Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
series-tekster

The Book of Boba Fett (sesong 1)

Galaksens mest berømte dusørjeger har fått sin egen serie, men interessant nok er serien på sitt beste når hovedpersonen trer til side.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

NB: Normalt er det dårlig gjort å avsløre for mye av innholdet i en serie i en anmeldelse, men på grunn av seriens struktur velger jeg å gjøre noen unntak i dette tilfellet. Anmeldelsen vil derfor inneholde noen spoilere.

Helt siden han dukket opp første gang på lerretet i The Empire Strikes Back (hvis man ikke teller med tegnefilmdelen av den elendige Star Wars Holiday Special fra 1978, vel å merke) har Boba Fett vært en høyt elsket birollefigur i galaksen langt, langt borte, til tross for at han både sier og gjør ganske lite i filmene han er med i. Likevel har det ikke stoppet fans fra å beundre figuren og håpe på at hans tid i solen snart vil komme. Vel, nå har Boba Fett fått hele to soler å skinne under, for i The Book of Boba Fett er det endelig på tide å bli bedre kjent med legenden. Spørsmålet er bare om det er noe sant i uttrykket om å aldri møte sine helter, for TV-serien om Boba Fett er utvilsomt ganske annerledes fra det mange kanskje hadde sett for seg på forhånd - på godt og vondt.

Et gammelt Star Wars-ordtak sier at bare en Sith opererer med absolutter. For en Jedi gjelder det å søke nyansene og se det sammensatte helhetsbildet. Dette er et viktig prinsipp å ta med seg i vurderingen av The Book of Boba Fett, for dette er en serie med mange lag. Noen av lagene innfrir ikke forventningene, mens andre lag igjen overgår dem så mye at de nærmest sprenger skalaen.

The Book of Boba Fett

The Book of Boba Fett fortsetter rett etter The Mandalorian sesong 2, hvor vi så Boba Fett (Temuera Morrison) og hans trofaste håndlanger Fennec Shand (Ming-Na Wen) gjøre kort prosess med Bib Fortuna og overta den gamle tronen til selveste Jabba. Boba Fett blir dermed den nye daimyoen av Mos Espa, en rolle han ønsker å bygge på respekt snarere enn frykt. Det skal være lettere sagt enn gjort, både på grunn av Boba Fetts fortid og maktkampene som utkjempes i Tatooines underverden. I tillegg til Bobas kamp om kontroll i nåtid får vi innblikk i glimt av fortiden som forteller hans historie i tiden mellom Return of the Jedi og The Mandalorian.

Dette er en annonse:

Hvis du har ventet i 40 år på en serie om Boba Fetts eventyr gjennom galaksen der han hamler opp med alskens avskum og lovløse skapninger ... vel, da bør du heller ta en kikk på The Mandalorian. Her er vi inne på identitetsproblemet som ligger til grunn i serien, for det man får er ikke det man forventet på forhånd. I to sesonger har vi allerede fulgt en dusørjeger fra Mandalore på hans reiser gjennom galaksen, og det sier seg selv at det ikke er plass til to slike TV-serier i samme univers.

Det vi får servert i stedet er en serie som på mange måter markerer en gjenfødelse for Boba Fett, en gjenfødelse som markeres allerede i første scene der vi endelig får se hvordan han kom seg ut av den fryktelige sarlacc-magen på Tatooine. Fra å være en traumatisert mann som har levd et helt liv preget av vold, usunne foreldreroller og en kamp for tilværelsen, møter Boba Fett et nytt tankesett og en ny måte å leve på hos en Tusken-stamme på Tatooines sanddyner. Ved å integreres i Tusken-kulturen og lære deres språk får han ikke bare et nytt verdensbilde, siden språk er med på å forme våre tankemønstre, men også den tilhørigheten og respekten han har manglet hele sitt liv. Man kan diskutere hvorvidt en så rask endring er realistisk for en person som sannsynligvis må slite med voldsomme traumer og PTSD, men det er samtidig noe vakkert hvilken rolle Tuskens, som normalt fremstilles som villmenn og barbarer, får i Boba Fetts liv. På mange måter kan man trekke paralleller til endringene i hvordan amerikanske urinnbyggere har blitt skildret i western-filmer, og for oss som har en historie med Star Wars: Knights of the Old Republic er det flott å se hvordan Tusken-kulturen og deres historie nå trekkes opp og frem for den vanlige Star Wars-seeren.

