Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
The Silent Age

The Silent Age

The Silent Age utspiller seg teknisk sett for tre år siden, og i denne alternative utgaven av år 2012 har ikke ting gått særlig bra for planeten vår. Vi har satt karakter...

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Jeg har reist i tiden. Da jeg var på en groovy vaskejobb hos et teknologifirma på 70-tallet ble jeg dratt tre tiår inn i framtiden, og kastet inn i 2012. Og der var det... stille. Menneskeheten har trukket sin siste pust, og etterlatt kloden til seg selv. Hva har egentlig skjedd? Hvordan kommer vi oss vekk herfra? Og finnes det noen mulighet til å stoppe katastrofen før den skjer?

The Silent Age har tidligere blitt lansert som episoder til en rekke mobile plattformer, og har nå endelig kommet til PC. Det er et klassisk pek-og-klikk-spill hvor vi løser oppgaver ved å plukke opp gjenstander og bruke disse til å åpne nye veier eller få spesifikke ting til å skje i spillverdenen.

Tidsreiser er sentralt i The Silent Age, både i historien og som spillmekanikk. Tidlig i spillets gang får vi en liten dings som på et øyeblikk sender oss fra 1972 og 2012 - eller tilbake igjen. Dette gir grunnlag for interessante oppgaveløsning, hvor valgene våre i fortiden påvirker framtiden. Har en plante vokst seg gigantisk i 2012, og sperrer veien? Hell litt tapetlim i blomsterpotten, så vokser den seg aldri stor.

The Silent AgeThe Silent Age

Oppgavene er bare halvveis gode. På PC får vi et ekstra hjelpemiddel i at musepekeren blir om til en sirkel når den ligger over noe som vi kan klikke på. I praksis kan vi da bare lete på hver skjerm etter områder hvor pekeren blir rund, og så klikke på dem i tur. Etterpå kan vi prøve oss fram på samme måten med alle gjenstandene vi har samlet. Oppgavene blir da bare noe som bremser oss på veien for å finne ut mer av historien, og for å finne ut hvorfor alt er så stille - hvorfor alle er døde?

Menneskehetens ende er annerledes i The Silent Age. Her er ikke Fallout-seriens mørke postapokalytiske humor, eller The Last of Us' storslåtte historie om menneskene som overlever apokalypsen. Her er det bare stille. Dødsens stille. Som om noen skrudde av en bryter, og alt liv bare forsvant på et øyeblikk. Og det øyeblikket ser ut til å ha oppstått bare timer etter at vi startet vår reise til framtiden.

Det er derfor en stemning her som vanskelig lar seg beskrive. Det er fascinerende, samtidig som det føles tomt. Spillet gjør et stort nummer av å påpeke hvor ubetydelig karakteren vi spiller er, samtidig som det kaster oss ut i en historie hvor menneskehetens skjebne ligger på våre skuldre.

Denne stemningen støttes nå ytterligere av at PC-versjonen har fått stemmeskuespill for all dialog. Dette er for det meste godt, men hemmes av og til av at manus glipper. Når karakterene plutselig utbasunerer noe helt banalt er det nå vanskeligere å overse det.

Visuelt sett har spillet taklet overgangen fra nettbrett til PC-skjermen godt, og det ser like nydelig ut i stort format. Det som derimot virkelig trekker spillet opp er lydbildet - postapokalyptiske toner og lyder ligger som et teppe i bakgrunnen og hever spillopplevelsen flere hakk.

The Silent Age

Følelsen jeg sitter med kan minne litt om den jeg hadde etter jeg spilte igjennom The Longest Journey og Drømmefall første gangen - selv om vi sammen hadde reddet to verdener var det ingen belønning for karakterene jeg spilte. De hadde fått ta del i fantastiske reiser, men samtidig mistet alt fra sine gamle liv. Og belønningen? Å være fanget i en fremmed verden langt fra familie og venner. Ingen hornmusikk, ingen medaljer, ingen klapp på skulderen - bare stillhet. Historiefortelling på et nivå som dataspill sjeldent når opp til.

Skaperen av The Longest Journey og Drømmefall, Ragnar Tørnquist, er fremdeles den ubestridte mesteren av historiefortelling i dataspillmediet. The Silent Age roter for mye med dialogene og karakterutviklingen for å nå helt opp dit, og historien inneholder noen tidsparadokser som føles lite troverdig.

Likevel er The Silent Age et spill og en historie som er verdt å få med seg. Spillmessig har det noen interessante ideer rund det å bruke tid som et element i oppgavene, men det blir hverken interessant eller utfordrende nok til å bli underholdende. The Silent Age spiller man derimot for følelsen det eventyret gir deg. Følelsen av stillhet...

The Silent Age
The Silent AgeThe Silent AgeThe Silent Age
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
God historie, fint stemmeskuespill. godt lydbilde, følelsen man sitter igjen med etterpå
-
Ganske kort spill, manus glipper til tider, kjedelige oppgaver
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene