Norsk
Gamereactor
forspill
Red Dead Redemption 2

Vi har fått en prøvesmak på Red Dead Redemption 2

Rockstar inviterte Gamereactor til å prøve deres episke western-spill på et luksuriøst hotell i København. Her forteller Magnus om sine opplevelser med spillet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Jeg besøkte Rockstars kontorer i London i 2014 og var blant de aller første som fikk se Grand Theft Auto V kjøre på en PlayStation 4. Både utviklerne og PR-folkene som var tilstede oste av selvtillit. Spillet hadde blitt lansert på PlayStation 3 og Xbox 360 et år i forveien, til fantastiske anmeldelser og skyhøye salgstall. Rockstars siste suksesshistorie hadde, selvfølgelig, satt sine spor på menneskene som hadde dedikert flere år av livet sitt foran PC-skjermen for å lage det neste kapitlet til en av underholdningsbransjens største giganter. De var fullt forberedt på å ta imot alle mulige spørsmål fra oss i pressen, men selv da kunne de ikke vite hvilket monster de var i ferd med å slippe løs på verden - et spill som ville selge 90 million utgaver i løpet av de neste fire årene, oh hvor stor suksess GTA Online kom til å få.

Men hvorfor dette tilbakeblikket, lurer du kanskje? Vel, forskjellen på det Rockstar stilte med for fire år siden, og det jeg fikk se på et luksushotell i København nå nylig, er stor. Nesten skremmende. Det var helt tydelig at Rockstar behandler lansering av Red Dead Redemption 2, som er satt til 26. oktober i år, som om det var et debutalbum.

Denne gangen var det spenning, og nervøsitet, i lufta, og utviklerne virket nærmest unnskyldende. Noen vil kanskje si at det er et faresignal at utvikleren mangler selvtilliten de hadde for bare noen få år siden, men slik må du ikke tolke det. Rockstar var kanskje ydmyke på tross av sin suksess med GTA V, men helt tydelig fast bestemt på å levere en opplevelse som er imponerende, banebrytende og uforglemmelig.

Dette er en annonse:

Etter nesten to timer med både øyne og hender på utviklerens neste western-epos, var det umulig å ikke respektere deres bidrag til moderne spilldesign. Jeg kan med hånden på hjertet melde at Red Dead Redemption 2 er en av de mest imponerende demoene jeg noensinne har fått oppleve.

Red Dead Redemption 2
Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2

Året er 1899 og den gamle vesten er på vei inn i historiebøkene. Det amerikanske landskap er i ferd med å omgjøres til industri, og grenselandene som en gang var harde og utilgivende, er blitt temmet av beboelse, lover og institusjoner som har fjernet faren, og til sist friheten, som en gang fikk spire fritt. Dette er dårlig nytt for Van der Linde-gjengen, som tviholder på det frie liv utenfor myndighetens rekkevidde, der man tar ting som det faller seg, selv om det tilhører noen andre.

Dette er en annonse:

Demonstrasjonen åpner overraskende nok med en gammel kjenning. En ung John Marston. Han er skadet, med blodige filler som dekker over ansiktet. Hans kone Abigail, og sønn Jack, entrer scenen, sammen med Dutch Van der Line og seriens nye hovedperson, Arthur Morgan. De har blitt jaget gjennom snødekte fjell av lovens lange arm, etter at et brekk i Blackwater gikk i vasken, der Marston ble skadet. Nå er togrøveri den eneste muligheten de har igjen.

Arthur, Dutch, og resten av gjengen, trår inn i salen og rir ut i den snøfylte villmarken. Kontrollen gis sømløst over til spilleren. Her begynner Rockstars sedvanlige ferd fra A-til-B, hvor figurene snakker med hverandre, og gir eksposisjon til spilleren. Noen vil kanskje påpeke at denne delen minner litt for mye om forgjengerne, men det byr på en god anledning til å puste inn den fantastiske, detaljrike verdenen. Hundrevis, om ikke tusenvis av arbeidstimer, har blitt lagt ned i de minste ting. Snøen slepes avgårde av hovene til hestene i det de stamper gjennom vinterlandskapet, og isen slår sprekker under beina deres, i det man krysser en liten elv.

