillet først ble utgitt, ble det anmeldt av en av redaksjonens andre rollespilleksperter, og hans utmerkede anmeldelse kan leses her. Ettersom dette er en remaster, og en ganske "forsiktig" en av slagsen, har ikke selve spillet endret seg spesielt drastisk på noen måter. Det er den vestlige utgaven som har blitt brukt som grunnlag for fornyelsen - vi får en oppgradert versjon med raskere karakterbevegelser, noen klassiske Quality of Life-endringer som tydeligere markører og et par andre småting, samt alt DLC som er utgitt i form av kostymer og andre gjenstander. Det merkes imidlertid fortsatt på flere områder at dette er et ti år gammelt spill med veldig tåkete utsikter i visse miljøer og grotter som mangler detaljer. I tillegg synker bildefrekvensen ganske betydelig når kampene blir litt for prangende, så det er rett og slett ikke en perfekt remaster, som lider av tidens tann og ikke er fullt ut optimalisert for dagens konsoller.

Historien om hvordan hovedpersonen Velvet blir vitne til noe tragisk - og forvandles til en ganske usympatisk og hjerteløs heltinne - er, i hvert fall etter japanske rollespillstandarder, ganske forfriskende. Joda, det er fortsatt i bunn og grunn en historie om hevn, og alle sjangerens klisjeer følger etter hverandre gjennom hele eventyret. Men måten Velvet blir portrettert på føles likevel litt original og annerledes. På sin reise møter hun naturligvis en rekke mer eller mindre gale karakterer, og selv om persongalleriet ikke er det mest spennende jeg har vært borti, har japanske rollespill den fordelen at alt vokser på deg over tid. Når vi tilbringer så mange timer med gjengen, vokser de likevel på oss.

Jeg liker vanligvis å lese og følge en historie, men her endte jeg opp med å sukke ganske ofte over den enorme mengden med utlegninger som skyller over deg. Det er konstant prat, og jeg skulle ønske dialogen kunne ha vært mer flytende etter hvert som du utvikler deg. Nå blir den for ofte avbrutt av enten små tegneserieaktige dialogbokser eller overdrevne mellomsekvenser. Spillet har imidlertid veldig fint tegnede animesekvenser under større historierelaterte hendelser, og disse er en fryd å oppleve. Men selve spillet er altfor utvannet med mye dialog, og jeg opplever ofte at tålmodigheten min blir tynnslitt. Resultatet er at hele historien til Velvet - selv om det er morsomt at det våger å være litt annerledes med tanke på antagonisten - blir veldig langtrukken og til tider kjedelig.

Når det kommer til rollespill, foretrekker jeg personlig turbasert kamp. Her er det imidlertid action i sanntid, og selv om man lett kan kikke forbi fiender på kartet og bare blir trukket inn i kamp hvis man berører dem, må man likevel slåss mye. Kampene består for det meste av å trykke på knapper i det uendelige for å sette sammen ulike kombinasjoner. Det er definitivt en viss finesse involvert i å finne ut av fiendenes svakheter for lettere å slå ned helsemålerne deres, men dessverre blir det også fort ganske repetitivt.

Tales of Berseria Remastered Spillet ser i det store og hele ganske bra ut visuelt. Joda, det merkes, spesielt i innendørsmiljøer og grotter, at tiden har vært litt hard mot grafikken. Eller rettere sagt, at tiden har gjort fremskritt som ikke er merkbare her. Den høyere oppløsningen gjør definitivt sitt til at det føles skarpt. Men det er også en tåke som dekker horisonten. Korridorer og grotter er sparsomt dekorert og grå. Men verst er det som nevnt tidligere i kampene, der spillet hakker ganske stygt. Dagens konsoller burde kunne håndtere dette, så det føles som et optimeringsproblem som man rett og slett ikke har fått bukt med. Mange utemiljøer er imidlertid veldig fine, byer føles behagelige å ankomme, og høyere oppløsning gjør at det fungerer godt på moderne skjermer når det gjelder tekst og bilder. I tillegg bør musikken absolutt fremheves, da den ofte er veldig storslått med flere spor som, selv om de kanskje ikke er umiddelbart minneverdige, bidrar til atmosfæren på en veldig god måte.

Som jeg skrev i innledningen, elsker jeg virkelig å begi meg ut på storslåtte og lange eventyr. Med tanke på hva slags spill dette er, passer det derfor veldig godt. Den opprinnelige anmeldelsen fikk terningkast sju, og jeg gir remasteren det samme. Til syvende og sist er det rett og slett et godt japansk rollespill uten å tilhøre de store i verken sjangeren eller serien.