Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena

The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena

Hans Frederik Bjarkøy har besøkt Butcher Bay og tatt turen innom fangeskipet Dark Athena i Riddicks nyeste actionspill. Det er klart for nok en brutal actionfest i universets mørkeste kroker...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Før jeg fikk vite at jeg skulle anmelde oppfølgeren til det kritikerroste spillet The Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay, hadde jeg faktisk aldri vært borti dette universet. Det var totalt nytt for meg, og kunne til de grader virke skremmende å skulle hive seg med på. På ordre fra Carl Thomas så jeg meg gjennom Pitch Black og The Chronicles of Riddick-filmen, og ble kjent med universet, karakterene og vår antihelt i Vin Diesels skikkelse; Richard B. Riddick.

Den mørkrøstede Jack the Ripper-fetteren Riddick er glad i kniver og mørket, og skal igjen dra oss med på et meget spennende spilleventyr. Rømlingen som i forgjengeren ble forsøkt sperret inne i høyrisikofengselet Butcher Bay er nok en gang på frifot, og har ingen intensjoner om å legge fra seg verken kjøkkenkniven eller solarium-brillene.

Denne gangen skal vi følge Riddick ombord på fangeskipet Dark Athena. Etter at han og dusørjegeren Johns flyktet fra Butcher Bay, ender de opp drivende rundt i en forlatt og stakkarslig del av verdensrommet. Her kommer de over det gigantiske fangeskipet Dark Athena, som kobler seg til for å se etter liv. Det er her Riddick ser sin sjanse til å komme på overraskelsesbesøk.

Det er altså ved inngangen til denne gigantiske romstasjonen jeg skal gjøre min entrè inn i dette spennende spilluniverset fullt av mørke kriker og kroker. Her må jeg benytte meg av Riddicks spesielle lysfølsomme øyne som fangedoktoren Pope Joe sjenket ham på Butcher Bay i bytte mot en 20-pakning mentol KOOLs.

Dette er en annonse:

Og denne fordelen skal vi utnytte til det fulle.

Jeg får med meg en hårnål idet jeg entrer Dark Athena og blir sendt på menneskejakt. Her skal det gjøres stille. Med snikestil. Og det er her Riddick skinner. Som en ensom ulv uten allierte, og med mørket og omgivelsene som mine beste venner. Dette er Riddicks element.

Det er bare utrolig tilfredsstillende å snike seg gjennom de mørklagte og spennende gangene på Dark Athena med kun en nål som våpen. Du sniker deg inn på fienden, og tar han ut før han engang har rukket på legge merke til deg. Raskt og effektivt, som en ikke-konservativ Sam Fisher fra Splinter Cell, løs i en lekegrind med alle favorittlekene på plass.

Men så skjer det noe. Jeg plukker opp en rifle, og tenker meg om. Koselig i utgangspunktet, men plutselig begynner spillet å daffe av sammen med riflen. Det som var et spennende snikespill med omgivelsene som redskap, blir for meg et skytespill hvor mine nøye planlagte snikmord går over til spontane skuddvekslinger uten sjel, som virkelig ikke gir meg noe som helst. Og det er her jeg skjønner hvordan dette spillet skal spilles.

Dette er en annonse:

Jeg dropper riflen, og beveger meg videre i et vakkert spill som bare blomstrer og blomstrer når jeg kommer dypere inn i Dark Athena. Det som jeg i ti minutter var i ferd med å stemple som nok et skytespill i mengden, begynner å imponere meg som en spennenende cocktail. En blanding bestående av mange spillsjangere vi alle er glad i, kokt sammen på en måte som får det til å smake meget tilfredsstillende. Her skal det samles objekter, byttes med innsatte i fengselet og gjøres tjenester for enkeltpersoner som gir deg noe igjen. Ting du vil trenge for å bevege deg videre i spillet. Du må snakke med folk, velge hvordan du vil forholde deg til de, og så videre. Og drepe, så klart.

The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena tok meg på sengen. Jeg var forberedt på å begi meg ut på nok et standard skytespill, men fikk servert en herlig blanding av flere spillstiler vi som spillere har en tendens til å bli veldig glad i. Det som i starten kan virke uoriginalt og småkjedelig, utviker seg raskt til å bli et svært underholdende og brutalt snikespill. Om du er gammel Riddick-fan, eller, som meg, helt ukjent med hans dystre sci-fi-univers, er dette uansett verdt å sjekke ut. Dra frem knivene, sett deg bak spakene til Riddick og kos deg i mørket. Her er det tid for jakt.

The Chronicles of Riddick: Assault on Dark AthenaThe Chronicles of Riddick: Assault on Dark AthenaThe Chronicles of Riddick: Assault on Dark AthenaThe Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Super stemning, bra blanding av spillelementer, spennende
-
Kjedelig flerspiller, litt forstyrrende kamera av og til
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • ZubiMar
    Tittel: The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena Format: PS3 (Testet online), Xbox 360 (Testet enspiller), PC Utvikler: Starbreeze... 7/10

Relaterte tekster



Loading next content