I det banden starter turen ned fra fjellene, får man virkelig se hvor stor verdenen er. Et skue, ulikt noe i noe annet spill jeg kan huske, åpenbarer seg. Ikke bare er hele spillverdenen synlig herifra, men du kan se de små detaljene i avstanden også. Bekmørk røyk fra et oljefelt. Brilliante solstråler som spretter opp fra en elv nede i gressmarkene.

Red Dead Redemption 2
Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2

På vår ti minutters lange reise ned fjellskrenten blir det klart for meg at dette ikke bare er den største verdenen Rockstar har laget, men også den mest omfattende. Hver krok, hver centimeter, has blitt rørt av menneskehender. Den føles virkelig, også i liten skala.

Denne ideen om å lage verdener som både tar pusten fra deg med sin enorme skala, og som samtidig bærer så tydelig preg av godt håndtverk, er det som skiller Rockstars verdener fra resten. Red Dead Redemption 2 demonstrerer dette talentet uten nåde, og gir et inntrykk av et utviklerstudio som er på høyden av sine kreative evner.

Togrøveriet som følger gir oss mer av dette mesterlige håndtverket. Arthur får først i oppgave å rulle ut en sprengkabel fra togskinnene til en detonator. Etter at sprengningen går galt, må han heise en kamerat opp på toget. Plan B var nemlig å hoppe på de forbipasserende togvognene i det de dundrer forbi i høy hastighet. Disse små øyeblikkene kan virke trivielle hver for seg, men utgjør tilsammen et større bilde. Spillet vil at du skal føle at du er tilstede, og koblet til handlingene som utspiller seg på skjermen. Gjennom hele demonstrasjonen er det tydelig at dette er spillets overhengende mål. Dette detaljarbeidet er så tungt vektlagt, at man til og med kan spise stuing med flere trykk på høyre skulderknapp. Under oppdrag, kan du rote rundt i skap og kommoder, hente ut gjenstander, og putte dem i skulderbagen din. Du kan plukke opp brev og notater, lese dem og snu dem rundt for å undersøke om det finnes noen hemmeligheter på baksiden.

Red Dead Redemption 2
Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2

Selve togrøveriet involverer selvfølgelig også en god del vold, og ikke minst en ordentlig skuddveksling. Våpnene føles kraftige, responsive og realistiske, i større grad enn i noe annet Rockstar-spill. Når figuren må lade om og bytte våpen gjennom lengre, vellagde animasjoner, får du virkelig inntrykket av at du fyrer av en rifle fra den ville vesten. Det kan se likt ut på overflaten. Du sikter fortsatt med analog-spaken, du skyter fortsatt med høyre trigger, du kan fortsatt søke dekning bak gjenstander og pumpe fiender fulle av bly med Dead Eye-mekanismen. Men under overflaten har Rockstar finpusset og finpusset, slik at vi får de mest gjennomførte utgaven av spillmekanismene til nå.

I det man stopper toget, og skyter alle som har sagt seg villige til å dø for den dyrebare lasten til forretningsmagnaten Lividicus, slutter oppdraget og første del av demoen. Det var endelig duket for at jeg kunne ta fatt i kontrolleren. Vi ble pent spurt om å forlate rommet mens demoen ble gjort klar på ny. I det vi kom inn var de snødekte fjellene borte, og erstattet av et gressdekt prærielandskap. Til høyre, i det fjerne, kan man se Lividicus sine oljefelt, rett nord for Valentine, en av spillets mange byer. Foran meg strakte dalene seg milevis utover - et løfte om et enormt areal som ventet på å bli utforsket.

HQ

Jeg satt meg i salen, red inn i solnedgangen, og fikk fort følelsen av at hesteridningen var blitt forbedret. Hesten er blitt mer som en forlengelse av deg selv. I alle fall om du behandler den rett. Den stopper, øker og endrer hastigheten, og kan til og med bevege seg sidelengs etter spillerens behov. Det er mange underliggende mekanismer. Du bytter "gir" med X og L1-knappen, og hvis du holder firkant-knappen, vil hesten gå sidelengs i retningen du peker mot. Hvis du bygger et tett nok bånd til hesten, kan den til og med lære seg en slags håndbrekk-manøver. I tillegg kan den bære last, som våpen, helsedrikker og byggemateriale. Rockstar vil at du skal knytte et sterkt bånd til hesten din, og etter et par minutter, kunne jeg allerede føle at de var i ferd med å få viljen sin.

Jeg var på vei mot Valentine, men ikke før jeg hadde smelt noen rifleskudd i brystet på en uheldig hjort jeg møtte på veien. Jakt spiller en stor rolle i Red Dead Redemption 2, og man kan bruke dyrepelser til mye forskjellig. Man kan for eksempel selge dem til en lokal slakter, eller ta med dem tilbake til banden. Etter at hjorten var felt på groveste vis, løftet jeg den opp, og satt den på ryggen til min trofaste gamp. Sammen pekte vi nese og mule mot Valentine.

Red Dead Redemption 2
Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2

Valentine er en av de mange yrende byene i Red Dead Redemption 2, og selv om den ikke er den største, er den uten tvil et av de mest imponerende byområdene jeg kan huske å ha sett. Det finnes kanskje spill der ute som gir de ikkes-spillbare figurene gjøremål og rutiner, men ingen andre har våget seg så langt som dette. Folk husker deg, hilser, og samhandler med hverandre på uante vis. Byens våpensmed bemerker et slagsmål som skjedde for flere dager siden, mellom Arthur og en navnløs bølle, og de to snakker om saken. Langs hovedgata får man øye på noen kraftkarer som bygger et eller annet - de løfter tømmer, kutter det ned til planker og bygger en faktisk struktur foran øynene på spilleren. Annensteds, ser en kjøpmann til butikken sin og hilser på et par som rir forbi i en vogn. Red Dead Redemption 2 ønsker å møte deg, kjenne deg og la deg føle deg hjemme i sin verden.

Jeg tjorer fast hesten på et av flere mulige steder, og gjenvinner litt stamina som følge. Slakteren lar seg slettes ikke imponere av hjortefangsten min, og gir meg bare noen skarve dollar. Ingen stor premie, men nok til å kunne utforske resten av byen rundt meg. Bare i de få meterne rundt meg, var det mer å gjøre, og mer å utforske, enn i hele bydeler i Grand Theft Auto V.

Et besøk til våpensmeden bød på nye, dype muligheter til å tilpasse hver eneste våpen i arsenalet mitt. Ikke bare kan man rense våpnene sine, noe man bør gjøre for å forhindre feilavfyringer i kampens hete, men man kan velge hvilket materiale man vil ha på hver eneste bit av alt fra Smith & Wesson-revolvere til rifler. Overfor våpensmeden ligger et hotell, der Arthur kan søke ly, ta et bad eller nyte et godt måltid for å gjenvinne stamina og helse. Og selv her rører jeg bare ved overflaten! Du må sove, klippe skjegget, som gror naturlig over tid, og vedlikeholde både våpen og kropp, slik at du kan være ditt beste jeg. Alt dette kan virke malplassert i et Rockstar-spill, men det føltes ikke forstyrrende. Det gir simpelthen spilleren mulighet til å fordype seg i verdenen og historien på nye måter.

I det jeg trasker gjennom hovedgata, får jeg øye på en merkelig metalldør ved siden av byens legekontor. Jeg banker på, og oppfordrer hvem enn som finnes på innsiden til å vise seg. Etter en rask spørrerunde med beboerende, får jeg vite at doktoren i Valentine driver en ulovlig operasjon. Jeg trekker pistolen min på ham, og krever at han åpner bakrommet med metalldøren. Hans medskyldige lar seg ikke overtale, situasjonen eskalerer til full skuddveksling. Som en god lovløs, pumper jeg alle fire fulle av bly, og letter dem for tyvegodset deres. Her er det verdt å nevne en ny spillmekanikk, som også ble vist frem i den imponerende gameplay-traileren. Når man står overfor en figur kan man holde L2 for å velge mellom en rekke muligheter. Man kan velge å hilse, eller, som i dette tilfellet, konfrontere en doktor om hans ulovlige aktiviteter.

Red Dead Redemption 2
Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2Red Dead Redemption 2

Omsider kommer loven. De kommer ridende for å undersøke hva som forårsaket alt støyet. I Red Dead Redemption 2 antas det ikke umiddelbart at du er den skyldige. I stedet, får du muligheten til å snakke deg ut av en eventuell konfrontasjon, så fremt du ikke står med cowboyskjerf over munnen og en rykende revolver i hånden. Jeg prøver meg på en forklaring, men ingen kjøper forklaringen min på hvorfor jeg står midt i et hemmelig bakrom, omringet av lik. Jeg rømmer så fort som hesten kan bære meg og ser meg kun tilbake for å fyre av noen rifleskudd mot min forfølgere. Nå bærer det ut av byen og inn i villmarken. En dusør blir satt på hodet mitt, noe som vil påvirke mitt forhold til byfolket i Valentine, skulle jeg velge å ikke betale den. Butikker vil stenge når jeg går nedover hovedgaten, og folk vil flykte når de får øye på meg.

