Medlemsinnlogging
På SDCCM tok den legendariske tegneserieskaperen imot Gamereactor med en dyp og innsiktsfull samtale der vi kom inn på temaer som helter og egoer, Marvel og DC, Star Wars, X-Men og tradisjonelle kontra moderne tegnere, med den nært forestående Amazing Spider-Man i søkelyset.
"Hei Gamereactor-venner, dette er min andre dag på San Diego Comic-Con i Málaga og jeg er her sammen med en av de store kunstnerne, Pepe Larraz. Tusen takk for at du ble med oss.
Dere lager, jobber, har sluppet, men ikke i Spania, den nye Spider-Man."
"Gratulerer med utgivelsen. Hva kan du fortelle meg om tilbakemeldingene så langt?
for de som har vært heldige nok, og i Spania er den rett rundt hjørnet, den kommer ut neste måned.
Ja, tusen takk for at jeg fikk komme. Det har vært flott, jeg mener, for meg, jeg kan fortelle deg min erfaring og så vil jeg fortelle deg om tilbakemeldingene. Min erfaring med Spider-Man er den vanskeligste serien på House of Ideas for meg. Spesielt for meg, fordi det er komplisert, ikke bare måten han beveger seg på, men også at du må ha veldig god kontroll på karakterens følelser. Det er veldig viktig at du får kontakt med Peter, så det er veldig viktig å være fokusert på den delen. Jeg mener, det er ikke problemene med Spider-Man, det er problemene til Peter, og så tar han med seg disse problemene inn i Spider-Man-livet sitt."
"Og jeg er så heldig å ha Joe Kelly til å skrive manuset, for Joe er fantastisk til å skrive denne typen manus. Jeg mener, det er manus med følelser som virkelig betyr noe, som berører deg på et dypt nivå, på et personlig nivå. Og det var det han gjorde i serien, i den første arcen. Jeg synes det er veldig vakker, med noen historier om Peter i en veldig ung alder. Og jeg tror du kommer til å like den."
"Jeg mener, jeg likte den kjempegodt. Den solgte ganske bra i USA, så anmeldelsene så langt har vært gode.
Og jeg tror folk liker den.
Hvor vil du si at vi kan finne ditt personlige varemerke, Pepe Larraz-stilen, i denne karakteren?
i disse nye bøkene?
Vel, jeg legger ikke så mye vekt på dette. Det er ikke et spørsmål for meg, det er ikke et spørsmål om ego, som, ok, jeg må sette mitt preg. Det er et spørsmål om hvordan jeg kan fortelle denne historien på best mulig måte."
"Hvordan kan jeg være i historiens tjeneste, eller si det slik? Så det er som om jeg må være fokusert på hvilken historie forteller vi, hva er det jeg skal fokusere på, hva er det viktigste jeg må formidle til leserne, slik at de ikke tar feil. Og hold egoet ditt i sjakk, slik at egoet ditt ikke kommer i veien av historien. Det er som om jeg må tegne dette gigantiske Spider-Man-panelet, fordi jeg lager Spider-Man så jeg kan selge opprinnelsen også. Nei, det er mer, vi forteller denne historien, fokuser på den historien, og få folk til å leve seg inn i den fortellingen, slik at de kan føle det vi vil at de skal føle når de leser dette."
"Det er kanskje et godt råd til superhelter også. Ikke la egoet overmanne deg.
Jeg tror ego er nødvendig for denne jobben.
Det er et uttrykk.
Det er noe som holder deg i gang. Det er bensinen din. Jeg mener, egoet, sulten, viljen til å vise kunsten din, for du er veldig utsatt i en jobb som dette. Det er det som holder deg i gang, men det kan ikke være slutten på det."
"Jeg mener, det er drivstoff, men det kan ikke være alt.
Apropos måter å jobbe på, hva kan du fortelle meg, for unge kunstnere, noen tips som du vil dele når det gjelder å være effektiv, å jobbe med tider, som er det mest gjentatte jeg snakker med kunstnere om.
Det er alltid et problem med tid. Det handler ikke bare om kreativitet, men også om å være effektiv, å kunne produsere i et jevnt tempo."
"Er det noe du vil fortelle dem?
Vel, du har helt rett i det du sier. Jeg mener, å lage tegneserier, ofte blir vi tiltrukket av det, kanskje på grunn av Instagram eller måten tegneserier presenteres på som en visuell form, vi er alltid tiltrukket av kunst.
Visuell kunst, fantastisk kunst, slike ting."
"Men tegneserier handler om det og ikke om det på samme tid. Det handler ikke bare om det.
Tegneserier er, du vet, det er den historien du kan fortelle så godt du kan på den tiden du har.
Og det er viktig, du vet, tiden du har, for tiden er budsjettet i tegneserier.
