Norsk
Gamereactor
hardware-tekster

Test: Oculus Quest

Det første seriøse alt-i-ett trådløse VR-hodesettet gjør opplevelsen veldig lettvint, men kommer også til kort på et par vesentlige punkter.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Til min egen overraskelse har jeg blitt ganske glad i det å spille i virtual reality. Da teknologien gjorde sitt inntog for alvor (etter 80- og 90-tallets fadeser) pekte jeg nese av de høye prisene og de tilsynelatende overfladiske spillene. Men etter hvert som tiden har gått sin gang har titler som Tetris Effect, Beat Saber, og min personlige favoritt Astro Bot: Rescue Mission overbevist meg om at VR faktisk er i stand til noe tradisjonell gaming ikke har sjangs på (selv om det motsatte også til stadighet er tilfellet).

For mens innlevelsesgraden og de gameplaymessige nyvinningene VR har bragt med seg er fantastiske, har det vært liten grunn til å juble over det klumsete oppsettet og de mange ledningene alle de seriøse hodesettene har bebyrdet oss med. Jeg har for eksempel hatt mye moro med PSVR, men jeg har også alltid pakket ned hodesettet etter jeg har blitt ferdig med et spill rett og slett fordi alt rotet og ledningsstyret har irritert meg - spesielt fordi jeg har en langfingret smårolling løpende hjemme. Utover dette stiller hodesett som PSVR, Rift, og Vive o.l. store fysiske krav, da du må ha godt med plass til å montere opp kameraer samt kunne bevege deg uten å rive ned alt og alle. Dette kan fort bli et problem om man har begrenset med plass i spillerommet. VR kan være kjempemorsomt, men ikke alle har mulighet (eller lyst) til å innrede hjemmet sitt med det som hensikt.

De overstående problemene har resultert i at jeg ikke får spilt så veldig mye i det virtuelle rom som jeg nødvendigvis har lyst til, og derfor virker Oculus Quest som sendt fra oven. Et frittstående hodesett helt fritt for ledninger som kan levere VR-opplevelser nesten på likt nivå som markedets beste hodesett. Det høres jo ganske fantastisk ut, og selv om Oculus Quest har et par ulemper så er det likevel et herlig leketøy som tar VR i en betydelig mer tilgjengelig og brukervennlig retning uten at opplevelsen lider altfor mye.

Oculus Quest

Men før vi går videre må vi få et par harde tall på bordet. First things first, som de sier på engelsk. Hva får du altså for de 5-6000 kronene? Et hodesett med: OLED-display med 1440x1600 oppløsning per øye, 4GB RAM, 64GB eller 128GB lagringsplass avhengig av versjonen, Qualcomms Snapdragon 835 prosessor, og et batteri som klarer litt over to timer med spilling. I tillegg får du også et par kontrollere og en lader til hodesettet.
Kort sagt, du får alt du trenger for å nyte VR uten ledningsrotet, hvor enn du måtte ønske.

Dette er en annonse:

Som du kan lese av spesifikasjonene så kan Oculus Quest naturlig nok ikke konkurrere med de kraftigste hodesettene man kan skaffe til PC, men den er kraftig nok til å spille relativt kompliserte titler uten noen problemer, som er en prestasjon i seg selv. I motsetning til sin forgjenger Oculus Go, har Quest 6DoF (6 Degrees of Freedom), en essensiell egenskap som gjør at Quest kan spille betydelig flere spill enn Go kunne. Til gjengjeld er både lagringsplass og batterilevetid et problem. Slik situasjonen er nå er det ikke mulig å oppgradere lagringsplassen på Quest, så du har valget mellom å nøye deg med 64GB, som er litt for lite, eller å betale en tusenlapp ekstra for 128GB-utgaven. Batterilevetiden på omtrent to timer er ikke så verst, men problemet er at selv med ladekabelen i så går hodesettet etter hvert tomt for strøm om man fortsetter å bruke det. Hos en venn endte vi opp på 10% før vi satte i ladekabelen, men skjermen ble fremdeles sort en 20-30 minutter senere. Om man spiller alene er det ikke like plagsomt å måtte vente litt mellom hver spillesesjon, men om man vil spille i VR sammen med en gruppe er det irriterende å måtte vente på at batteriet skal lades igjen.

Selve hodesettet er utført i et nøytralt design, hvilket jeg ikke bryr meg så veldig mye om skal jeg være ærlig. Jeg tar ikke på et VR-hodesett for at jeg skal se bra ut, og jeg forventer dessuten ikke at mange skal se meg når jeg har det på heller. Komfort, derimot, er noe viktigere. Quest er enkelt å ta på og stille inn, og det strammer heller ikke på noe ubehagelig vis. Eneste aberet er kanskje vektfordelingen, for hodesettet er noe tungt i forenden, som kan bli et problem for folk uten svulmende nakkemuskler etter å ha spilt en stund.

