The Darkest Files

Året er 1956, og selv om andre verdenskrigs ødeleggelser tok slutt 11 år tidligere med Adolf Hitlers nederlag i Tyskland, finnes det fortsatt skjulte spor etter nazismen og ondskapen han spredte over Europa. Mange av drapene og forbrytelsene som ble begått av nazistene på den tiden, ble annullert eller skjult på andre måter, og noen nazister som var blitt dømt, ble i stedet løslatt på falske anklager da Hitler kom til makten. I et land, i et Europa og i en verden som slikket sårene etter en ødeleggende krig, var det fortsatt mye som måtte gjøres, og det er her The Darkest Files tar fatt.

Hovedpersonen vår er 30 år gamle Esther Katz, og hun har nettopp fått ny jobb som aktor når spillet begynner. Hun har fått i oppgave å forsøke å oppklare to av disse uoppklarte drapene, i et forsøk på å hjelpe vitner og pårørende til å få rettferdighet. For å ha en sjanse til å lykkes med dette, får du flere verktøy til rådighet, som å avhøre mistenkte for å bygge opp en sak som vil holde i retten. Det er absolutt ingen enkel oppgave å stå opp mot nazismen som fortsatt eksisterer i landet, spesielt ikke som kvinne i en mannsdominert bransje.

Det første drapet vi skal oppklare, er drapet på en mann som under andre verdenskrig ble erklært død av Nazi-Tyskland fordi han ble beskyldt for å ha revet ned et flagg med hakekors og erstattet det med et hvitt flagg i et forsøk på å skape fred. Hans kone var til stede da han ble bortført fra hjemmet deres av nazistiske soldater, og når vi spør henne ut, gir hun en helt annen versjon av historien. I stedet forklarer hun at gjerningsmannen var sønnen deres, men siden sønnen ikke var hjemme, og foreldrene ikke ville røpe hvor sønnen befant seg, ble mannen hennes i stedet bortført og fengslet uten tiltale og til slutt myrdet i cellen han satt i. Soldatene som var ansvarlige for dette, ble ikke engang avhørt av de styrende nazistene, og dette er bare én av mange lignende saker som aldri ble oppklart på en rettferdig måte under den grusomme krigen.

The Darkest Files er basert på to virkelige drap fordelt over to akter, men bare hovedpersonen Esther Katz' navn er ekte, mens de andre karakterenes navn er endret til spillets versjon av hendelsene. Gjennom Esthers øyne blir vi vitne til et svært mørkt og nøye utvalgt plot som umiddelbart griper tak og nekter å slippe taket gjennom i hvert fall hele første akt av to i løpet av de rundt syv timene det tok å komme seg gjennom hele spillet. Esthers stemmeskuespill er heldigvis også veldig bra, og måten hun interagerer og reagerer på ulike objekter rundt arbeidsplassen i Berlin der hun jobber, minner om måten Max Caulfield interagerer med verden rundt seg på i Life is Strange.

Siden kontoret der du jobber er der du tilbringer 99 % av tiden din i The Darkest Files, er det selvsagt ekstremt viktig at det er et interessant sted å være, og det har utviklerne heldigvis klart å formidle. Man føler seg virkelig oppmuntret som spiller til å ta seg god tid med spillet, og heldigvis er stemmeskuespillet fra de andre karakterene i spillet også relativt bra, med unntak av sjefen vår som prøver å høres så jævlig tøff ut at det bare blir komisk og ikke kan tas helt på alvor. Samspillet med de andre kollegene dine er også en viktig del av spillet, og sekretæren Paula er en personlig favoritt.

Utviklerne Paintbucket Games' selvpubliserte spill har som regel også en veldig særegen og unik grafisk stil, men ofte kan det se altfor blågrønt ut der ingenting, ikke engang personen du avhører for eksempel, er i fokus, noe som gjør at personen går i ett med omgivelsene, noe som dessverre forringer utseendet. Det som imidlertid aldri blekner i første akt, er selve mordgåten og de verktøyene utviklerne har gitt deg for å løse den. Et veldig godt eksempel på dette er når du avhører alle de tre soldatene som skal ha vært ansvarlige for bortføringen og drapet på mannen vi prøver å løse. Det er din jobb som aktor å avhøre dem én etter én og finne ut om og hvordan historiene deres avviker fra hverandre, og i så fall presse hardere på for å komme nærmere svaret på hvem som egentlig er ansvarlig for mordet.

Når du tror du har svaret, er det opp til deg å sette sammen brikkene én etter én via et minispill som deretter blir tatt med inn i retten, der du må kunne forsvare etterforskningen du har kommet frem til. Heldigvis, eller snarere uheldigvis, som det skulle vise seg for meg, var de to første soldatene helt enige med hverandre etter å ha avhørt dem om hendelsene rundt mordet. De mente at det var den tredje soldaten jeg ennå ikke hadde avhørt, som hadde skutt og drept mannen som ble holdt mot sin vilje, og da det ble hans tur til å bli avhørt, presset jeg ham hardt på dette. Han var nervøs, endret forklaring flere ganger og presenterte sin uskyld på en usammenhengende måte som gjorde at jeg følte meg krystallklar i mitt påtalearbeid og klar til å sette sammen de ulike fasene av drapet og presentere det for retten.

Til tross for at det er utviklet av en veldig liten indieutvikler med et stramt budsjett, er The Darkest Files veldig komplekst og mørkt, ikke bare i tematikken, men også i måten Paintbucket Games binder historien sammen i sluttfasen av begge akter. Dette avsluttes med at du står i retten, og selv om vår jobb som aktor er å være tøff, vil du også bli grillet like hardt. Spesielt hvis du ikke er godt forberedt. Hvis du ikke har kommet frem til riktig konklusjon, vil det vise seg ekstremt raskt, og alt vil falle sammen som et korthus foran øynene på deg. Det er her jeg må innrømme nederlaget overfor utviklerne og lage en slags fotnote i livet om at jeg aldri vil søke en karriere som aktor i fremtiden.

I retten presenterer du de fem ulike fasene i drapet slik du mener det fant sted, og legger frem bevis som underbygger disse fasene basert på dokumenter og intervjuer du har gjennomført. Mye av mitt standpunkt var som nevnt basert på det faktum at to av soldatenes historier stemte helt overens med hverandre, og at begge la skylden på den tredje, hvis historie endret seg flere ganger. Ferdig og støvet, var min følelse på det tidspunktet, særlig ettersom jeg går gjennom de tre første fasene av rettssaken uten motanklager. Men det er når vi kommer til den fjerde at virkeligheten innhenter oss. Den tredje mannen og soldatens advokat kommer med motforestillinger til min sak og påstand, og uten å gå i detalj om hans motpåstander på grunn av spoilere, innser jeg raskt hvor feil jeg har tatt, og hvor forfriskende vanskelig og komplekst spillet faktisk er. Med halen mellom beina merker jeg hvordan saken sakte men sikkert faller fra hverandre, og det er nettopp her den største styrken, men også den største svakheten ligger i The Darkest Files.

Det er en stor styrke at du kan fullføre første akt etter rettssaken, og selv om du ikke lykkes, er ikke spillet over. Det fikk meg til å håpe at andre akt og den neste drapssaken muligens ville bli påvirket og bli enda vanskeligere ettersom jeg ikke lyktes med det første drapet. Men nei, både Esther og kollegene hennes behandler situasjonen som om du klarte den første drapssaken uansett, noe som var skuffende, og så blir det aldri nevnt igjen gjennom resten av spillet. Kanskje er det for mye å be om denne detaljrikdommen fra et indie-studio, men samtidig hadde det vært ønskelig med i det minste litt variasjon i et spill som til syvende og sist bare er syv timer langt. Det er kanskje ikke verdens undergang, men det ville definitivt ha skapt en større grunn til å ønske å spille om igjen det som til syvende og sist bare er to drapssaker til din disposisjon. Skuffelsen blir dessverre enda større når det viser seg at andre akt og drapssaken er nesten identisk med den første. Både når det gjelder oppbygning, tema og konklusjon. Heldigvis gikk det bedre i retten andre gang, men det var definitivt en søvnig og repetitiv andre halvdel av spillet som kunne ha vært hoppet over eller gjort helt om. Samtidig er det fortsatt så mye å sette pris på hvis man bare ser på første halvdel.

The Darkest Files er til syvende og sist noe jeg fortsatt anbefaler. Spill som utspiller seg under andre verdenskrig er ikke noe nytt, men noe som utspiller seg like etter krigens slutt og med premisset om å løse drap som aktor er noe mer unikt. Spesielt fra en selvpubliserende liten indieutvikler som bør applauderes for måten de taklet dette temaet og fortalte det på. Det er mørkt, det er spennende, og samtidig vanskelig, noe som er enormt verdsatt. I hvert fall i første akt, som er grunn nok til å spille gjennom for å oppleve noe nytt, og jeg er veldig spent på å se hva Paintbucket Games vil utvikle videre.