Når du jobber med et forlag, setter du budsjettet ditt, du setter sideprisen din, og det er budsjettet ditt."
"Men den tiden du har til å lage tegneserien, er det virkelige budsjettet.
Så det er ikke det samme å lage en tegneserie på fire uker som på åtte uker. Den kommer til å se helt annerledes ut.
Så det er dette du må gjøre. Det handler ikke om å være en stor kunstner.
Det handler om å levere historien, fortelle historien fra topp til bunn, prøve å fortelle hele historien."
"Det er veldig viktig for meg.
Hva er det som gjør at så mange spanske tegnere har kommet til Marvel og DC det siste tiåret?
Hva er det som er spesielt med dere?
Så det finnes et mørkt svar og et solfylt svar."
"Jeg vil ha begge deler.
Det mørke svaret er at markedet for tegneserier i Spania har vært ganske lavt en stund.
Akkurat nå har vi mange titler på gang, men det er veldig begrensede opplag.
Så det mørke svaret er at viljen til å spise hver dag ved å lage tegneserier gjør at vi ser på andre markeder og emigrerer til USA på jakt etter arbeid i tegneserier."
"Men det er også det vi har vokst opp med. Jeg mener, jeg har vokst opp med å lese X-Men.
Så jeg ville til Marvel for å lage X-Men. Så det var noe jeg virkelig ønsket å gjøre.
Det solfylte svaret er at vi er midt mellom alle andre markeder.
Vi har kanskje ikke et eget sterkt tegneseriemarked, men vi befinner oss midt i en tåke omgitt av sterke markeder."
"Vi har det amerikanske markedet på den ene siden, vi har mangamarkedet på den andre siden, det franske markedet, det italienske markedet.
Så vi har disse industriene rundt Spania, så vi blir påvirket av dem alle.
Så det er ikke den samme tegneserien hvis en amerikansk tegner hadde vokst opp og livnært seg på amerikanske tegneserier hele livet."
"Det kommer den til å gjøre.
Og en spansk artist kommer til å ha en annen type innflytelse.
Det franske markedet kommer til å gi oss bakgrunnene, historiefortellingen med den slags ting.
Ta med andre ting enn bare figurene, uttrykkene, bevegelsene og handlingen."
"Vi kommer til å ta med andre ting.
Og fra mangaen får vi følelsene, ikke bare den kinetiske kunsten, men også evnen til å fortelle historien litt mer plass, fokus på følelsene, fokus på å gi rom til karakterene.
Så jeg tror at de spanske kunstnerne, vi bringer alle disse tingene sammen."
"Så når vi drar til USA, har vi alt dette med oss.
Så det er veldig kult.
Fantastisk. Du har nevnt X-Men, hvis jeg ikke husker feil.
Du har gjort Marvel før, Spider-Man, andre Marvel-typer."
"Og du har også gjort litt Star Wars.
Så jeg ville at du skulle gi meg en liten sammenligning.
Hvordan det er å jobbe for Marvel og hvordan det er å jobbe med helt andre universer og fantasier enn Star Wars-universet.
Så, jeg vet ikke om du kan, jeg vet ikke hvordan du formidlet stilen din gjennom de forskjellige karakterene og heltene eller om det er noe fra settingen som fikk deg til å tenke annerledes eller spesielt."
"Det er et veldig, veldig godt spørsmål.
Jeg håper jeg har et veldig godt svar på det.
Jeg mener, du har helt rett.
Du kan ikke fortelle forskjellige historier på samme måte."
"Det gjør arbeidet ditt kjedelig for din del, og sannsynligvis vil det ikke være særlig, du vet, mangfoldig for leserne dine.
Så svaret er dessverre litt kjedelig fordi det er det samme.
Det er fokusert på historien du vil fortelle.
I Kanans tilfelle var det en bok om en veldig ung gutt som var alene i universet under Order 66."
"Så du må fokusere på hvor du skal fortelle historien.
Jeg vil at karakteren skal føle seg liten.
Jeg vil at han skal føle seg forlatt.
Jeg vil at karakteren ikke skal føle seg forsvarsløs."
"Han har noe å gå i gang med.
Han er ikke bare en fattig gutt.
Men når du lager superhelter, må du fortelle historien på en annen måte.
Jeg mener, historien har et annet tempo fra starten av, fra manuset."
"Og du må, det er det jeg kaller, jeg kaller det tegneseriens kode.
Jeg mener, det er den typen ting som leseren forventer å finne når han åpner denne typen bøker.
Det er som en sjanger eller noe sånt.
Det kan være som en sjanger."
"Du åpner en skrekkbok og bare, ja, det er som noe du forventer å finne.
Jeg mener, du åpner en skrekkbok, og du forventer ikke lyse farger, du vet, fulle figurer.
Du forventer nyanser og denne typen rammer, du vet, som rammer inn historien på en annen måte.
