The Running Man

Jeg har lenge ment at en del av kinoens undergang den siste tiden skyldes mangelen på skikkelige storfilmer som man kan se utnytter formatet. Det er en tydelig mangel på ekstravagante epos som gir deg en grunn til å forlate hjemmets trygge rammer og sette deg i en fullsatt (eller oftere enn ikke helt tom) kinosal for å oppleve filmmagien en gang til. Det er ikke den eneste grunnen til at kinobesøket er på vei nedover, men det er utvilsomt en faktor. Det er med dette i bakhodet at jeg med stor glede kan si at du bør gå på kino for å se Edgar Wrights The Running Man.

Hvis det er få ting i år som har vekket interessen din eller gitt deg en grunn til ikke å vente fem uker med å se den hjemme, så er den rene og skjære bombastiske og eksplosive naturen til dette actionbragden en kandidat til å dra på kino og se den på det store lerretet. Denne filmen er morsom, gripende og full av over-the-top prestasjoner, og den er alt du kan håpe på fra actionsjangeren.

Denne moderne gjenfortellingen av regissør Edgar Wright bygger på Arnold Schwarzenegger-originalen, og har alt man kan ønske seg. Her er minneverdige karakterer portrettert av trollbindende skuespillere, her er vittig og smart humor som gjør narr av forbrukersamfunnet og leverer en satire over bedriftskulturen, og her er over-the-top actionsekvenser og -øyeblikk som er velkoreograferte og gjør deg desperat etter mer. Det er den klassiske actionformelen som gjenspeiles i denne filmen, og alt sammen blir til en berg-og-dal-bane-tur av spenning som du aldri vil se bort fra.

Første akt av The Running Man byr på noe av det beste actionfilmen har hatt å by på på lenge. Her er det hjerteskjærende og komplekse følelser å danse rundt, mens gripende action og humor er flettet inn slik at både nye seere og fans av originalen kan sette pris på det. Tempoet i den første halvdelen av filmen er utmerket, og gir deg aldri et øyeblikk til å puste eller slå deg til ro, noe som i stor grad skyldes de gode prestasjonene fra hovedrolleinnehaverne.

Glen Powell er en overbevisende og gripende hovedrolleinnehaver som "The Running Man" Ben Richards, et sint og ustabilt individ som er frustrert og rasende over korrupsjonen og ubalansen i den verden han lever i. Raseriet hans blir bare forsterket av bedriftsledere som Josh Brolins Dan Killian, den ansvarlige for The Running Man gameshowet og en forskrudd og avskyelig personlighet som drives av seertallene serien hans produserer. Match dette med en av Colman Domingos beste prestasjoner til dags dato som den eksentriske programlederen Bobby Thompson, Lee Pace som den ukuelige hovedjegeren Evan McCone, og Emilia Jones som en ung kvinne som blir innblandet i begivenhetene ved å være på feil sted til feil tid. Poenget er at skuespillerne aldri går glipp av noe, og det spiller ingen rolle hvem som er på skjermen, du vil bli imponert over prestasjonene deres.

Så ja, det er en ganske godt sammensatt actionopplevelse med visuelle kvalitetsopplevelser og kulisser, kombinert med minneverdige prestasjoner fra hovedrolleinnehaverne og til og med de mer sjeldne karakterene. Den er voldelig og spennende, overraskende og morsom, men det er også en film som lider av de samme laster som mange andre actionepos, nemlig at den rett og slett ikke klarer å holde det absurd høye tempoet den legger opp til i starten. Det er litt som et fyrverkeri på mange måter, der du følger raketten som stadig zoomer opp mot himmelen, for så å se eksplosjonens fnising og blending, og blir imponert av dens tilstedeværelse, før den sakte forsvinner. The Running Man er litt som dette, bortsett fra at akkurat når du tror at showet er over, har den et siste triks i ermet, et siste hurra som begeistrer og begeistrer. Det er en refleksjon av The Running Man game show i den forstand også, ettersom åpningen er elektrisk og gal, og så er det en roligere periode mens jegerne jakter på byttet sitt, alt før en eksplosiv finale der en konklusjon blir nådd. Ujevnt, kan man si, men kanskje samtidig et produkt av den uoppnåelige standarden.

Alt tatt i betraktning er The Running Man likevel en fantastisk actionfilm. I løpet av de drøyt to timene filmen varer, får du en spenningsfylt tur uten bremser som hele tiden forsøker å overraske og holde deg på kanten av stolen. Den hyller originalen samtidig som den går sine egne veier, og rollebesetningen og prestasjonene hver enkelt stjerne leverer er noe av det beste de har gjort til dags dato. Se den på det store lerretet og helst i IMAX, for scenene og actionsekvensene er gripende og spektakulære, og du vil ha mye moro av å se om Powells Richards kan stå distansen ut og slå "umulige" The Running Man.