The Book of Boba Fett

Western-røttene til Star Wars ble for alvor trukket frem igjen med The Mandalorian og styrkes ytterligere i The Book of Boba Fett, men hvis The Mandalorian er Star Wars-versjonen av en westernfortelling om den ensomme revolvermannen, kan man se på The Book of Boba Fett som historien om sheriffen som blir igjen i den lovløse byen og sjonglerer de lokale maktfaktorene best mulig for å opprettholde lov og orden. Dette betyr mye spenning i lufta, mye dialog og mange spente situasjoner der man forventer at det hele kommer til å ta fyr senere. Her henter serien inspirasjon fra både klassiske yakuza-filmer i øst og Sopranos i vest, noe som igjen gir serien en litt annen tone enn forventet.

Dette er en annonse:

Dessverre lykkes ikke serien alltid like godt med å skape den stemningen og spenningen den er på jakt etter. Dialogen er ikke like skarp, risikoen føles ikke like stor og flere av birollefigurene blir dessverre mer plagsomme enn spennende (Millennial Bikers from Tatooine er ikke en like tøff gjeng som Biker Mice from Mars, kan man si). Det må dessverre også nevnes at selv om Temuera Morrison er tøff i rollen som Boba Fett, er han langt ifra en karismatisk nok skuespiller til å bære en hel serie som dens hovedrolleinnehaver. Når man i tillegg får scener med overraskende skrantende spesialeffekter, deriblant en overraskende dårlig regissert biljaktscene gjennom Mos Espas gater, føles det som at serien av og til står på haltende grunn.

Alle disse bekymringsmeldingene gjelder derimot kun for den første halvdelen av serien, for i andre halvdel skjer det plutselig et taktskifte hvor historien skifter fokus fra Boba Fett til fortsettelsen om Din Djarin, vår kjære helt fra The Mandalorian. Endringen i hele produksjonsverdien tar seg dramatisk opp deretter, og under knallsterk regi fra både Bryce Dallas Howard og Dave Filoni går serien over fra å være noe vekslende i kvalitet til bunnsolid Star Wars-underholdning som tar opp igjen mange spennende tråder fra både The Mandalorian og The Clone Wars. Det hele toppes med en heidundrende sesongfinale som selv den skarpeste kritikeren av de første episodene må bli fornøyde med. Selv om dette temposkiftet er til seriens fordel er det samtidig litt bekymringsverdig at serien er på sitt beste når den går over til å bli The Mandalorian sesong 2.5 der Boba Fett havner i skyggen. Muligens illustrerer dette at serieskaperne har hatt en litt vrien jobb med å forme Boba Fetts nye rolle når man allerede har laget to sesonger av en TV-serie som like gjerne kunne handlet om ham.

Noe som derimot holder høy kvalitet i både første og andre halvdel av serien er musikken. Ludwig Göransson viderefører sitt solide komponistarbeid fra The Mandalorian med et særdeles tøft hovedtema for The Book of Boba Fett, med noen klare røtter til nordisk folkemusikk som passer som hånd i hanske for serien. Seriens øvrige musikk fra Joseph Shirley gjør også sitt for å skape god Star Wars-stemning tvers gjennom, men det er likevel hovedtemaet som brenner seg fast i minnet med sin solide kvalitet.

The Book of Boba Fett

The Book of Boba Fett ender samlet sett opp som en ganske annerledes serie enn det man kanskje hadde forventet, men det er ikke nødvendigvis negativt. Tvert imot har serien mange spennende perspektiver å komme med, og selv om det rolige tempoet i første halvdel kan føles litt tregt for noen gir den serien en annerledes tone som Star Wars-seriene absolutt bør ha plass til. Siste halvdel er derimot så fabelaktig god Star Wars-underholdning at det får svakhetene i første halvdel til å blekne mer enn selv de blekeste millennial-bikerne fra Mos Espa. Har du hoppet av serien etter de par første episodene, bør du derfor vurdere sterkt å hoppe inn igjen og fullføre løpet. This is the way!

07 Gamereactor Norge
7 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content