Så i en superhelttegneserie er det noe folk forventer, noe de forventer av deg, noe de forventer av kunsten."
"Du vet, som disse figurene.
Star Wars er litt annerledes.
I Star Wars må du være veldig bevisst på omgivelsene, på designen, for å gi den filmatiske ideen, for å formidle den filmatiske ideen, for det er jo en tegneserie, men du prøvde å få folk til å føle at det er en del av det universet, og at det er et filmatisk univers."
"Så du må ta med alt det.
Ja, ja, ja.
Som du ser, er det et veldig interessant svar.
Det gikk helt fint.
Det raske svaret ville ha vært: "Du har styrken, og det er forskjellen."
"Men det var ikke svaret.
Så, ok.
Marvel, Star Wars, DC.
Hvilken superhelt eller karakter vil du si passer deg fra DC-universet?
Vel, det er en stor, stor..."
"En som du elsker?
Ja, alle elsker Batman.
Ja, det er poenget.
Det er den åpenbare grunnen, fordi Batman er så formbar.
Jeg skulle gjerne gitt deg et superinteressant svar om Green Lantern, men jeg har ikke lest Green Lantern."
"Men jeg har lest noen Batman-historier som jeg liker veldig godt.
Jeg liker virkelig evnen til å ta figuren og plassere den i forskjellige tider, utenfor kontinuitet, i forskjellige prosesser.
Men det er alltid de samme temaene, men i forskjellige miljøer."
"Og utforskningen av karakteren er en karakter som du kan knuse mot hva du vil, at den kommer til å holde.
Det er dette jeg liker med Batman.
Jeg mener, alle setter sitt preg på Batman, og du kan kjenne igjen Batman i hver historie."
"Men det er ikke helt helt annerledes.
Så ja, jeg tror det er ganske formbart hvis det finnes.
Ja, det er det.
Jeg ville også spørre deg om samarbeidet med Hickman i House of X."
"Er det noe du vil dele om det arbeidet?
Vel, det forandret livet mitt for det første.
Så, ja, det var fantastisk.
Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre X-Men, helt siden starten."
"Og jeg hadde disse tre ideene.
Mine tre hovedmål da jeg begynte å jobbe med amerikanske tegneserier.
Jeg vil jobbe med Marvel fordi de har X-Men.
I Marvel vil jeg jobbe med X-Men og fortelle en god historie om X-Men."
"Og jeg leste Ultimates da jeg begynte å jobbe i Marvel.
Jeg var fascinert av Ultimates, så jeg tenkte: "Jeg vil jobbe med Mark Millar.
Så jeg lagde alle tre.
Så dette er ganske kult."
"Og når det gjelder X-Men, så var det for meg, du vet, serien du oppdager når du er tenåring.
Og den passer deg perfekt, for det er liksom de som ikke passer inn.
Du føler at alle føler at vi ikke passer inn i tenåringstiden.
Så for meg var det veldig viktig, du vet, følelsen av skolen, følelsen av fellesskapet de har."
"Du vet, de utstøtte som kommer sammen.
Tematisk sett passet den meg veldig godt.
Og jeg ville jobbe med X-Men.
Og plutselig, da de ga meg House of X, husker jeg at jeg var i New York etter Comic Con."
"Og de innkalte meg til et møte på kontoret.
Og du kan se på ansiktet til redaktøren min, Jordan White, at han var strålende fornøyd.
Som om vi gjør dette.
Og du kan se at det ikke er, ok, du kommer til å gjøre denne boken eller den andre boken som vi alltid gjør."
"Men det var så viktig.
Og han ga meg en bibliografi å lese.
Har du lest noe av Hickman?
Ok, les denne og denne og denne."
"Det var veldig kult.
For du kan se at fyren er veldig begeistret for prosjektet.
Og du vet at når en redaktør er så begeistret for noe som dette, så kommer det til å bli bra.
Men så leste jeg manuset."
"Og manuset var som, hva?
Det var så utrolig.
Og det var perfekt for meg, for jeg fikk tegne Extermination.
Det var en tidligere X-Men-hendelse med Ed Brisson."
"Han var forfatteren.
Så jeg fikk tegne skolen.
Og jeg fikk tegne alle de tingene fra X-Men jeg elsker.
Og så fikk jeg ødelegge alt."
"Og gjøre noe nytt, noe helt nytt.
Det var som et helt nytt grunnlag for alt.
Og vi måtte forestille oss den verdenen.
Hickman var veldig åpen om ideene."
"Han sa: "Ok, vi har mer eller mindre denne veien.
Men du kan ta med hva du vil.
Og han var veldig åpen for alle forslag.
Så Krakoas utseende, jeg føler at det virkelig er mitt."
"Han instruerte oss om hva han trengte.
Men han sa ikke engang at det skulle se slik ut.