Jeg lar meg nok en gang imponere av håndtverket. Av hvordan klærne og våpnene til Arthur har blitt skitnet til av å søke dekning i gjørma, og til og med av hvordan hesten har mistet tillit til meg etter at den ble truffet i kampens hete.

Omsider er jeg tilbake ved leirbålet, og får endelig sjansen til å hilse på banden. Hvert medlem er en levende, pustende skikkelse, og det er ditt ansvar å beskytte dem på reisen. Hver g<ang du vender tilbake til leirbålet, hvor enn det måtte befinne seg for anledningen, har dine medsammensvorne nyheter å dele og historier å fortelle. Noe er knyttet til oppdrag, men noe er simpelthen eksposisjon, små doser fortellerkunst og innblikk i hva som gjør at Arthur Morgan tikker og går.

Red Dead Redemption 2
Red Dead Redemption 2

Her begynte dessuten den siste delen av demoen. Jeg holder L2-knappen og slår av en prat med en fiendtlig O'Driscoll-soldat som, etter litt overtaling og noen trusler om kastrering under den glovarme kniven til Bill Williamson, oppgir beliggenheten til O'Driscoll-lederens gjemmested. Jeg setter kursen til leiret deres, og begir meg dermed ut på et nytt oppdrag. "Trykk på berøringsflaten", foreslår en Rockstar-utvikler for meg, og vipps, så er jeg inne i en GTAV-aktig førstepersonsmodus. Hvis du likte å spille GTAV på denne måten, kan du glede deg over at du vil kunne spille på denne måten allerede på lanseringen, og at det tilsynelatende er noe Rockstar ønsker å tilby fremover. I tillegg, kan man skru på et cinematisk kamera, som er komplett med sorte striper på over- og undersiden av skjermen, samt episk musikk (det finnes hele 192 forskjellige lydspor!) og en autopilot som styrer hesten mens du lager western-film. Fans av Ennio Morricone får det ikke stort bedre enn dette.

Det er ikke alltid nødvendig med full fanfare. Ved starten av hvert oppdrag, får du mulighet til å velge et mindre støyende alternativ til pistoloppgjør. Du har kastekniver, en bue, og mange muligheter hvis du ønsker å snike deg til noen drap før fienden oppdager deg og kulene flyr. I begge de to hovedoppdragene i demoen hadde Arthur en følgesvenn, som ikke bare hjalp til med skytingen, men som også tok kommandoer fra spilleren. Arthur kunne, i et tilfelle, be Bill Wiliamson om å stikke en kniv i ryggen på en fiendtlig speider, slik at du får mer boltringsrom.

Etter et bomskudd med buen, var det duket for ny revolverkamp. Ved å bruke Dead Eye, noen forsiktig plasserte skudd, og litt god gammeldags R2-trykking fra hofta, klarte jeg å eliminere alle fiender i O'Driscoll leiren, og bringe den spillbare demoen til sin ende.

Red Dead Redemption 2 tok pusten fra meg. Det har et øye for detaljer som er helt makeløst. Spillet har tyngde, føles realistisk, og som noe man kan leve seg inn i. Rockstar flekser fortellerevnene sine, med et godt manus, gode skuespillerprestasjoner og fenomenal bruk av spillverdenen til å fortelle spillets historie. Min tid med demoen var kanskje kort, men den satt dype inntrykk. Jeg lot meg overraske av deres nyoppdagede jordnærhet, men den kler dem. De vet de er flinke, men er klare for å overbevise. De har nytt enormt suksess tidligere, men er klare til å toppe gamle bragder.

Dette var Rockstar sin visjon på galleriplass. Jeg dro hjem med en følelse av forbløffelse. Rockstar har gitt meg et tydelig bilde av hva de prøver på. Kanskje hadde jeg ikke vært like overbevist om hva vi har i vente hvis ikke jeg visste at de leverte varene hver gang, men dettte er Rockstar, og det gjør de bare.

HQ

Relaterte tekster



Loading next content