Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Medium

The Medium

Kieran mener Bloober Team har levert det første "må ha"-spillet til Xbox Series-konsollene.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Før Bloober Team skremte vettet av oss med fortellingen om en malers ferd inn i galskapen i Layers of Fear, hadde de faktisk vært opptatt med å legge grunnarbeidet for et annet psykologisk skrekkspill som måtte legges på is på grunn av det høye ambisjonsnivået. The Medium ble først kokt opp i 2012 med ideen om å utforske to virkeligheter samtidig. Selv om Bloober har utviklet noen gode psykologiske skrekkspill gjennom årenes løp er The Medium lett det med de høyest forventningene i forkant, ettersom det har blitt bygget fra bunnen av for Xbox Series og har noen store navn koblet til prosjektet, deriblant Silent Hill-komponisten Akira Yamaoka og den drevne stemmeskuespilleren Troy Baker. Så, lever det opp til forventningene?

The Medium plasserer deg i rollen som Marianne, en ung kvinne som har blitt velsignet (eller forbannet) med evnen til å erfare både de levendes og de dødes verden. Vi blir introdusert for henne i en prøvelsens stund hvor hun må hjelpe sin fosterfar med å vandre hen til åndenes verden. Etter denne hendelse mottar Marianne en telefon fra en fremmed ved navn Thomas, som hevder at han kan gi henne forklaringen for hennes mystiske krefter. Desperat etter svar drar Marianne for å finne den mystiske mannen, noe som fører henne til et falleferdig feriested fra kommunisttiden. Settingen fengsler meg umiddelbart med sine mange spørsmål. Hvem er den mystiske mannen? Hvordan kjenner han Marianne? Og hvorfor er hun den eneste med slike krefter?

Ettersom spillopplevelsen lener seg tungt på historien skal jeg ikke avsløre for mye her, men jeg vil si at dette er en av de mest engasjerende fortellingene jeg har opplevd i et skrekkspill. En ting som virkelig gjorde meg oppslukt var kvaliteten på stemmeskuespillet, ettersom alt ned til den minste og mest intrikate detalj (som å plukke opp et samleobjekt) er fremført med en utmerket standard. Særlig slår Troy Baker deg ned i støvlene med opptredenen sin i rollen som hovedfienden The Maw. Bakers stemme er nesten ugjenkjennelig her, og han gjør en glitrende jobb med å skape frykt med sine mange hånlige kommentarer mens du desperat forsøker å holde pusten for å passe på ikke å bli oppdaget.

Marianne er et medium, noe som gir deg muligheten til å utforske både de levendes og åndenes verden. Denne mekanikken er ikke en gimmick slik jeg var redd for til å begynne med, og dette skaper noen svært interessante gåter og noen utsøkte visuelle effekter. Det å spille The Medium på Xbox Series X er en av de få gangene jeg virkelig har fått følelsen av nestegenerasjon fra konsollen, ettersom noen av begivenhetene som utfolder seg ikke virker å være mulig å gjennomføre på eldre konsoller. Til tider viser spillet begge verdenene samtidig, nesten som når man spiller flerspiller på delt skjerm, og det er som om to forskjellige spill blir spilt samtidig siden hver verden har vidt forskjellig stil, fargetoner og detaljer i omgivelsene.

The Medium

Et vanlig problem jeg ofte støter på i skrekkspill er at gåtene ofte føles tvunget inn i spillet for å gi spilleren en pause fra de intense skrekksekvensene. I stedet for å måtte sysle med generiske oppgaver som å reparere en generator opplevde jeg gåtene i The Medium som organiske, hvor de ofte var knyttet til den større fortellingen. Når man går videre gjennom et område vil man finne veier som er sperret i de levendes verden, og man må da trenge dypere inn i de dødes verden for å finne løsningen. Dette er standardmalen for gåtene i spillet, men de er ofte blandet sammen på interessante måter. Noen ganger må Marianne dykke dypere kun i de dødes verden, noe som øker spenningsnivået fordi det å være der for lenge kan ta livet av henne.

I tillegg til de vanlige pussene som Bloober Team pleier å spille med tankene dine, finner vi også flere snike- og jaktsekvenser krydret utover spillet. Til tross for at snikesekvensene her er bygget opp med utmerket stemmeskuespill, opplevde jeg at de led av noen av de samme problemene som i Observer. Jeg opplevde aldri noen reell fare i disse sekvensene bortsett fra å bli revet i fillebiter hvis jeg feilet, og hvis jeg først feilet kunne jeg bare begynne igjen rett rundt hjørnet. De var dessuten veldig enkle, og så lenge jeg holdt pusten og snek meg fra dekke til dekke var det nesten alltid nok til å komme meg videre. Det hele ville vært mye mer intenst hvis The Maw var litt mer proaktiv og lette litt mer i området for å finne deg.

Noe jeg ikke var en fan av i The Medium er den tunge bruken av tankkontrollere og låste kameravinkler. Joda, jeg skjønner at dette er gjort med vilje for å gjenskape følelsen av klassiske skrekkspill som Resident Evil og Silent Hill, men ting føles bare ekstremt tungvint. Marianne beveger seg i et svært rolig tempo, noe som tapper deg for krefter når du må gå tilbake til et tidligere område og lete etter samleobjekter. Det å ikke ha fri kontroll over kameraet var også ubehagelig, og det er flere ganger jeg har gått rett forbi en trapp eller en gang fordi den befant seg rett utenfor synsvinkelen min takket være dårlig kameraplassering.

The Medium er et av de mest cinematiske og innovative skrekkspillene jeg har spilt per dags dato, og det er uten tvil det beste arbeidet fra utviklerne i Bloober Team. Å ferdes gjennom to separate verdener samtidig gir en unik tilnærming til gåter, og den nervepirrende fortellingen slapp aldri taket i meg gjennom hele spillopplevelsen. Xbox One var kanskje stusselig når det kom til eksklusive titler, men det er herlig å se at Xbox Series møter opp til festen med en ordentlig må-ha-tittel. Hvis du abonnerer på Xbox Game Pass, bør du gjøre deg selv en tjeneste og laste dette ned med det samme.

The MediumThe Medium
The Medium

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Dimensjonshopp-mekanikken føles unik, fengslende historie, føles som en ordentlig nestegenerasjonstittel.
-
Tankkontrollerne og de låste kameravinklene kan være tungvinte, snikesekvensene mangler utfordring.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.