Thunder Ray

Det finnes spillserier som har havnet nederst i fryseren hos utviklere og blir liggende der. Hos Capcom finner vi rollespillet Breath of Fire, Sony har vaskebjørnen Sly Cooper, og Nintendo har F-Zero (nei, det nye Battle Royale-spillet teller ikke). Men Nintendo har også en annen klassisk spillserie som de ser ut til å ha glemt, nemlig Punch-Out!!! der det siste spillet ble utgitt til Wii for 14 år siden i form av Doc Louis's Punch-Out!!!. Det ble også bare utgitt som WiiWare i Nord-Amerika. Og for å være helt ærlig er det ikke mange andre som har våget å plukke opp den utrangerte sjangerhansken. Ikke før nå.

Indie-studioet Purple Tree fra Argentina, med ni personer på laget ifølge hjemmesiden deres, har tidligere laget Golazo! serien, men bestemte seg for å se på hvordan de kunne gjenopplive denne typen boksespill. Resultatet er Thunder Ray, som passende nok også er navnet på hovedpersonen i spillet. Det er veldig tydelig at inspirasjonen er Punch-Out!!. Oppsettet er nøyaktig det samme. Vi ser kampen bak Thunder Ray ryggen og med ulike motstandere foran oss. Så gjelder det å lære seg mønstrene til de ulike sjefene og når de slår til. Det blir litt prøving og feiling på de høyere vanskelighetsgradene, for du kan ikke bare mase deg til seier. Hvis en fighter for eksempel begynner å angripe med høyre hånd, må du bøye deg i motsatt retning for å unngå slaget. Eller en annen bokser gir lydbaserte signaler om hva som kommer. Både vår egen bokser og motstanderne har en måler for gjenværende helse. Tøm den ved å utdele slag og sende motstanderen i gulvet. Den som treffer matten tre ganger, taper. Det meste er gjenkjennelig fra den gamle NES-klassikeren. Men det er da spillet kaster noen uventede ting inn i miksen.

Når alt kommer til alt, hvem vil vel bokse mot menneskeboksere når det finnes romvesener å banke opp? Thunder Ray begynner å bli lei av at det ikke finnes noe menneske som er i nærheten av hans ferdighetsnivå, og etter nok en kamp i åpningskampen, som fungerer som en instruksjonskamp for alle knappene og sånt, ser det ut til at bønnen hans blir hørt. Et lite romvesen kommer og kidnapper Ray ut i verdensrommet. Det er et grotesk stort monster, en heks, en skyggeaktig skikkelse som ser ut som noe fra en Disney-film (men med kniv), og andre interessante figurer. De har også forskjellige krefter som vi vanligvis ikke ser hos mennesker. Heksen skaper et lysskjold som må brytes før hun kan skades. En annen karakter kan forgifte oss, og en tredje kan forvirre oss ved å bytte om på styrespaken og knappene. Det er slike ting som hindrer spillet i å bli repetitivt, som er den grunnleggende formelen for å unnvike og slå uten å bevege seg rundt i ringen. Purple Tree har derfor også lagt inn ekstra bevegelser. Høyre og venstre på styrespaken er selvsagt retningen vi lener oss i for å unngå slag, men nedover gjør at noen slag mot hodet kan unngås, og oppover setter duken opp for å blokkere. Alle fire knappene brukes også på forskjellige måter. To brukes til å slå høyt, med venstre eller høyre hånd, mot hodet, mens de to andre brukes mot kroppen. Ved å holde inne LB eller RB på Xbox-kontrolleren (og tilsvarende på andre håndkontroller) er det mulig å lade opp til et ekstra hardt slag. Men det gjelder å være taktisk, for du må også følge med på innkommende slag. Etter hvert fylles en spesialangrepsmåler opp, og når den er full, kan du trykke på begge knappene samtidig for å få en stor kombinasjon.

Noe som er spesielt slående, er grafikken. Fargene skiller seg virkelig ut, og det føles som å lese en boksemanga eller se en anime. Bakgrunnen og karakterene har virkelig ... karakter. Med tanke på at motstanderne er romvesener, har man også klart å skape noen virkelig minneverdige kamper. Den nevnte skyggefiguren Lord Worw er min favoritt. Alle angrepene og bevegelsene flyter godt. Det er også noen virkelig blodige bilder innimellom, spesielt når enkelte figurer blir beseiret og eksploderer, slik at blod og innvoller flyr.

Spillet er bra for det det er, og hvis du var en fan av Punch-Out!!! i gamle dager, kan dette være noe å sjekke ut. Spesielt siden spillet er relativt billig. Det som trekker ned hele opplevelsen, er imidlertid spilletiden. Det finnes bare én spillmodus, og det er å spille historien mot åtte forskjellige figurer. Dette tar rundt 2,5 til 3 timer, avhengig av hvor raskt du klarer å fullføre kampene. Etter det er det eneste alternativet å gjøre alt på nytt.