Det kommer til å se sånn ut.
Så jeg kom med ideer hele tiden."
"Det var et veldig kreativt øyeblikk.
Og ja, det er vakkert.
Det eneste jeg angrer på, er at jeg designet øya og alt det der.
Og hvis du ser på arbeidet mitt i X-Men, mine X-Men, så er de aldri på øya."
"Så jeg designet et sted jeg ville bo på.
Og jeg fikk aldri tegnet det to ganger.
Jeg tegnet bare ett sted én gang.
Så jeg tenkte: "Ok, jeg bryr meg ikke."
"Tegn det for deg selv eller noe.
Ok, avslutning.
Du kommer opprinnelig fra skulptur, billedhuggeri.
Så dette er veldig interessant fordi, du vet, unge kunstnere, nye kunstnere, de er vanligvis ikke knyttet til billedkunst lenger."
"Og de er mer direkte relatert til moderne teknologi, grafisk design osv.
Hvordan vil du si at det har formet deg som kunstner?
Og tror du det er dårlig for tegneseriekunstnere å ikke være så beslektet med billedkunst lenger?
Vel, i dette tilfellet vil jeg gjøre det på to forskjellige måter."
"I mitt tilfelle kom jeg til tegneserier gjennom tegning.
Er alt i orden?
Så for meg er kunsten viktig.
Men jeg kjenner mange som ikke synes kunsten er så viktig."
"Det handler mer om historiene.
Det er som, ok, formidle meg en god historie, fortell meg en god historie, gi meg noe.
Og jeg bryr meg ikke om hvordan den er tegnet.
Det er ikke viktig for dem."
"Jeg mener, de er mer fokusert på historien og den gode historiefortellingen.
Jeg ser mange bøker som har en fantastisk historiefortelling, men ikke en veldig dydig tegning.
Jeg tenker for eksempel på Ducks av Kate Beaton, som har en fantastisk historie.
Men tegningen er ikke særlig dyktig."
"Jeg liker tegningen.
Jeg elsker den.
Men du kan ikke se den og si, ah, ok, ja, det er en grei tegning.
Eller Kagurabachi, jeg leser mangaen akkurat nå."
"Og tegningen er som, vel, ja, du vet.
Men det er en veldig rask tegning fordi den er veldig fokusert på historien.
Så for meg er det en veldig detaljert tegning.
Det jeg liker, er at jeg er mer som en illustratør som lager tegneserier noen ganger."
"Men jeg forstår at det ikke er det riktige svaret.
Det er ikke det rette svaret.
Så du kan komme til tegneserier gjennom kunst.
Og dette er viktig."
"Jeg tror du må få en sterk anatomisk kunst hvis du vil jobbe med superhelter.
Og det er bra, du vet, volumet ditt, nyansene og alt.
Men det er som mange andre ting i livet.
Det er som en brønn som du kan gå ned i så lenge du vil."
"Det er ingen ende på det.
Vi har snakket om effektivitet før.
Så du må kompensere.
Ja, akkurat.
Du må kompensere."
"Du må finne et sted hvor du er komfortabel nok og si: "Ok, jeg kan flytte.
Så du ser folk som Stuart Immonen, og du ser at han kan male hyperrealistiske ting.
Men for tegneserier stopper det på et tidspunkt.
Det er som om dette nivået av syntese fungerer for meg."
"For meg var skulpturen interessant.
Jeg pleide å, jeg kom til tegning gjennom modellering.
Jeg har alltid ønsket det, jeg var modell da jeg var liten.
Så ville jeg gjøre store ting."
"Så jeg hadde ikke nok plastilina, du vet, modelleringspasta.
Så da begynte jeg å tegne.
Kanskje jeg ikke kan modellere det.
Så jeg skal tegne det."
"Det blir billigere, og jeg kan sette, du vet, det er lett å lagre, du vet.
Så jeg begynte å gjøre ting.
Og så leste jeg tegneserier.
Det var som om jeg skulle begynne å fortelle historier for meg selv."
"Så jeg begynte å lage tegneserier på den måten.
Det var veldig intuitivt, som pum, pum, pum.
Men jeg tror ikke det er den eneste måten.
For meg er det viktig, den slags ting."
"Og de artistene jeg liker, de er fokusert på det.
Olivier Coipel, for eksempel.
Når man ser tegningen, tenker man: Jøss, supertalent.
Men det er andre mennesker som ikke er fokusert på den slags ting."
"Så de kommer gjennom design.
Du kan se Chris Ware gjennom design, slike ting.
Og det er, du vet, det er en av de beste.
Så, ja, det finnes ikke noe riktig svar i kunsten."
"Det er det som fungerer for deg.
Ja, det er det.
Dette intervjuet fungerte for meg.
Tusen takk for at du tok deg tid, Pepe."
