The Talos Principle 2

Innbydende utsikter, flotte gåter, religiøse fundamentalister og filosofiske debatter møter meg i de første timene av The Talos Principle 2. Det første som slår meg i oppfølgeren til det fantastiske puslespillet fra 2014, er ikke gåtene, men historiefortellingen. Jeg står i en digital verden og hører en dempet stemme som veileder meg. Det føles trygt, og du vet at du vil finne veien videre. Denne gangen er filosofi, vitenskap og religion en mye større del av opplevelsen. De er de tre fundamentene for hele opplevelsen, på samme måte som de tre begrepene i treenigheten henger sammen. Nesten i hver eneste interaksjon, enten det er en samtale med andre selvbevisste roboter eller maskiner, er det alltid et spennende spørsmål å gruble over. Dette er vanligvis spørsmål som menneskeheten har forsøkt å finne svar på i flere tusen år.

Når du våkner opp som Citizen Thousand er du en nøkkelperson i det nye Jerusalems fremtid og til og med i dagens sladder. Den ramponerte byen ruver og er et syn for øyet. Robotene har bygget opp en sivilisasjon av asken etter menneskehetens kollaps og prøver å unngå å gjøre samme feil. I dette universet har menneskeheten overforbrukt jordens ressurser, overopphetet planeten og sluppet løs et dødelig virus. En mystisk skikkelse ved navn Prometheus (titanen som stjal ilden fra Zevs og ga den til menneskene) dukker opp i en tordnende grå sky og inviterer innbyggerne til å følge ham til et mystisk øylandskap.

Robotene forteller deg tidlig at de er skapt av menneskene, og at de derfor ser på seg selv som ekte mennesker. Vår hovedperson og resten av rollebesetningen prøver hele tiden å finne sin plass i denne virkeligheten. Samtidig bygger det seg opp sprekker mellom eldre og yngre maskiner. De som kom først, deler ikke nødvendigvis det verdensbildet og de målene som borgermesteren forsøker å etablere for innbyggernes fremtid. Som hos mennesker dannes det leirer og grupperinger. Blant de kunstig intelligente robotene ser vi splittelser. Religiøse doktriner kolliderer med både vitenskapelige og filosofiske tilnærminger. Noen ganger føles det mer som en intellektuell utveksling av ideer enn et spill.

De eldste maskinene blir sett på som kloke og autoritative. De har blitt veiledet av den første maskinen og møtt mennesker. De får meg til å tenke på Jesus og disiplene hans. Uten å avsløre noe som helst får den førstefødte status som profet. Hans budskap og lære danner grunnlaget for byens innbyggere. Det er mye teologi (i den gamle betydningen av ordet) og religiøs symbolikk vevd inn i de filosofiske og vitenskapelige problemstillingene som tittelen berører. Jeg tror dette er en av dens største styrker. Samtidig lurer jeg på om oppgaven med å stable bokser for å nå en knapp har noe til felles med resten av eventyret. Det er ofte motsetninger i hvordan karakterene våre ser på verden og hva vi gjør. Som spillere blir vi ofte utfordret til å tenke på om det finnes flere måter å se på komplekse problemstillinger på. Det er veldig gøy å se hvordan rollefigurene du møter, også blir utfordret i sitt verdensbilde og hvordan de kan endre sitt eget over tid.

Talos-prinsippet er ikke bare et navn, men noe som gjennomsyrer hele eventyret. Straton av Strageira er en fiktiv gresk filosof som diskuterer hva livet egentlig er sammen med maskinen han kaller Talos. Vi støter også på databaser der navn som Hobbes, G.K. Chesterton og Alfred, Lord Tennyson nevnes. Croteam klarer hele tiden å stille store og vanskelige spørsmål ved hjelp av etablert og fiktiv kultur, vitenskap, filosofi og religion. Det beste er at du ikke trenger å ha noe svar. Du får imidlertid reaksjoner fra verden rundt deg avhengig av hva du sier til andre karakterer. Det er imponerende å balansere gåter med gitte svar og filosofiske spørsmål på denne måten. Å bruke denne dikotomien mellom løsninger på alle gåter og åpne spørsmål uten svar i dialogen som grunnlag for spilldesign er litt uvanlig. Resultatet er at The Talos Principle 2 gir deg litt mer å tygge på og gruble over selv etter at rulleteksten har rullet.

