The Drama

Kjærlighet er ikke alltid lett, men det er ytterst sjelden at den er så vanskelig som den er i A24s The Drama. Med Robert Pattinson og Zendaya i hovedrollene følger filmen et par som skal gifte seg, og en nyoppdaget hemmelighet som truer med å sette ekteskapet deres i fare før det i det hele tatt har begynt.

Vi begynner med et møte, der Charlie (Pattinson) henvender seg til Emma (Zendaya) på en kaffebar. Hennes delvise døvhet fører til en bedårende historie som man forventer fra en romantisk komedie fra tidlig 2000-tall, og den første fasen av filmen tar oss gjennom det kjærlighetsfylte aspektet ved et slikt forhold. Første date, innflytting, fantastisk sex, alt går omtrent så bra som man kan forvente. Selv om man vet at noe er nødt til å gå galt, er det fint at det ikke er noe kynisk over kjærligheten disse to karakterene deler. Filmen ber oss le av Charlie og Emma flere ganger, men aldri av tanken på at de kunne være forelsket. Dette er ikke to unge idioter som er blendet av den fysiske tiltrekningen de føler til hverandre, og som ville ha slått opp ved første tegn til virkelige problemer.

Det er best å gå inn i The Drama i blinde, så jeg skal ikke røpe hva som er den sentrale vendingen som fører til at livet til dette paret blir snudd på hodet, men det er noe som garantert vil få deg og din egen partner til å diskutere om karakterene burde eller ikke burde ha holdt sammen på hjemturen.

The Drama vrimler av øyeblikk, temaer og karakterer som er verdt å ta med på en vannkjøler. Det er en veldig innholdsrik tekst, med nok tilleggsdetaljer til å fylle et dusin "så du dette?" YouTube Shorts eller Reels. Jeg likte spesielt godt hvordan Pattinsons hår ble mer slaskete etter hvert som den mentale tilstanden hans forverret seg. Men jeg tror ikke jeg kommer til å se den om igjen med det første. Filmen er briljant og grøssende, med øyeblikk der du enten ler eller trekker deg tilbake i setet som en snegl som vender tilbake til skallet sitt, etter hvert som The Drama bringer parets hemmeligheter videre ut i offentligheten, og flere begynner å få vite om det forferdelige øyeblikket som fikk Pattinson og Zendaya til å stille spørsmål ved livet deres sammen.

Jeg hadde virkelig ikke forventet at The Drama skulle være så bevisst morsom som den er. Med tanke på tittelen og de involverte skuespillerne hadde jeg forventet en film som var mer gjennomsyret av, ja, drama. Men The Drama er klippet og filmet så bra at du ikke kan la være å le, selv når du vet at du ikke burde. Det er noen klipp som til tider føles som om de hører hjemme i en Family Guy-episode, men de forringer aldri filmens emosjonelle tyngde og kjerne. Om noe, får komedien filmen til å føles mer ekte, som om karakterene ikke er skapt for konflikten, men i stedet eksisterer som virkelige mennesker og gir oss et kort glimt inn i livene deres.

Zendaya og Robert Pattinson gjør en fantastisk jobb i rollene som Emma og Charlie, men jeg vil spesielt fremheve Zendaya som en av dem som skiller seg ut her. Akkurat som i Challengers beviser Zendaya at selv om hun er en av de største stjernene på planeten i dag, kan hun være helt troverdig som noen andre. Det er en del av jobben hennes, som skuespiller, men noen ganger blir stjerner så store at det er umulig å forestille seg at de spiller noen som ikke er større enn livet. Likevel er Emma en jordnær, realistisk person, som filmens sentrale konflikt hviler på. Du har kanskje hørt om kontroversene rundt enkelte aspekter av filmen, som jeg ikke vil trekke frem på grunn av spoilere, men selv med et tema som balanserer på en stram line over en grop av ustabilitet, bærer Zendaya filmens vekt som om den var en tom sekk. Pattinson er også en strålende sprøhjerne som Charlie, som altfor ofte blir fanget i sin egen overtenkning, noe som fører til at han skaper de verste scenariene han har drømt om i hodet sitt.

The Drama er en fenomenal karakterdrevet film. Den er morsom, emosjonell og glimrende klippet. Men det jeg kanskje likte aller best med den, var det romantiske elementet. Som jeg sa innledningsvis, er det en tro i denne filmen på at kjærlighet, ekte kjærlighet, finnes, og det gir et sentralt tema av håp som hjelper deg med å svare på spørsmålene om hvorvidt mennesker kan forløses, som ligger i filmens kjerne. Jeg har lyst til å elske denne filmen av hele mitt hjerte, men kontroversen rundt regissør Kristoffer Borglis forhold til en tenåring da han var i slutten av 20-årene hindrer det, og etterlater en litt bitter smak i munnen når jeg skriver at jeg hyller filmen så iherdig.