The Mermaid Mask

Selv om det ikke er noe for alle, er det noe spesielt ved måten utvikleren SFB Games setter sammen sine «Detective Grimoire»-pek-og-klikk-spill på. Kombinasjonen av fargerike og særegne omgivelser, de karismatiske og hemmelighetsfulle karakterene, de geniale og ofte hjernevrengende gåtene, samt den ganske korte spilletiden, bidrar til å skape hyggelige og minneverdige eventyr. Slik var det i hvert fall i «Tangle Tower», så følger « The Mermaid Mask i samme spor?

Enkelt sagt er « The Mermaid Mask den beste utgaven av «Grimoire»-formelen. Den tredje utgivelsen i denne større serien er også den mest komplekse, den mest intrikat vevde og det mest engasjerende kapittelet til nå. Erfaringene og kunnskapene fra tidligere titler er videreført med stor effekt, noe som til slutt gir en opplevelse du ikke vil legge fra deg før du har oppdaget sannheten i hjertet av mysteriet.

Utgangspunktet for denne detektivhistorien er å oppklare drapet på en ubåtkaptein. Dette gjør i seg selv ting litt enklere, siden alle de åtte mistenkte befant seg om bord på ubåten på drapstidspunktet, noe som betyr at «muligheten» til å begå forbrytelsen allerede er oppfylt for alle de åtte karakterene. Dette gir deg, i rollen som detektiv Grimoire og følgesvennen Sally, muligheten til å lete etter bevis, snakke med og avhøre de mistenkte, og til slutt avdekke «metoden» og «motivet» bak forbrytelsen.

Den største utfordringen med å klare en slik bragd er at «Detective Grimoire»-spillene alle utspiller seg i en ganske surrealistisk verden, en verden der de vanlige naturlovene og fysikkens lover tradisjonelt sett ikke gjelder. Det jeg mener er at vi har å gjøre med en historie som involverer en ubåt hentet rett ut av dine villeste drømmer, pluss en eksentrisk og spesiell rollebesetning som spenner over tilhengere av mystiske kunster, skuespillere, forfattere, dypvannsdykkere, eksentriske illusjonister og ingeniører, og mer. Poenget er at det krever litt tid å sette seg inn i de mistenkte før du virkelig begynner å forstå hvem de er og hvordan de alle har havnet i nærheten av hverandre i ubåten Mortuga, som fartøyet kalles.

Det du kan trøste deg med, er at spillet spilles på samme måte som de tidligere kapitlene i serien og også som de fleste pek-og-klikk-eventyr. Du vandrer gjennom en rekke statiske og fantastisk tegnet rom i ubåten, og klikker på obskure og merkelige bakgrunnselementer for å se om det ligger noe mer bak dem. Ofte vil du støte på et spor du kan bruke til å gjøre observasjoner og knytte bånd mellom karakterene og forbrytelsen, og andre ganger vil du ganske enkelt bli underholdt av en vittig ordveksling mellom Grimoire og Sally. Uansett utfallet er det en liten godbit, ettersom den fullt innspilte og utmerket fremførte dialogen gjør det til en ren fornøyelse å utforske og tilbringe tid i ubåten.

I tillegg vil du av og til støte på et puslespill som må løses, og som ofte vil føre til et nytt spor. Selv om « The Mermaid Mask er et spill som krever ganske lite mekanisk innsats (noe som er helt naturlig for et pek-og-klikk-spill), er det her SFB virkelig viser hva de kan og setter spilleren på en skikkelig prøve. Ingen av gåtene føles i det minste litt like, og selv om mange kan løses ved ganske enkelt å ikke gruble for mye over problemet, vil det være øyeblikk der du blir helt forbløffet over løsningen. SFB har en kreativ måte å lede deg i riktig retning på uten å løse problemet for deg, ved å legge ut et spor av hint å følge – et system de bruker i fortellingen som helhet for å hjelpe deg når du ellers står fast og ikke vet hvem du skal snakke med eller hvilket rom du skal utforske videre for å finne et nytt nyttig spor. Selv om jeg mener at mangelen på spenning, særlig når man avhører mistenkte, kan føre til at spillet mangler innsats, er dette i selve gåtene en fantastisk løsning som sikrer at spilleren fortsatt får dopaminruset ved å løse utfordringen uten å bli stående fast for lenge.

Men ja, som jeg nevnte tidligere: Til tross for alt det « The Mermaid Mask gjør bra, er det største stridspunktet jeg har med dette spillet mangelen på risiko. Dette er ikke noe nytt og har vært vanlig i alle Grimoire-spillene, men jeg føler at muligheten til å gjøre feil og deretter måtte takle konsekvensene, kunne bidra sterkt til å få spilleren til å fokusere mer og være mer oppmerksom på hver eneste detalj. Slik det er nå, kan du nesten «mislykkes deg til suksess», noe som er en litt merkelig måte å behandle en detektivopplevelse på.

Når det er sagt, måten SFB setter sammen « The Mermaid Mask på, måten det intrikat vever sammen en fortelling på, og tilbyr minneverdige og givende gåter underveis – alt i et pek-og-klikk-format der enkelhet og slående grafikk står i forgrunnen – bidrar til et helhetsinntrykk som ganske enkelt kan være et av de fineste eksemplene på en moderne pek-og-klikk-opplevelse. Det har ikke de samme blindveiene man ofte støter på i et «Professor Layton»-spill, eller den mangelen på karisma og personlighet man finner i andre pek-og-klikk-spill der det ikke er innspilt og briljant fremført dialog. Dette spillet har noen få områder der det er rom for forbedring, men sett under ett er det en ganske fantastisk opplevelse der du vil nyte hvert minutt av den godt tempoet og ganske konsise historien.

Så ja, det er tydelig at årene med å lage «Detective Grimoire»-eventyr har lønnet seg for SFB Games, ettersom « The Mermaid Mask er den beste utførelsen av denne formelen. Det tredje kapittelet i sagaen er den dypeste og mest intrikat utformede delen hittil, og byr på en pek-og-klikk-historie du ikke vil legge fra deg. SFB er kanskje klar til å ta en pause fra Grimoire en liten stund nå som dette spillet har kommet, men egoistisk sett håper jeg de har flere ideer på lager, for disse titlene er så uanstrengt underholdende og enkle å ta fatt på at jeg allerede gleder meg til den neste.