Jeg følte at musikken bidro til følelsen av å være en del av noe større. Den harmonerer med temaet og fanger opp mystikken. Flere av stykkene er både kraftfulle og vakre. Det er musikk jeg kan høre på når jeg holder på med noe annet. Jeg må også gi litt ros til lyddesigneren. Selv om lydene ikke overvelder deg, høres alt bra ut. Et godt eksempel på dette er at lydmiksen, for eksempel volumet på stemmer og omgivelser, alltid ligger på et perfekt lydnivå. Ingenting høres ut som om det hører hjemme et annet sted. Skulle du ha problemer med noe, kan du justere mange lydalternativer for å tilpasse opplevelsen. Når både musikk og andre lyder flettes sammen, fungerer estetikken fantastisk godt.

Teknisk og grafisk ser det veldig bra ut i forhold til hva det er. Miljøene er vakre og fulle av detaljer. Verdenene du besøker, føles omfattende og ser virkelig flotte ut. Det kan ikke måle seg med årets store høybudsjettspill, men det nærmer seg. Belysningen er riktignok begrenset i hvert område (ingen periode mellom dag og natt). Dette resulterer i det jeg oppfatter som veldig håndlagde områder. Uansett hvor jeg stopper opp og ser på teksturene, ser det flott ut. Det har krasjet et par ganger, og jeg har klart å låse meg fast i en vegg ved to anledninger. Bortsett fra det har tittelen fungert bra. Jeg savner en manuell lagringsfunksjon. Å lagre bare når du går ut, innebærer en viss risiko hvis du setter deg fast i en vegg og går ut. Tilbakestillingsknappen for gåtene har ikke alltid fungert.

Spørsmålet du kanskje stiller deg selv er hva jeg gjør som spiller. Det er et spørsmål jeg har tenkt på lenge. Oppsettet er ganske enkelt. Du kan gå, hoppe og løpe. Du kan snakke med figurer og velge svaralternativer. Du har også en app for sosiale medier der du kan samhandle med andre beboere. Den tredje komponenten er at du, akkurat som i forgjengeren, går inn i små avgrensede soner og løser gåter. Oppgavene er strukturert slik at du må løse åtte av dem for å komme videre i historien. Du står fritt til å løse disse og flere skjulte motstykker i den rekkefølgen du vil. Gåtene i seg selv inneholder sine egne unike interaksjoner med gadgets. Det kan dreie seg om å stenge ned energifelt, åpne hull i veggen eller la deg ta over kroppene til kloner. Vanskelighetsgraden kan være litt ujevn, men jeg har sjelden brukt mer enn 25 minutter på en gåte. Jeg liker variasjonen i disse, og jeg har hatt mye moro med å løse problemene jeg har blitt stilt overfor.

Summen av mine meninger om The Talos Principle II er at du kan kjøpe det uten den minste bekymring. Det er en klar forbedring av et av mine favorittspill fra 2014 på akkurat alle måter. Du får strålende musikk, akseptabelt stemmeskuespill, fin grafikk, godt gjennomførte innslag av filosofi, vitenskap og religiøse problemstillinger. Du får et godt utvalg av gåter med både enkle og vanskelige problemer å løse. Du forventes også å forholde deg til mer komplekse og åpne spørsmål. Hvert argument du kommer med, blir som regel møtt av andre. Jeg elsker også sammenstøtene mellom karakterene, både ideologisk og på andre måter. Hvis du tilfeldigvis liker antikkens Hellas, er det også noen morsomme elementer knyttet til det. Noen ikoniske figurer fra den første tittelen vender tilbake. Til syvende og sist er det et veldig underholdende produkt og en av flere favoritter i 2023. Det er en nisjeopplevelse, men hvis du liker å gruble over spørsmål som vår rolle i universet eller hva en sjel kan bety for en selvbevisst maskin, har du sannsynligvis funnet et av årets mest interessante spill.