Vi har prøvespilt Steep

Rundt århundreskiftet begynte snowboardspillene å bli en ganske trøtt affære, og alt som kunne gjøres hadde til slutt blitt gjort. Vi ble ganske enkelt lei av å være "radical" eller "awesome". Prøv heller å se for deg at alt du vet om ekstremsport knyttet til snøkledde fjell kommer fra personlige erfaringer eller videoer med folk som setter livet på spill i jakten på lykkefølelsen. Det er denne stemningen Steep forsøker å sette, og jeg mener det er god grunn til å være nysgjerrig.

Etter noen timer der jeg har presset grensene mine i fjellsiden, deltatt i konkurranser eller bare pakket sekken og sjekket hva som er mulig, så tror jeg Steep har en god sjanse til å levere det spillet lover. Faktisk ser det ut til at potensialet er like stort som ambisjonene, men jeg har ikke spilt nok til å si om det holder i lengden.

Jeg synes kontrollen føles god, og oppsettet er riktig for denne typen spill. Bevegelsene overbeviser meg om at det stemmer enten jeg står på ski, snowboard, paraglider eller bruker wing-suit. Selv det å gå er gøy en liten stund der jeg tråkker meg opp gjennom snøen for å finne et utkikkspunkt.

Det er også verdt at det er enkelt og raskt å bytte mellom de ulike grenene, noe man gjør i et menyhjul som lar deg velge det du vil ha til enhver tid. Man er altså ikke bundet til et utvalg aktiviteter, men kan tilpasse seg etter forholdene og likevel få erfaringspoeng og bygge online-profilen.

Du kan spille Steep på seks ulike måter: Freestyler, Bone Collector, Pro Rider, Extreme Rider, Freerider og Explorer. Disse varierer fra å gjøre triks eller kjøre raskest, til ekstreme stunts og fri utforsking.

Fremfor alt gjør Steep en god jobb med å gi meg en følelse av å være på fjellet og kjenne på risikoen. Det å kjøre på ski og snowboard gjenskaper kompresjonen før hoppene, og etter at man har forlatt bakken er det enkelt å ta triks. Paragliding er kunsten å fly på luftstrømmer, og i spillet er jeg stadig fristet til å gli nærme fjellsiden for så å få mer fart og høyde etter å ha vært nær døden. Det var uansett wing-suiten som ble min favoritt. Med avsatser som skriker fare og bonuser for å fly nærme bakken, ga denne aktiviteten meg mest glede. Dessuten var det morsomt å se figuren falle med hodet først i snøen før han satte utfor de gangene jeg timet hoppet feil.

Jeg fikk et positivt inntrykk av flere aspekter ved Steep under prøvespillingen. Grafikken var god og verdenen levende, og kontrollene til de ulike sportene fungerer bra. Uansett hva du velger å gjøre, så samler du opp erfaringspoeng som igjen låser opp nytt utstyr. Ved å gjøre det hele til en sosial opplevelse kan spillet få litt forlenget levetid hos den enkelte, og jeg liker at det handler mest om å delta her. Man er ikke nødt til å være ekspert for å utvikle seg.

Du som liker å pløye gjennom spill kan gjøre det her også, men jeg anbefaler at du senker tempoet og nyte områdene. Det er fullt mulig å bli invitert av venner til steder du ikke har låst opp ennå, så la noen andre ta seg av poengjaget.

Det er for tidlig å si om Steep har det som trengs for å holde meg foran skjermen i dager, uker eller måneder. En ting som bekymrer meg er poengsystemet, for det er ikke gitt at du får samme betaling for det samme trikset til tross for at landingene var perfekte begge gangene. Det føles litt som om jeg belønnes etter en blanding av ferdigheter og flaks. Dette blir uansett tydeligere når betaen starter 18. november (10. november for de med tidlig tilgang).

Den ferdige versjonen av Steep slippes til PS4, PC og Xbox One 2. desember.