The Rip

The Rip, en ny intens politithriller som først og fremst utmerker seg ved å bringe sammen den legendariske duoen Ben Affleck og Matt Damon side om side, får dessverre en heller dårlig start. Til tross for de beste intensjoner og et rimelig dedikert skuespillerensemble med åpenbart talent, føles det tafatt når vi introduseres for den intense situasjonen som utspiller seg blant Miamis ulike etterforskningsenheter, som alle er plaget av ekstrem korrupsjon og betjenter som i varierende grad samarbeider med kartellene.

En høytstående betjent, Velez, er blitt drept, og FBI holder derfor et ekstra godt øye med hennes enhet. Dette skaper mistillit mellom enhetens betjenter, spilt av Damon, Affleck, Steven Yeun, Teyana Taylor og Catalina Sandino Moreno, og splid mellom distriktets ulike avdelinger, men ting blir ikke bedre når lederen, Damons rollefigur Dane Dumars, får et anonymt tips om et stort illegalt kontantlager i et spesielt urolig område som heter Hialeah.

Det som følger er rundt halvannen time med relativt intens action i klassisk Sicario -stil, der et ulmende score, voksende mistillit mellom teammedlemmene og ytre press baner vei for en ganske effektiv thrilleroppbygging.

Filmens andre akt er spesielt godt gjennomført, både fordi hele akten foregår i det samme, tilsynelatende troverdige huset, som selvsagt skjuler mer enn først antatt, men også fordi filmen klarer å øke intensiteten og den nervepirrende spenningen uten å ty til pompøs action, akkurat slik Denis Villeneuve så mesterlig demonstrerte med Sicario for mange år siden.

Det er i avviket fra denne settingen og formelen at The Rip begynner å vakle litt, som i den mer eksplosive finalen, der regissør Joe Carnahan tydeligvis ikke helt vet hvordan han skal plassere eller bevege kameraet, og der luften går litt ut av ballongen.

Men takket være ganske velfungerende prestasjoner fra Affleck, Damon, Yeun og til dels Kyle Chandler som DEA-agenten Mateo "Matty" Nix, klarer The Rip å virke ganske feilfri det meste av tiden, og det er til og med et par "aha"-øyeblikk der plottet blir snudd på hodet og skaper overraskende god resonans.

Det er veldig, veldig tydelig at Carnahan og resten av crewet har sett direkte på Sicario, og The Rip har ikke på langt nær like mye finesse eller stil, spesielt ikke når ulmende intensitet erstattes av litt tankeløs action, men plottet, scenografien og ikke minst skuespillerprestasjonene sørger for at The Rip hever seg over andre typiske Netflix-filmer takket være godt gammeldags håndverk.