Medlemsinnlogging
Vi tar en prat med Randall Park og Kimiko Glenn, skuespillerne til Red og Teal i Among Us om deres overlevelsesstrategier.
"Hei Randall, hei Kimiko, jeg håper dere har det bra.
For å komme i gang, antar jeg, har Among Us vært godt kjent i spillmiljøet i ganske lang tid nå.
Var dere kjent med IP-en på noen måte før dere begynte?
Og hvis ikke, hva fikk dere til å hoppe på dette prosjektet?
Jeg hadde ikke det. Jeg hater å si det."
"Men det, jeg mener, med en gang, når du får materialet, er manuset så bra.
Det er så morsomt. Alle karakterene du umiddelbart knytter deg til, fordi de bare er så særegne og så godt skrevet.
Og jeg mener, tegningene er jo så morsomme for meg.
Ja, jeg heller ikke. Jeg var ikke kjent med det."
"Så snart jeg fant ut av det, slo jeg det opp og lærte hvor stort det var.
Og jeg ble også så fascinert av hvordan de skulle tilpasse det til en serie.
Og ja, som Kimiko sa, å lese manusene og lære om disse karakterene og hvordan, du vet, hvordan de utdypet hver karakter.
Og også å lære om hvem som ga stemme til noen av de andre karakterene."
"Det var virkelig sånn at jeg tenkte: «Å, herregud. Ja, jeg vil gjerne være en del av dette.» Og så, ja. Ja. Visste det ikke på forhånd, da.
Det er veldig nyttig å ha en så sterk rollebesetning.
Ja, ja. Men ikke vær redd, alle de andre er like."
"Ingen virker kjent, noe som er veldig gøy fordi det viser, tror jeg, styrken i skapelsen dere har gått for og fått til.
Og noe annet jeg tenkte på også, er at, som du sier, karakterene er veldig godt definert, men det føles som om de alle passer veldig godt til opptredenene dere gir.
Var det noe rom for en slags improvisasjon? For jeg antar at det ikke er noen munnbevegelser å følge med voiceoveren."
"Teoretisk sett var det bare å følge strømmen.
Ja, det var et stort spørsmål jeg hadde før jeg begynte: hvordan skal folk kunne knytte seg til disse karakterene når man ikke egentlig kan se dem uttrykke følelser?
Men så, når jeg så det, tenkte jeg: «Å, jøss, man kan virkelig føle hva disse karakterene går gjennom.» Og med svært lite ansiktsuttrykk klarte de å uttrykke så mye."
"Men, ja, vi fikk virkelig leke oss.
Og i animasjon får man ofte muligheten til å improvisere litt her og der.
Men, igjen, manusene var så gode at vi hadde et flott utgangspunkt å spille på.
Ja."
"Jeg tror at når det gjelder karakterene dine, føles det virkelig som om du bare virkelig legemliggjør dem.
Men jeg lurte på om dere befant dere i en lignende situasjon, tror dere at måten karakteren deres reagerer på, ville være hvordan dere ville prøve å overleve denne slags skrekkelandskapet?
Jeg antar, du vet, uten å røpe noe, men det virker som om alle har sine egne små strategier, noen gode, noen dårlige."
"Men jeg lurte bare på det.
Jeg vet ikke om jeg tror jeg ville handlet vitenskapelig, men jeg vet ikke om det er sånn man overlever noe.
Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om å bli til en vannpytt er strategien.
Men, ja, jeg tror jeg absolutt ville vært sånn, ah, det ville vært meg."
"Jeg ville vært like inkompetent som Red, men jeg ville nok ikke hatt det.
Jeg ville nok ikke ha den slags falske bravadoen som han har.
Jeg ville bare... jeg ville bare gjemme meg i et hjørne, skjønner du, med en gang.
Det er greit nok. Jeg tror jeg sannsynligvis kunne gjort en blanding av begge deler."
"Hva tror du, etter å ha sett det fra utsiden, hva tror du gir den spesielle vinklingen på krimgåten som Among Us gir?
Hva tror du gjør det så populært, og hvordan tror du det vil gjenspeiles i serien?
Hmm. Jeg vet ikke.
Jeg mener, jeg tror det som virkelig hjelper, er hvor øyeblikkelig du blir sugd inn i verdenen."
"Og noe av det som er bra med det, tror jeg, er at det er så enkelt.
Som at karakterene er virkelig dype og tredimensjonale, og at man umiddelbart vet hva de står for.
Men en del av det, tror jeg, er enkelheten i farger som grønt, oransje og gult.
Du vet, man kan liksom umiddelbart, veldig enkelt, bli kjent med karakterene veldig raskt."
"Og så er det liksom lett å følge med på hva som skjer, selv om alt går så fort.
Så jeg tror, jeg tror det er en del av det fine med det.
Ja. Ja. Ja. Enig. Jeg tror det er en enkelhet i det.
Og jeg mener, hele denne mordmysteriet, hvem-gjorde-det-aspektet ved det hele."
"Og jeg tror bare det er en så grunnleggende ting ved oss som mennesker.
Vi bare elsker det. Du vet, akkurat som vi elsker å løse gåter.
Og vi, vi elsker alle å se på folk som prøver å overleve, vet du, for jeg antar at det er det vi alle prøver å gjøre i livet.
Ja. Så det er veldig, det er bare en veldig enkel, underholdende, morsom reise som, ja, som vi er med på i serien."
"Og hvis hypotetisk, metaforisk, jeg skal ikke røpe noe, men hypotetisk sett, hvis du var heldig nok til å overleve dette, eller karakteren din, antar jeg, heldig nok til å overleve dette, ville du være med på å komme tilbake til en sesong to?
Jeg har snakket med henne og Dennis. Han sier han har en plan.
Jeg snakket med Elijah for litt siden, og de sa: «Ja, du vet, absolutt!» Så jeg tenkte: «Hvorfor ikke?» Det er et så gøy prosjekt. Hvorfor skulle jeg si nei?
Ja, hypotetisk sett. Ja, ja."
"Jeg tror det bare er ett siste, raskt spørsmål. Og hvis du var fanget ombord på skeld, ville du heller ha tryggheten ved å være en bedrager?
Eller faren ved å være en besetningsmedlem? Hvem ville du helst vært? Hvilken rolle ville du helst hatt?
Hypotetisk, selvfølgelig, uten å gi deg noen karakter-spoilers.
Jeg må innlede alt med det. Ja, jeg mener, jeg er en veldig dårlig løgner."
"Så jeg tror jeg tror det ikke ville gå bra hvis jeg var en bedrager.
Selvfølgelig tror jeg at jeg ville være mer... Jeg tror jeg ville være mer beskyttet. Men jeg tror jeg ville si: «Folkens, jeg gjorde det. Jeg er lei meg.» Jeg vet ikke. Jeg får dårlig samvittighet veldig lett, og det merkes. Ja.
Jeg tror ikke jeg... Jeg ville ikke ønsket å være på skeldet, punktum."
"Jeg bare... hele greia er veldig skremmende for meg som en bedrager, som en mannskapskamerat.
Det er bare... det er bare for mye stress, for mye stress.
Jeg vil heller være på en øy et sted. Ja, jeg skjønner det.
Kanskje det blir sesong to. Kanskje det blir en øy. Elsker det."
"Beklager, folkens, tror jeg. Tusen takk for tiden deres. Selvfølgelig.
Alex, takk. Hyggelig å snakke med deg."
