Teslagrad 2

Noe av det gøyeste med Nintendos spillpresentasjoner, enten det handler om de store interne titlene i Nintendo Direct eller mindre indiesatsninger i Indie World-sendingene, er når de kommer med en overraskelse og kunngjør at spill er tilgjengelige i snakkende stund. Ekstra moro var det at det norske spillet Teslagrad 2 fikk denne behandlingen under Indie World-presentasjonen i april, og Bergen-studioet Rain Games kunne endelig lansere oppfølgeren til spillet som satte dem på kartet for ti år siden.

Fra perspektivet til en frilans-anmelder kan imidlertid slike overraskende lanseringer komme på litt ugunstige tidspunkt. Når kalenderen i utgangspunktet er full av andre oppdrag og ukene etterpå følges opp med intense arbeidsdager, håndleddsbrudd og en sårt tiltrengt ferie blir det ikke akkurat lettere å sette av tiden som trengs for en anmeldelse. Men men, «Better late than pregnant» som det gamle ordtaket heter på engelsk, og en sen Teslagrad 2-anmeldelse er uansett bedre enn ingen, for dette er et spill som uten tvil fortjener litt oppmerksomhet (og ikke bare av lokalpatriotiske årsaker).

I Teslagrad 2 fortsetter vi historien om Lumina, en såkalt teslamancer som vi først stiftet bekjentskap med i spillet World to the West, et mer Zelda-aktig eventyr satt til samme verden som Teslagrad og Mesmer (det er ikke nødvendig å ha kjennskap til de forrige spillene). På vei tilbake til hjemlandet i et luftskip blir Lumina skutt ned av luftvikinger, og som følger av havariet mister hun alle gjenstandene som lar henne manipulere elektrisitet og magnetisme. I et nytt og skummelt land må Lumina komme seg forbi både vikinger, tusser og underjordiske skapninger for å kunne fortsette på reisen hjem, noe hun får hjelp til av en mystisk blåkledd skikkelse som uten tvil har sin egen agenda for å hjelpe henne på veien.

Med Teslagrad 2 tar Rain Games opp igjen den ikke-verbale historiefortellingen de introduserte oss for i det første spillet. Her er det opp til deg å tolke det du finner av gjenstander, bakgrunnsbilder og runer og sette sammen den helhetlige historien på egenhånd. En fordel for oss nordmenn er at alle skilter og inskripsjoner som er skrevet med runer egentlig står på norsk, noe som gjør deg i stand til å lese innholdet om du bare klarer å dechiffrere tegnene. Den indirekte historiefortellingen kan kanskje bli litt slitsom for spillere som ikke går inn for å tolke det de finner, men alt i alt er fortellerteknikken mye bedre gjennomført enn det som var tilfelle i det første spillet. Denne gangen føles historiefortellingen mer målrettet og mindre kryptisk, noe som gjør det lettere å sette seg inn i både settingen og handlingen. Som en følge av dette blir utforskingen desto mer spennende. Det kan fortsatt bli litt vel mystisk for enkelte, men i det store og hele føles Teslagrad 2 som et spill der utviklerne har lært mye om hva som fungerer når man skal fortelle en ikke-verbal historie.

I likhet med sin forgjenger er Teslagrad 2 et spill hvor utforsking, plattforming og gåteløsning fokusert rundt elektrisitet og magnetisme møtes i skjønn forening. Selv om det første Teslagrad var et velutviklet og morsomt spill med mange gode ideer, var jeg samtidig litt mindre begeistret for det enn det som virket å være den allmenne oppfatningen. Heldigvis har Rain Games imøtekommet alle mine innvendinger mot forgjengeren, noe som gjør oppfølgeren mye mer variert, sammensatt og morsomt. Ett eksempel er kartmenyen, som var et stort frustrasjonsmoment i forgjengeren. Alle spill med metroidvania-elementer bør ha et godt kart for å gi en god opplevelse, og det nye kartet er en enorm forbedring i så måte.

De største endringene kommer i form av nye evner og hvordan utforskingen drives fremover. Evnene du låser opp er både mer varierte og unike, slik som den første nye evnen du får hvor Lumina kan "zappe" i det uendelige så lenge hun oppholder seg i vann eller på en strømledning. Dette gjør både utforskingen mer underholdende og sømløs, hvor det føles lettere å intuitivt forstå hvor man skal gå for å komme seg videre. Spillet fokuserer mindre på gåter og oppgaveløsning enn en del andre spill i sjangeren, men fordelen med dette er at Teslagrad 2 har en behagelig flyt som helhetlig sett gjør det artigere å spille. Dessverre får dette også konsekvenser for spillets bosser, som bryter opp denne flyten og ikke gir en like blankpolert følelse som resten av spillet.

Det er også verdt å påpeke at kontrollsystemet sitter mer støpt denne gangen. Plattformspill som kombinerer gåteløsning med akrobatiske øvelser bør sitte både raskt og presist i fingrene. Der manglet Teslagrad den lille finpussen for å sitte som støpt, men med Teslagrad 2 er dette vesentlig forbedret. Det gjenstår fortsatt litt før vi er helt på nivå med de aller beste i klassen, spesielt i møte med spillets bosser, men når det forbedrede kontrollsystemet kombineres med nye egenskaper har Teslagrad-universet nå fått det løftet det fortjener.

Den grafiske stilarten føles også mer raffinert og selvsikker, og selv om spillet står i fare for å havne i «nok et norsk kulturprodukt med vikinger»-fella klarer de å gjøre det visuelle uttrykket til sitt eget, hvor stilen fra det første spillet blandes med det nye området og kulturen som råder der. Når vikingarkitektur blandes med luftskip, teslapunk og et fiffig monsterdesign blir resultatet svært godt, og det skader heller ikke at spillet flyter i 60 bilder per sekund (i det minste i PC-versjonen som er testet for denne anmeldelsen).

Også på den musikalske fronten fremstår Teslagrad 2 mer tydelig og selvsikker, med den norske duoen Bear and Cat tilbake i rollen som komponister. Her serveres varierte og stemningsfulle toner, hvor nye tema blandes inn med det som allerede kan regnes som gamle og kjente referanser til de tidligere Rain Games-spillene. Den norske folkesjela skinner også gjennom på den musikalske fronten med et aldri så lite Edvard Grieg-tema nå og da, og musikerne skal ha pluss i boka for å ha hyret Festspill-veteranen Marianne Juvik Sæbø til å synge den særdeles stemningsfulle åpningslåten Draumeslør.

Rain Games skal ha skryt for at de har eksperimentert med andre spillsjangere etter Teslagrad, men med Teslagrad 2 går de tilbake til røttene som satte dem på kartet. Ti år med erfaring kommer tydelig til syne i sluttresultatet, og Teslagrad 2 fremstår som deres beste og mest selvsikre spill så langt. Det beste med det første spillet ivaretas, samtidig som de har tatt tak i nesten alle svakhetene og forbedret dem. Når dette kombineres med et pent visuelt uttrykk og vakker musikk er det ikke vanskelig å gi tommel opp.