Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Tokyo Mirage Sessions #FE

Tokyo Mirage Sessions #FE Encore

Spillet som forener Shin Megami Tensei- og Fire Emblem-serien får nå sitt da capo på Switch. Bli med en tur på innsiden av japansk idolkultur!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

For et par år siden skrev jeg artikkel her på Gamereactor ved navn Fem Wii U-spill som bør relanseres til Switch, hvor jeg listet opp fem spill fra Nintendos forrige hjemmekonsoll som burde få en ny mulighet på den langt mer populære Switch. Ett av spillene på lista var Tokyo Mirage Sessions #FE fra 2016, et crossoverspill hvor Shin Megami Tensei-serien fra Atlus møter Nintendos klassiske strategiserie Fire Emblem. Jeg har mine tvil om noen på Nintendos hovedkontor i Kyoto leser norsk, men det kan i det minste se ut som at flere hoder har tenkt samme tanke, for nå er Tokyo Mirage Sessions #FE Encore klar for å lokke til seg JRPG-publikummet på Switch.

Atlus har i løpet av forrige tiår levert underholdende og velskrevne spill som Persona 4 Golden, Catherine og Persona 5, hvor særlig sistnevnte lett kan konkurrere om plassen for beste japanske rollespill. Studioet har med andre ord en temmelig god merittliste å skimte med. Det er imidlertid lite som minner om den samme kvaliteten i Tokyo Mirage Sessions #FE Encore, og spillet er ofte så middelmådig at man lurer på om dette virkelig er utviklet av samme studio.
Hovedfokuset i spillet er den japanske idolkulturen, som er temmelig annerledes fra Idol slik vi kjenner det på TV her til lands. I Japan og andre østasiatiske land er idoler multitalenter som dukker opp i alt som måtte finnes av underholdning, enten det er TV, film, reklamer og ikke minst musikk. Bak idolene står et temmelig organisert og nøye gjennomtenkt apparat som vet akkurat hvilke knapper man skal trykke på for å generere mest mulig entusiasme og inntekt på idolene sine. Det er et underholdningsmaskineri som absolutt kan være fengende til tider, men som uten tvil har noen skyggesider.

Tokyo Mirage Sessions #FE

Mens Atlus ikke har gått av veien for å ta opp slike skyggesider i samfunnet tidligere, er Tokyo Mirage Sessions #FE Encore en så glattpolert hyllest til idolkulturen at spillet nærmest burde selges med en insulinsprøyte på kjøpet. Spillet og historien er så å si blottet for substans og dybde, og resultatet er et pastellfarget glansbilde av idolkulturen og Tokyo-bydelen Shibuya. Dette medfører at det som egentlig er et interessant grunnpremiss renner ut i sanden, og det er vanskelig å kjenne på engasjement over historie, setting og tematikk i løpet av de litt over tretti timene spillet krever av deg.

Dette er en annonse:

Du inntar rollen som Itsuki Aoi, som sammen med sin barndomsvenninne Tsubasa Oribe blir en del av Fortuna Entertainment, et idolselskap med en spesiell bakside. Fortunas ansatte er nemlig alle sammen såkalte Mirage Masters, som er i stand til å bruke skyggeskapninger kalt Mirage for å kjempe i en skyggeverden kalt Idolasphere. Mirage-skapningene livnærer seg på mennesker kreative talenter, som generer såkalt Performa-energi, noe som gjør at onde Mirage-krefter ofte går etter folk og steder hvor kreativiteten er sterkest. En Mirage Master med stort og variert talent vil derimot være i stand til å kanalisere enda mer Performa og bli enda sterkere i Idolasphere. Dermed må Itsuki, Tsubasa og de andre i Fortuna Entertainment pleie sine talenter så vel som kjempe mot onde skyggeskapninger.

Spillet blander den klassiske dungeon crawling-formelen fra Shin Megami Tensei-serien med gjesterollefigurer fra Fire Emblem-serien. Alle Mirage-vesenene som Itsuki og vennene hans allierer seg med stammer nemlig fra Fire Emblem-spill. Her kunne imidlertid Nintendo vært litt mer spandable (eller Atlus vært litt mer kreative). Alle Fire Emblem-figurene stammer utelukkende fra Fire Emblem: Awakening eller det aller første spillet i serien, også kjent som Fire Emblem: Shadow Dragon and the Blade of Light. Her kunne vi gjerne sett flere rollefigurer fra Fire Emblem-spill som Gamecube-klassikeren Path of Radiance eller Game Boy Advance-spillet fra 2004, og det hadde ikke skadet om nyversjonen til Switch inkluderte populære Fire Emblem-figurer fra tiden etter Wii U-originalen ble lansert i 2016. Det er alltid trivelig å få et gjensyn med rollefigurer fra Fire Emblem: Awakening, men det aller første Fire Emblem-spillet er for lenge siden overskygget av senere spill i serien (DS-versjonen Fire Emblem: Shadow Dragon fra 2008 var helt grei). Dette er synd, for de originale rollefigurene som hører til spillet er særdeles svake og platte, og fremstår mer som ufrivillige karikaturer enn personligheter man faktisk bryr seg om.

