The Séance of Blake Manor

Jeg elsker historier om hardkokte og superlogiske detektiver som kan løse mordgåter fordi ledetrådene taler til dem. Mine favoritter er Sherlock Holmes, Hercule Poirot og den mer moderne Columbo-serien. De setter virkelig fantasien i sving, og når jeg ser dem, tenker jeg ofte at det kan jeg også gjøre. Nå får jeg muligheten i The Séance of Blake Manor, der jeg må være både logisk og hardkokt. The Séance of Blake Manor er ute på Steam nå, og jeg skal se om du kan få tilfredsstilt detektivfetisjen din.

The Séance of Blake Manor utspiller seg i Irland i 1897, da detektiven Jim Ward mottar et brev der han blir bedt om å dra til Blake Manor for å etterforske Evelyn Deanes mystiske forsvinning. Han reiser over den smaragdgrønne øya til det avsidesliggende hotellet og ankommer klokken 23.00, etter at alle gjestene har gått til sengs. Du starter utenfor Blake Manor, hvor du først ser en dame som står foran hotellet. Men i det du går bort til henne, forvandler hun seg til fire ravner og flyr sin vei. Hun etterlater seg kappen sin, som du tar med deg inn på hotellet. Her møter du herr Varley, den dystre og mørke hotelldirektøren, som overhodet ikke virker interessert eller glad for at du har kommet. Når du spør etter Evelyn Deane, skjønner du raskt at han lyver når han sier at hun har sjekket ut av hotellet.

Dette er bare det første av mange mysterier som The Séance of Blake Manor byr på i løpet av sin 18-20 timer lange historie. En fortelling fylt med så mange løgner og intriger at den får Ex on the Beach til å se ut som et program du ser hver søndag på aldershjemmet. Det kan til tider være vanskelig å følge med, for det er over tjue personer å snakke med, og i noen tilfeller beskytte og anklage. Det er faktisk en god idé å ta notater, bare for å holde styr på løgner og sannheter, og selvfølgelig alle ledetrådene du finner underveis.

Det er synd at spillet ikke har full stemmeskuespill, da omtrent halvparten av samtalene presenteres kun som tekst. Dessverre kan du heller ikke gjøre teksten større, noe som på en 4K-TV betyr at du ofte må sitte tett inntil skjermen. Hvis du har problemer med øynene, slik jeg har, er dette synd - men kanskje det bare er et problem for meg. Stemmeskuespillet er heller ikke i toppklasse, men det er brukbart og funksjonelt. Alt i alt er det en flott historie med sterke samtaler. Mysteriene er spennende, og løsningene åpner hele tiden opp for nye mysterier, noe som fungerer veldig bra.

The Séance of Blake Manor Spillet har noen kule, men også krevende mekanikker. Alt foregår på en tidtaker. Når du utforsker det store hotellet, må du hele tiden være klar over at alt du gjør koster tid. Bruker du for mye tid, havner du i en såkalt fail state, som i praksis betyr game over og en tur tilbake til ditt siste savegame. Derfor må du hele tiden vurdere hva du undersøker og hvem du snakker med. Dette kan du følge med på i dagboken din, der du lager hypoteser og prøver å løse gåtene som de mange gjestene stiller deg overfor.

Jeg klikket for eksempel på alt i foajeen da jeg ankom, slik man gjør i klassiske eventyrspill. Det endte med at jeg ikke klarte det, og jeg måtte gå tilbake til et tidligere punkt i spillet. Jeg bestemte meg for å starte kapittelet på nytt for å være mer sparsommelig med tiden. Klokken 23:42 løste jeg gåten, som jeg ikke vil røpe her, og ble deretter ført til hotellrommet mitt.

Her sovnet jeg, og i drømmene som fulgte, møtte jeg på en av gåtetypene som presenteres i spillet. Man skulle løse prikkoppgaver der man måtte trekke linjer mellom prikker uten at de krysset hverandre. Det var tre av dem før jeg kunne våkne. Jeg ser ikke helt relevansen av disse sekvensene, annet enn at de forlenger spilletiden. Gåtene er ganske enkle til å begynne med, men blir gradvis mer utfordrende. De dukker opp mellom hver dag, og det var ikke den delen av spillet jeg likte best.

Noe annet som kan føre til disse feiltilstandene, er visse farlige handlinger. For eksempel kan du kort tid etter ankomst til hotellet klatre opp en dørkarm, noe som ender med at du faller ned. Og så er det fail state city. Det minner om de gamle Sierra-spillene, som var fulle av denne typen feller. Jeg var ingen fan da, og jeg er ingen fan nå. Det føles som en straff for å være nysgjerrig, og det liker jeg ikke. Det kunne definitivt ha vært håndtert bedre.

Etter hvert som du kommer nærmere sannheten om Evelyn Deanes skjebne, samler du flere og flere ledetråder og snakker med de mange menneskene på hotellet. Sporene lagres i dagboken din, der du kan organisere dem i konklusjoner og hypoteser. Her beskriver du løgnene du har avdekket, og hvordan fysiske spor passer med forklaringene du har fått. Det åpner for nye muligheter for dialog, og det fungerer veldig bra. Man føler seg genuint smart når man etter lang tids etterforskning endelig får oversikt over hva som er sant og hva som er løgn. Dette er mekanikk som virkelig får deg til å føle deg som en ekte Sherlock Holmes.

Jeg kunne imidlertid ha klart meg uten de mange fellene som spillet legger i veien. Det hadde vært nok om det bare var når man gikk tom for tid at man mislyktes. Som det er, føles det igjen som en måte å forlenge spilletiden på.

Spillet har et flott grafisk utseende og føles som å bevege seg rundt i en levende tegneserie. Måten karakterene presenteres på er også ganske sjarmerende. Det er mye lek med lys og skygge, og det er mange overnaturlige ting som foregår på hotellet. I løpet av de første minuttene ser man damen utenfor og et raskt glimt av et glødende skjelett. Hotellet skjuler tydeligvis hemmeligheter som det helst vil holde for seg selv. Atmosfæren er i toppklasse, og musikken vet nøyaktig når den skal settes inn for maksimal effekt.

Vil jeg anbefale The Séance of Blake Manor? Ja, det vil jeg. Det er et lite spill laget av et studio med begrensede ressurser, men de har gjort en veldig god jobb med de verktøyene de har til rådighet. Jeg hadde sittet på kanten av stolen hvis det ikke hadde vært for de mange fail-statene, som føles unødvendige og som utfylling. Men hvis du har en liten detektiv i deg, er dette svaret på drømmene dine. Og hvem har vel ikke drømt om å være en hardkokt detektiv - bare en gang i blant?