The Elder Scrolls IV: Oblivion Remastered

Originalen Oblivion er sannsynligvis det spillet jeg har lagt flest timer i opp gjennom årene. Jeg husker at jeg så trailerne på repeat da jeg var en arbeidsledig purk i tjueårene, og jeg gledet meg som et lite påskelam til spillet endelig skulle komme ut. Da det kom, spilte jeg hundrevis, om ikke tusenvis av timer, og gjennomsøkte Cyrodiil etter selv de minste oppdrag eller ruiner som ikke hadde blitt oppdaget før, og til slutt de siste Oblivion portene som måtte stenges. Jeg hadde aldri forestilt meg at Bethesda ville oppdatere sitt gamle spill, men så begynte det å svirre på internett med påstander om at Oblivion skulle komme i en ny og skinnende versjon, og selv om spillet ble teaset flere ganger, ble det aldri noe av. Det endret seg imidlertid nylig da Oblivion Remastered ble shadow-droppet, og jeg så på en nedlastningsknapp på Steam for noen dager siden. Her er mine erfaringer med Bethesda og Virtuos' oppdatering.

Jeg kommer til å fokusere mest på hva som er nytt i Remastered versjonen, da de fleste nok har spilt like mye om ikke mer enn meg, så la oss komme i gang. Jeg begynner med det folk sannsynligvis har hørt mest om, nemlig det nye malingsstrøket som klassikeren har fått. Ifølge utviklerne kjører Oblivion Remastered på den gamle Creation Engine spillmotoren, som Bethesda fortsatt bruker en nyere versjon av til spill som Fallout 4 og Starfield, og de kaller den hjernen bak oppdateringen. Det vil si at det er den som driver AI og spillmekanikken, og på toppen av den kjører Unreal 5 grafikkmotoren, slik at alt ser skinnende og nytt ut. Du kan tydelig føle at det er Creation Engine som styrer showet bak all den grafiske blingen. Det føles som Oblivion ned til kjernen, på godt og vondt. Spillet har fortsatt den sjarmerende jankingen som folk klaget over da spillet først kom ut, men som internett nå har bestemt seg for at absolutt ikke må mangle i spillet. Karakterene snakker fortsatt i munnen på hverandre, og når du ankommer et av hovedstadens distrikter, blir du bombardert med de samme ironiske utbruddene fra karakterene som du alltid har fått. Når man først har vent seg til at grafikken er så vakker som den er, føles Oblivion Remastered ekstremt likt originalen. Et produkt av sin tid for så vidt, og det er flott.

Men det har også blitt lagt til et par ting i spillet som gjør at det føles friskere. For eksempel er det flere stemmer til de forskjellige rasene i spillet, noe som gir det et friskt pust. Jeg la merke til at lydkvaliteten var litt forskjellig mellom de gamle og de nye stemmene, og det skyldes uten tvil delvis de nyinnspilte replikkene.

Et annet tillegg er at nivåsystemet har blitt oppdatert. Mens du før ble belønnet for de ferdighetene du brukte mest, kan du her velge å bruke tolv ferdighetspoeng på de ferdighetene du vil, noe som betyr at du også kan bli bedre på ferdigheter du ikke nødvendigvis har brukt så mye, noe som er ganske kult. Jeg vet ikke hva jeg foretrekker. Jeg tror ikke jeg følte noen stor forskjell, men det er godt å ha valgmuligheter. Alt i alt er de nye tilleggene ganske fine, men det endrer ikke på det faktum at dette er Oblivion, og det er jeg ganske glad for.

En ting jeg skulle ønske utviklerne hadde endret, var at fiendene fortsatt går opp i nivå med deg. Min største kritikk var, og er fortsatt, at du i starten møter tyver med stumpe jernvåpen, men når du stiger i nivå møter du vanlige banditter med det beste utstyret, noe som får deg til å lure på om de i det hele tatt trenger å rane tilfeldige mennesker hvis de løper rundt med Daedric-utstyr? Det kunne vært moddet ut i originalen, og jeg håper det blir tilfellet i den nye versjonen, for det er nok det mest irriterende med både originalen og denne nye iterasjonen av det legendariske fantasyspillet.