Oculus Quest

Den absolutt største fordelen med Quest er brukervennligheten, og det er nesten ubegripelig hvor enkelt det er å komme i gang. Det eneste du trenger å gjøre er å ta på deg hodesettet for deretter å tegne en barriere for å designere spillområdet ditt. Det var alt. Ikke noe tull med ledninger, sensorer, eller kameraer. I forhold til sistnevnte så benytter Quest, som "storebroren" Rift S, seg av interne sensorer for å spore bevegelsene dine. Dette medfører at rommet du spiller i må være opplyst, men det er ikke noe problem. Resultatet er riktig så bra i de fleste spillene jeg testet. Beat Saber, for eksempel, fungerte bedre enn jeg noensinne har fått det til å funke på PSVR, og Vader Immortal var likeså en friksjonsfri opplevelse. Det eneste spillet jeg hadde litt problemer med var Creed: Rise to Glory, hvor sporingen av meg og kontrollerne til tider ble nervøs når jeg holdt hendene foran hodet. Dette skyldtes nok den korte avstanden mellom kontrollerne og sensorene denne bevegelsen medførte, og ifølge andre tester virker det som at dette er systemets eneste store svakhet. Men i rettferdighetens navn må det også sies at dette på ingen måte ødela spillet.

Dette er en annonse:
HQ

Grafikkmessig leverte Quest en opplevelse som ligger på nivå med PSVR, dog med enda bedre oppløsning, som er fullstendig tilfredsstillende da de ligger omtrent likt prismessig (om man ikke har selve PS-delen av PSVR på forhånd). Quest er heller ikke en direkte konkurrent til PC-drevne hodesett som Rift S og Index, men eksisterer heller for å gi en solid opplevelse som er mer tilgjengelig enn med tidligere hodesett. Det har Oculus enkelt og greit lyktes med, og er rett og slett imponerende, alt tatt i betraktning. Kontrollerne, som forøvrig er de samme som følger med Rift S, er også glimrende. De ligger godt i hånden og har hver sin analoge joystick, tre relativt velplasserte knapper, og en avtrekker. Mer trenger man egentlig heller ikke. De fungerer kanskje aller best som en bevegelseskontroller, om enn fordi det føles litt merkelig med to separate kontrollere istedenfor én sammenhengende. Men med tanke på at de skal fungere både som tradisjonelle kontrollere og bevegelseskontrollere har Oculus løst oppgaven riktig så bra.

Selv om Oculus Quest er relativt ny på markedet har den allerede i skrivende stund et bra utvalg med titler å velge mellom. Blant de finner vi en del virkelig solide porteringer av eksisterende titler som Beat Saber, Moss, Thumper, og Superhot. Så om du enda ikke har prøvd å spille i VR har du mye snadder å prøve ut. Fremover kommer det enda flere lovende titler, som for eksempel Espire 1. Slik ståa er akkurat nå finnes det ingen eksklusive spill til å spe på utvalget med, for selv om den første episoden av det utmerkede Vader Immortal kom ut til Quest først så kunne man også spille det på Rift etter en måneds tid. (Okay, om vi utvider hva vi mener med eksklusive titler til Oculus generelt så teller det fremdeles.) Oculus har med flere spill som for eksempel Lone Echo vist at de kan levere glimrende eksklusive titler, så det kommer nok flere i fremtiden. Men det er en mulighet for at oppfølgeren til Lone Echo kun kommer til Rift da Ready at Dawn etter sigende er ute etter å presse plattformen til det ytterste. Likeså er det også tvilsomt at Asgard's Wrath og Stormlands kommer ut til Quest. Hvis denne trenden fortsetter kan det bli et alvorlig problem for Quest. Det å måtte spille nedskalerte utgaver kan man overleve, det gjør konsollspillere omtrent hele tiden, men å gå glipp av essensielle opplevelser som kommer ut til en søsterplattform blir vanskeligere å svelge. Mange vil nok da heller velge å la brukervennlighet være brukervennlighet og istedenfor kjøpe en Rift S - som ikke er noe særlig dyrere - om de allerede har en brukbar PC.

Oculus Quest

Dermed kan Oculus risikere å skape en rift mellom deres to VR-plattformer, hvilket neppe kan ha vært den opprinnelige planen. Quest-folkene bør derfor bekymre seg for å miste flere titler til det kraftigere hodesettet etter hvert som ytelsesforskjellen mellom Quest og Rift S uunngåelig blir større og større. Jeg håper inderlig ikke at det skjer, da Quest er et nydelig stykke teknologi. Ja det hadde vært greit med mer lagringsplass, og batterilevetiden kunne vært lengre, men gleden ved å bare kunne ta på seg hodesettet og plukke opp kontrollerne før man er i gang er nærmest ubeskrivelig. Spesielt om man er vant til å sette opp disse evinnelige sensorene og trekke opp ledninger, spesielt når man som jeg prøver å få flere venner til å oppdage hvor kult VR er. Det at man bare kan plukke opp hodesettet og ta det med seg for å spre gospelet hjelper også. Ja, det finnes hodesett med bedre utvalg i spill, bedre sporing, og bedre grafikk, men Quest har noe ingen av de andre har, noe som gjør det unikt.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content