Tokyo Mirage Sessions #FE

Det er også verdt å merke seg at spillet er langt mer Shin Megami Tensei av natur enn det er Fire Emblem. Rollefigurene dine har styrker og svakheter betinget av hvilken klasse deres Mirage har, og spillet låner noen navn og referanser fra Fire Emblem-serien, men det er stort sett det hele. Dersom du hopper inn i spillet utelukkende på grunn av Fire Emblem-trekkplasteret, bør du ikke forvente deg altfor mye.

Dette er en annonse:

Arven fra Shin Megami Tensei er derimot lett å merke. Her får man et spill hvor store og komplekse skyggeverdener skal utforskes og monstre bekjempes. Kampene er turbaserte, men heldigvis inkluderer spillet denne gangen en funksjon som spoler opp tempoet i kampene. Etter hvert som rollefigurene dine lærer seg flere talenter og blir flinkere idoler, får de også sterkere angrep som kan aktiveres tilfeldig i løpet av kampene. De blir også i stand til å støtte hverandre dersom man treffer fiendens svake punkt, og å se angrep etter angrep koble sammen er unektelig tilfredsstillende. Kampsystemet og utforskingen er unektelig spillets sterkeste side, og dersom du går i påvente av Shin Megami Tensei V eller Persona 5 Royal kan dette absolutt være et spill som stilner kløen din mens du venter.

Tokyo Mirage Sessions #FE

Underveis i spillet må rollefigurene dine utfordre komfortsonene sine og prøve seg på nye underholdningsmedier, og gjennom sideoppdrag kan du gjøre dem enda sterkere. Mye av dette involverer selvfølgelig musikk, og selv om det er mye svada her kommer man ikke utenom at spillet av og til treffer med noen kule toner. Bakgrunnsmusikken man får servert i kamp og i skyggeverdenen er også god, selv om den aldri er i nærheten av verken de siste Persona-spillene eller Catherine.

Noe som heller ikke er i nærheten av kvaliteten man ellers forventer fra Atlus er designet. Her har noen i Atlus fått frie tøyler til å designe rollefigurer og kostymer etter eget ønske, hvor de ansvarlige har tatt alt man forbinder med japansk idolkultur og skrudd det opp til maks. Noen ganger treffer de, men for det aller meste blir designet i spillet bare flaut og latterlig. Dette blir ekstra tydelig når man ser de nye kostymene spillet inkluderer fra spill som Fire Emblem: Three Houses og Persona 5, som er vesentlig tøffere og mer stilige enn det kjernespillet har å by på.

Spillet stiller med et par nye antrekk, en ny musikkvideo og noen ekstra verdener å utforske (såkalte EX Dungeons), men for det meste er det Wii U-spillet og alle DLC-pakkene man får servert her. Wii U-veteraner kan imidlertid notere seg at spillets lastetider er vesentlig kortere, og det er faktisk imponerende hvor fort spillet går til tider rent teknisk sett. Dessverre har ikke grafikken fått den samme overhalingen, og uten en nødvendig oppgradering for Switch har ikke spillets grafikkmotor eldes særlig godt, til tross for at spillet bare er fire-fem år gammelt. Heller ikke denne gangen har spillet inkludert engelsk stemmeskuespill, noe som vil være et savn for enkelte spillere. Dermed er det lite totalt sett som rettferdiggjør et nytt kjøp dersom du allerede er godt kjent med Wii U-originalen.

Tokyo Mirage Sessions #FE

Tokyo Mirage Sessions #FE Encore er et spill som kan mette deg i noen timer dersom du har tid til overs i starten av 2020 og er sugen på et japansk rollespill. Det byr på noen timer med moro for den som liker utforsking, turbaserte kampsystem og som bare er generelt interessert i japansk idolkultur. Spillet er imidlertid langt ifra best i klassen, og årene som har gått siden spillet først ble lansert på Wii U har ikke gjort spillet vakrere, bedre eller mer underholdende. Kvaliteten og dybden man helst forbinder med Atlus-spill må man dessverre se langt etter her, og har man først gått til anskaffelse av en Switch er det langt bedre alternativ å få innenfor sjangeren.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Engasjerende kampsystem og utforsking, god musikk, korte lastetider og raskere kamper.
-
Svake rollefigurer, lite Fire Emblem-elementer, flaut design, utdatert grafikk uten særlige oppgraderinger, svak og intetsigende historie som aldri skaper engasjement, kun japanske stemmer.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content