La oss snakke om det du kan se i trailerne, den vakre grafikken som spillet har tatt på seg som en kappe over en slitt dress. Unreals mange grafiske muskler er tatt i bruk i oppdateringen, fra alle slags lyseffekter til magien med Ray-Tracing, som også kan senke bildefrekvensen. Hvis du har en maskin som takler det, ser det hele imponerende ut, men jeg trengte bildegenerering for å nå over 60 bilder per sekund, og jeg hører også at spillet hakker på konsoller. Jeg lurer på om det vil bli bedre med tiden? Man kan jo håpe det. Heldigvis kan mye av det slås av, noe som gjør at mindre kraftige systemer kan kjøre spillet, men det ser ikke på langt nær like bra ut. Belysningen er en stor del av det som får spillet til å se så flott ut i trailerne, og når den er borte ser det hele dessverre litt flatt ut.

Karakterene er også et punkt hvor jeg har noen ambivalente tanker. Internett har bestemt seg for at munnbevegelsene er dårlige, men jeg har ikke noe problem med det. Internett elsker å klage, men vi historielærere underviser i noe som heter kildekritikk, og jeg synes ikke det er noe stort problem. Det jeg synes er et problem, er at karakterene ser rare ut. Det finnes ingen hyggelige mennesker i Oblivion. Nesten alle ser ut som karikaturer og ser verre ut enn de gjorde i originalen Oblivion. Jeg tror det er fordi rynker og sånt ikke så ut som rynker da, og det gjør de nå, noe som fører til ekstremt stygge karakterer, selv når vi snakker om unge og rike mennesker i hovedstaden. Det er nesten som om Unreal har gjort alt for realistisk, og det liker jeg ikke. Det tar litt av sjarmen ut av spillet som jeg følte for originalen. Det kan være subjektivt og bare meg, men utviklerne kunne ha gjort det bedre her. De kunne ha gjort det med de mange teksturene, spesielt i hulene der du kunne se sømmen i bunnen av hulene der det var små trekanter som ikke hadde noen overflate. Det er litt slurvete.

Historien er den samme hvis du spiller den vanlige versjonen av spillet. Alle utvidelsene er inkludert, noe som er flott, og det er historisk sett den samme opplevelsen som mange sikkert har hatt om og om igjen i løpet av de nitten årene spillet har vært ute. Hvis du kjøper premiumversjonen, får du noen ekstra oppdrag og noen hestepanser, noe som er ganske ironisk for de som vet det, men jeg er ikke sikker på om det er verdt de ekstra 10 euroene. Jeg synes fortsatt historien holder som den skal, og selv om det er flere oppdrag jeg kan fullføre på null komma niks fordi jeg kan dem utenat, er det fortsatt oppdrag som er kule å oppleve med den oppdaterte grafikken. Shivering Isles er også flott å se i den nye grafikken utvikleren har gitt spillet. Unreal 5 kler rett og slett den mer syrlige stilen i Sheogoraths domene bedre enn den kanskje gjør de idylliske landskapene i Cyrodiil.

Så alt i alt synes jeg Oblivion Remastered er en dyktig nyutgivelse av et legendarisk spill som vil bringe frem nostalgien i de fleste som har levd med historien og Martin Septims kamp mot Mehrunes Dagon i snart to tiår. Bethesda og Virtuos har beholdt atmosfæren og skjelettet fra det Oblivion var, og oppdatert det slik at det føles friskt. Oblivion er et produkt av sin tid, og jeg vet ikke om nye spillere vil kunne leve med det tullet og tafattheten som vi andre synes er sjarmerende i dag, men som en vakker og skinnende tidskapsel er Oblivion Remastered alt du kan ønske deg. Ikke mer og ikke mindre.